Av Erling Rantrud, prest i DELK-Sandefjord og Horten, gartner og kunstner.
En grønn tråd
Det går en grønn tråd gjennom Bibelen. Liv og vekst nærmest presser seg fram gjennom hele det bibelske narrativet. På første og siste blad i boken får vi presentert et tre. Vi leser om Livets tre som sto midt i Edens hage og som skal stå midt i det nye Jerusalem på en nyskapt jord, den gangen jord og himmel møtes atter en gang. Treet gav menneskene liv, og det skal gi menneskene liv igjen.
Jordnær Bibel
Det er bemerkelsesverdig hvor jordnær Bibelen ofte er. Jovisst møter vi bønn og mirakler, under og frelse, syner og ånd, men vi møter også hav og land, dyr og planter, trær og frukt, vann og ørken og virkelige mennesker i en virkelig virkelighet.
Mennesket på jorden
Og Herren Gud tok mennesket og satte det i hagen, på hans jord, for å dyrke og passe den. Men aller først skapte Gud det grønne som gror og dyrene som bor der. Det er disse vi er satt til å passe på. Og det kan se ut til at om menneskene samarbeider om å dyrke og passe hagen, vil det føre til at vi passer på hverandre i samme stund. For menneskene er tettere sammenvevd med skaperverket enn vi tenker på til vanlig. Det er tross alt det grønne på jorden som gir oss liv, og dermed livsgrunnlag for våre medmennesker. Gjennom å ta vare på skaperverket og våre medskapninger, gjør vi godt mot våre medmennesker. Jesus selv pekte på en naturlov som ikke er fysikk, men like fullt en lov: Mennesket samarbeider best og oppnår mest når vi elsker Gud og elsker våre medmennesker.
Og det grønne som Gud hadde planlagt for oss, blir goldt landskap og ørken under en brennende sol.
Grådigheten
Regnestykket er egentlig ikke så vanskelig. Jordens ressurser er tilgjengelige for oss. Gud har gitt oss både trær å høste, mark å dyrke, fisk i havet og mineraler i jorden. Alt dette kan vi bruke i vårt felles prosjekt om å dyrke og passe hagen. Gud er en Gud som gir. Men om vi høster uten å plante, fisker uten å tenke, spiser uten å være takknemlige, da ender vi opp med å ta for mye. Gud er en Gud som gir, og mennesket skal få, men mennesket tar for mye.
For det var grådighet som førte til at Adam og Eva spiste av den frukten de ikke skulle. De ville selv velge hva som var godt og hva som ondt. De ble ansvarlige for et brudd med Gud. Det rammet ikke bare dem, men alt det skapte ble rammet av Fallet.
Grådigheten fører til at vi ikke stoler på at vi har nok ressurser. Den fører til at vi selv vil velge hvor mye vi trenger. Og da graver vi for dypt. Vi fisker opp. Vi hugger bort. Bruker vi opp, blir det tomt. Tar vi for mye, blir det for lite til noen andre. Forurensing og klimautslipp ødelegger og herjer med balansen. Og det grønne som Gud hadde planlagt for oss, blir goldt landskap og ørken under en brennende sol.
Skaperverkets egenverdi
Mennesket måler både naturens og skapningers verdi i penger. Ser vi en ressurs bruker vi evnene våre utrolig kreativt til å finne ut hvordan vi kan høste mest mulig og bytte den inn i tall på en bankkonto. Men Gud måler ikke skaperverkets verdi i penger. Han har gitt det en egenverdi. Skaperverkets verdi er gitt av Gud i kraft av det er Guds eiendom og vilje at det skal være slik. Gud vil at humler skal fly og biller krype. Gud vil at klart, kaldt vann skal renne fritt i bekker og ikke i rør. Gud vil at beveren skal bygge og hvalen skal få synge. Gud måler ikke verdi i penger, den er målt i den glede han finner i å se at hans verk gror og utfolder seg.
Å plage med pinne
Jeg husker en hendelse fra jeg var omkring 13 år. Jeg var i et annet land med familien min. Hvor det var spiller ikke så stor rolle. Men vi var ved en sjø, og det rant en bekk ut i sjøen. Som for mange andre barn var jeg tiltrukket av bekken og lekte der mens jeg studerte småfiskene som pilte frem og tilbake. Og selv om jeg ikke satte ord på det da, så gledet jeg meg over det vakre Gud har skapt. Da så jeg en stor, tøff krabbe komme krypende frem mellom steinene. Jeg ble begeistret og ropte på min far og pekte. Men til min forundring ble han sint og ba meg være stille. Jeg løp bort for å spørre hva jeg hadde gjort galt. Men det tok ikke lang tid før jeg skjønte det. I det samme var det en gjeng med lokale barn, noen litt yngre og noen litt eldre enn meg, fra en annen kultur som løp bort til krabben. De ropte og lo. Stakk den med pinner. Rev av et og et bein. Kastet klørne langt bort, før de ble lei og lot den ligge.
Hvordan vi behandler dyr sier noe om oss som mennesker.
Menneskets verdi
Ordspråkene 12,10 sier: «Den rettferdige har omsorg for sin buskap, de urettferdige er uten hjertelag.»
Hvordan vi behandler dyr sier noe om oss som mennesker. Det finnes de som tenker at når det ikke finnes økonomisk gevinst, finnes det ingen verdi. Men Gud har gitt skaperverket og alt som lever her en egenverdi.
«Se på fuglene under himmelen! De sår ikke, de høster ikke og samler ikke i hus, men den Far dere har i himmelen, gir dem føde likevel. Er ikke dere mer verdt enn de?» – Matteus 6:26
Mennesker har høy verdi. Høyere verdi enn dyr og planter og trær. Men verdien vår er proporsjonal med alt annet. En tusenlapp har bare verdi så lenge et kronestykke tilregnes sin verdi. Tar vi bort skaperverkets egenverdi har vi ikke lenger noen referanse til menneskers verdi. Men dersom vi derimot setter en høy verdi på alt som lever, løfter vi samtidig menneskeverdet enda høyere.
Ved å ta vare på skaperverket, tar vi vare på hverandre.
Overforbruk
I vårt samfunn er et av våre hovedproblemer et voldsomt overforbruk. Svært lite av det vi på fint kaller bærekraftig er det. Vi produserer og høster rett og slett langt mer enn vi behøver. Nordmenn har 5 ganger så mange klesplagg som vi behøver til en hver tid. Samtidig kaster vi dem fem ganger så raskt som vi burde. Det betyr at vår grådighet gir oss 25 ganger flere klær enn vi behøver. Og vi vet at tekstilindustrien står for omkring 20 prosent av verdens klimagassutslipp, beslaglegger svære arealer hvor man heller kunne dyrket mat og forgifter elver og bekkeløp med farlige kjemikalier. For ikke å snakke om hvor lav lønn arbeidere må få for at klær skal være billige nok i Vesten. Det viser seg, men burde ikke overraske, at naturvern henger nøye sammen med både kampen mot klimaendringer, fattigdom og sykdom.
Vende tilbake
Vi må vende tilbake til å se på naturen med den barnlige gleden barna finner der. De fryder seg over marihøner på blomster. De gleder seg når de plukker sitt første, modne jordbær. For etter å ha smakt, plukker barnet et til, og gir det til vennen sin så hun også får smake. I det øyeblikket du blir glad i noe, får du også lyst til å ta vare på det. Det er mange ting mennesket trenger omvendelse fra. Vi trenger å vende om til Gud og vi trenger å vende om fra vårt overforbruk. Begge deler er mulig.
(…) DELK kan være stolte av (…) sin historie med et sunt fokus på og advarsel mot grådighet. «Gudsfrykt med nøysomhet er en stor vinning» ble det sagt. Og det ble levd ut også.
Noen å lære fra
Jeg er prest i DELK. Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn. Det er ikke alt med vår kirkes historie vi er stolte av. Mange har møtt en streng Gud i forkynnelsen. Men Gud gir ikke opp sitt med prosjekt med å åpenbare hvem han er for nye generasjoner, og mange har fått åpenbart Guds kjærlige skaperkraft i stedet. Men en ting DELK kan være stolte av, er sin historie med et sunt fokus på og advarsel mot grådighet. «Gudsfrykt med nøysomhet er en stor vinning» ble det sagt. Og det ble levd ut også. Man dyrket jorden og reparerte klær. Man unnet seg nok for lite av ting som var godt, og holdt seg litt for langt på siden av samfunnet, men man holdt seg nøkterne og takknemlige. Ideen om bærekraftig produksjon ikke var definert, men var det nok nettopp det mange holdt på med. I dag har pendelen snudd, men det er ikke for sent å vende tilbake til den gamle nøysomhetstanken. Det er ikke så vanskelig å leve litt enklere, litt mer kortreist og samtidig litt mer samfunnsbevisst. Vi kan og bør lære av det gode i vår historie.
En grønn Bibeltråd
Det går en grønn tråd gjennom Bibelen. Livets tre, det som gir oss liv, rammer inn hele historien. Gud sier flere steder at vi ikke skal høste for mye (5. mos 24,19-22). Gud sier til og med at vi skal ta vare på trærne selv i krig (5. mos 20,19). Eselet til Bileam lærer oss at vi ikke skal være ubarmhjertige mot dyrene. Salme 1 sier at vi er som trær plantet ved rennende vann som gir frukt i rett tid når vi hører hans ord.
Og midt i historien møter vi et annet slags tre. Jesus viser seg som Selve Livets Tre som gir oss liv gjennom hans død og oppstandelse. Jesus sier han har vann vi kan drikke. Han sier han har brød. Jesus sier: «Jeg er vintreet, dere er greinene. Den som blir i meg og jeg i ham, bærer mye frukt. For uten meg kan dere ingen ting gjøre.»
Johannes 15:5
Dyrke og passe vår egen hage
Hvis vi lærer oss å ta vare på skaperverket slik Gud vil ta vare på oss, vil det fremdeles finnes grønne enger hvor vi kan finne hvile. For selv om vi venter med et levende håp på at Gud skal gjøre allting nytt og gi oss en nyskapt jord, er det nå vi lever. Det er nå vi merker konsekvensene av vårt overforbruk i vær og vind og tørke og fattigdom. Vi kan ikke hindre lidelse, men vi kan lindre. Og vi kan starte med oss selv. Vi kan dyrke og passe vår egen hage. Der ser vi at små ødeleggelser kan få store konsekvenser. Men med små lure grep forvandles hagen til en produktiv oase full av liv. På den måten får vi kunnskap og vilje til å dyrke og passe hele jorden.
Å legge merke til det grønne
Legg merke til alt det grønne og jordnære når du leser Bibelen neste gang. Det er meningen at du skal løfte blikket opp fra siden og kjenne det igjen i det du ser utenfor deg selv. Der ser du korn som spirer på marken. Bekymringsløse fugler under himmelen. Små lam som hviler i grønne enger. Nybakt brød delt ut med varme hender. Gode frukter på gode trær. Den grønne tråden vikler seg gjennom fra begynnelse til slutt, fra Livets tre, til korsets tre, til åndens frukter og frem til en nyskapt himmel og nyskapt jord.
For løftet fra han som ble hengt på korsets tre gjelder hele hans skapning. Det venter en gjenopprettelse av alt det skapte.
«… for også det skapte skal bli frigjort fra slaveriet under forgjengeligheten og få den frihet som Guds barn skal eie i herligheten.»
Romerne 8:21
Siste kommentarer