Hvordan kan vi leve godt sammen selv om vi er uenige? I kirke og menighet eller i samfunnet. Og hvor går grensen for hvor mye uenighet vi kan tåle? – Er det mulig å holde sammen i fellesskap og relasjoner, til tross for store forskjeller?
I vår kom generalsekretær i Sveriges Kristne Råd, Sofia Camnerin, ut med boken «Stå ut med de andra – en bok om kärlek och enhet». Camnerin besøkte oss på Kirkens hus til temasamling med paneldiskusjon. (Link til video fra arrangementet nederst i artikkelen)
Tidlig i presentasjonen adresserer Camnerin det litt kommersielle ved tittelen.
– Men det er kanskje rett og slett sånn at av og til; at vi bare må forsøke å holde ut med hverandre.
En annen mulighet lanseres allerede på første side i boken og det med både letthet og alvor: Hvorfor ikke bare sparke dem ut? Heldigvis oppfordrer hun til å søke enhet – til å i hvert fall «holde ut med hverandre». Der tanken om at man også skal «elske hverandre» er krevende å ha som forutsetning.
– Det finnes så mye erfaring å hente i den økumeniske bevegelsen som jeg ville fortelle om. Jeg ville skrive med en vilje til å vise at: «Slik burde det være». Det at man i beste fall holder ut med hverandre. Om man ikke også skal elske hverandre, sier hun.
Så kan man håpe på Guds hjelp: Kristi kjærlighet beveger verden til forsoning og enhet.
– Jeg tenker ikke på en sånn rosa kjærlighet. Jeg tenker på en kjærlighet som holder oss sammen, jeg tenker rettferdighet. Og det finnes ingen grenser for Gud.
2000 års øvelse i samhold
Bakteppet for boken er tiden med cancel culture – polarisering – store kriser – ikke minst sekularisering. Alt som på mange måter truer med å tynne ut språket vi har.
– Kirkene har i to tusen år øvd på å holde sammen i ulikheter. I 1948 møttes Kirkenes verdensråd for første gang etter 2. verdenskrig. Det er litt som FN etter krigen. Vi må organisere oss, sier hun.
– Enheten er noe vi hele tiden skal søke. Vi skal bli ett – men ikke for vår egen skyld. Men for at verden skal se. Alt vårt enhetsarbeid handler ikke om oss selv, det er for verdens skyld, sier hun og viser til Bibelen «… da skal verden tro at du har sendt meg».
Boikott ikke løsning
– Jeg tror at enhet er svaret på verdens utfordringer – på verdens nød. Da tenker jeg enhet i betydningen relasjon mellom mennesker, mellom mennesker og Gud – samhørighet med skapelsen, mellom land og folk.
Hun nevner som et viktig eksempel avgjørelsen om å Ikke sparke ut den lille russisk-ortodokse kirken fra KV.
– Det er mulig å holde på relasjonene, og samtidig markerer at en kirke aldri kan legitimere en krig.. Jeg er styrket min tro på at vi ikke løser konflikter ved å holde noen utenfor.
I den sammenheng snakker Camnerin om økumenikken som en gave til verden; at her ligger noen verktøy. På mange måter kan vi si at det handler om å se helheten i lys av delene og delene i lys av helheten. Å gå økumenisk til verks.
Tålmodighet og utholdenhet
Etter foredraget fulgte panelsamtale med Hilde Marie Øgreid Movafagh, Dragan Jovanov, Einar Tjelle. Arrangementet ledes av Ester M. Lorentzen, teologisk rådgiver, Norges Kristne Råd. Deretter ble det åpnet for samtale i plenum.
Hele panelsamtalen ble streamet, gå ikke glipp av den – se den her på Youtube!
Siste kommentarer