Mer enn 250 kirkeledere fra over 60 land og fra alle kirketradisjoner har denne uken vært samlet i Accra, Ghana til Global Christian Forum sin fjerde Global Gathering under temaet «For at verden skal tro».
Global Christian Forum er et unikt fellesskap av kristne kirker og organisasjoner fra hele verden og fra alle de store strømmene i verdenskristendommen, også de som ikke finnes i Kirkenes Verdensråd sin sammenheng. Og samtidig er Global Christian Forum et ektefødt barn av Kirkenes Verdensråd.
Global Christian Forum tilbyr nye muligheter for å utvide og utdype møter mellom kristne. Det er spesielt ment å fremme nye forhold mellom kristne som ikke har vært i samtale med hverandre, eller som er i samtale med kun en utvalgt gruppe partnere, men også de som allerede har engasjert seg i eksisterende økumeniske forhold.
Global Christian Forum er et åpent rom hvor alle kristne kan møtes for å pleie enhet ved å fremme gjensidig respekt og forståelse, samt ved å ta opp felles utfordringer, med en visjon om å bidra til synlig kristen enhet.
Hvem uteblir?
Et viktig spørsmål for forumet er «Hvem uteblir rundt bordet?». Det er derfor et mål at halvparten av deltakerne kommer fra de historiske kirkene, men den andre halvparten kommer fra nyere evangelikale. Det er også viktig å skape balanse på deltakelse fra de ulike kontinentene, men også med tanke på ordinerte og ikke ordinerte, kvinner og menn, unge og eldre.
Dette er den fjerde globale samlingen som nå finner sted i Accra, Ghana. Fra Norge deltar Erhard Hermansen i Norges Kristne Råd, Petra Kjellen Brooke fra Frelsesarmeen og Tommy Davidsson fra Pinsebevegelsen.
– For meg har dette vært en positiv overraskelse, jeg visste ikke helt hva jeg gikk til. Overraskelsen ligger nok mest i hvordan man har dialog uten en forventning om at det skal munne ut i en felles uttalelse eller konsensus, og hvordan fokuset er på en utvidet forståelse for hverandre, sier Petra Kjellen Brooke som er rådgiver i Frelsesarmeens sosialtjeneste.
Må de alle være ett
Det ble en sterk åpningsgudstjeneste i Accra Rigde Church hvor Lydia Neshangwe, president for All Africa Conference of Churches og kirkeleder for Uniting Presbyterian Church of Southern Africa, prekte om den usannsynlige sammenkoblingen av Barnabas og Saulus, kalt sammen av Den Hellige Ånd til tross for en rekke forskjeller. Hun stilte spørsmål om hvorfor Gud var så uforsiktig og førte disse to, så ulike, sammen for å arbeide. Og, hun tok oss med gjennom de mange ulikhetene mellom disse. Men nettopp i deres ulikhet lå også deres styrke.
Neshangwe viste hvordan vi i dag ofte kan se at ulikhet ødelegger og skaper konflikt og polariserer og minnet deltakerne om at vi er sterkere sammen, og vi trenger å demonstrere enhet, da vil verden vite at Jesus er Guds Sønn.
Troshistorier
Et viktig verktøy og metode for møtene i Global Christian Forum er delingen av troshistorier, og Erhard Hermansen, generalsekretær i Norges Kristner Råd forteller hvordan det har gjort sterkt inntrykk på ham å sitte rundt bordet å få dele sin troshistorie med Andrzej fra Italia, Laura fra USA, Eva fra Kenya, Eser fra Sør-Korea og Emmanuel fra Ghana, og å få lytte til deres troshistorier. – Hver person med sin historie, som er trosstyrkende for både eget og andres liv. Å få ta del i hvordan den kristne tro uttrykker seg i et annet menneskes liv, og deres vandring med Kristus er virkelig berikende, sier Hermansen.
Han er takknemlig for at han får være en del av dette fellesskapet. – Det har beriket mitt trosliv, gitt meg nye tanker om hvordan vi kan utvikle det økumeniske fellesskapet videre, sier han.
Han forteller at det var etter et møte med generalsekretær dr. Casely Essamuah i Global Christian Forum for flere år siden at han fikk ideen om å utfordre styret i Norges Kristne Råd til å dele sine troshistorier med hverandre, og hvordan hvert eneste styremøte i dag starter med å gi rom for en slik deling.
Petra Kjellen Brooke forteller at å høre troshistorier fra personer som er veldig ulik sin egen kontekst, både i forhold til kirke og nasjonalitet, og samtidig føle en sterk samhørighet i ønsket om å dele evangeliet i både ord og handling har vært en sterk opplevelse.
– Jeg tror også at metoden å dele troshistorier eller vitnesbyrd kan være en nøkkel til økumenisk arbeid da fokuset blir på oss som kristne og Jesu etterfølgere og hvordan min teologi er eller hvordan jeg klær meg blir bare ulike uttrykk for det fokuset og ønsket om etterfølgelse, sier hun.
Tommy Davidsson, førsteamanuensis ved Høyskolen for ledelse og teologi er enig. – For meg har Global Christian Forums fjerde Global Gathering vært en meget positiv opplevelse. Det sterkeste har nok vært å høre livshistoriene til kristne fra kirkesamfunn som jeg bare har hørt om fra kirkehistorien. Å finne ut at vi har så mye felles var nesten utrolig, sier han.
– Jeg tar med meg håp om fremtiden hjem etter denne samlingen, men også en fornemmelse av et behov for å bli en tydeligere og tøffere samlet kirke for å møte de utfordringene som vi står i både lokalt og globalt, sier Petra Kjellen Brooke.
Dagen: gudstjenester, bibelundervisning og gruppesamtale
Hver dag knyttes sammen av gudstjenester, bibelundervisning og gruppesamtale hvor deltakerne får gå dypere inn i tematikk og undervisning. – Slik bidrar vi, i fellesskap til å utforske hvordan vi kan bære vitnesbyrd om Kristus i dagens verden, sier Hermansen.
Han forteller hvordan en slik grupppesamtale tok utgangspunkt i undervisning fra Johannes 10. med fokus på å kjenne hyrdens stemme. En av deltakerne fortalte at økumenikken, fellesskapet av kristne på tvers av kirketradisjoner var en hjelp for henne til å høre hyrdens stemmer. Flere delte lignende erfaringer, og han forteller at det var som et ekko av Efeserbrevet 3 hvor Paulus skriver at det er gjennom alle de hellige vi blir i stand til «å fatte bredden og lengden, høyden og dybden, ja, kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap».
Kirken og slavehandelen
Ett av de virkelig sterke inntrykkene disse dagene var da vi ble tatt til slavefortet på Cape Cost hvor vi fikk del i den hjerteskjærende historien, forteller Erhard Hermansen.
Fra 1661 til 1833 satt mer enn tre millioner afrikanere fengslet her før de ble fraktet som slaver over Atlanterhavet, under den transatlantiske slavehandelen. Rundt 40 prosent mistet livet i fengslet fordi de ikke underordnet seg totalt og dermed ble låst inn og sultet til døde
Det var menn som ble solgt som slaver, men også kvinner ble sendt med slaveskipene, med mindre de var blitt gravide etter å ha blitt voldtatt av britiske fengselsvakter.
– Kirken hadde dessverre også en aktiv rolle i slavehandelen, og det gjorde vondt å se kirken som lå over fangehullene og høre guiden fortelle om hvordan det her ble sunget halleluja over fangehullene hvor fanger lå å plasket i sin egen svette og avføring, før de etter tre måneder ble sendt med slaveskip, men først etter at prestene hadde velsignet skipene hvor slavene satt tett i tett, bundet på armer og ben, sier Hermansen.
Besøket på slavefortet ble fulgt opp av en svært følelsesladet og sterk gudstjeneste med fokus på klagerop, syndsbekjennelse og forsoning. Besøket ble også fulgt opp med fokus på hvordan slaveri også finner sted i dag, og med en tydelig oppfordring til kirken om å tale tydelig mot det, i alle sammenhenger hvor vi kommer fra.
Mange sterke inntrykk
Tommy Davdisson forteller at det viktigste han tar med seg fra denne konferansen er hvor viktig det er å ikke dømme andre basert på ytre forskjeller, men å se mennesket bak. – Selv om vi uttrykker vår tro på ulike måter, så er vår kjærlighet til den oppstandne Kristus den samme, sier han.
Han understreker at selv om pinsebevegelsen og andre kristne har langt å gå i forhold til sann kristen enhet, så finnes det en stor åpenhet for samarbeid. – Pinsebevegelsens fokus på Åndens liv og gjerning er ingenting som skaper motstand, men som faktisk fører oss sammen. At andre kristne var like opptatte av den Hellige Ånds verk var en nydelig overraskelse, sier Davidsson.
25-årsjubileum
Torsdag under konferansen ble Global Christian Forum sitt 25 års jubileum markert med en forrykende fest i Acation Chappel International.
Erhard Hermansen forteller at det har vært en konferanse med mange og sterke inntrykk, gode personlige møter og samtaler, og etablering av nye og gode fellesskap. Og, han legger til med et smil at det er første gang han har kjent seg så viktig, med politieskorte til og fra hotel og konferansearena, og hele veien til Cape Cost, og slik forserte vi alt trafikkaos, forteller han.
Siste kommentarer