Blogg: Utbredt arbeidslivskriminalitet

Av: Judith Eliza Maan, seniorinspektør i avdeling a-krim, i Arbeidstilsynet og region nords menneskehandelkontakt

Regjeringen definerer arbeidslivskriminalitet som «handlinger som bryter med norske lover om lønns- og arbeidsvilkår, trygder, skatter og avgifter, gjerne utført organisert, som utnytter arbeidstakere eller virker konkurransevridende og undergraver samfunnsstrukturen».

Eliza Maan holdt seminar sammen med Erhard Hermansen i Metodistkirken i Hammerfest i november.

Litt etter hvordan man regner, så koster arbeidslivskriminalitet det norske samfunnet minimum 28 milliarder kroner hvert år. Det er fryktelig mye penger.

Avdeling a-krim, som er kort for arbeidslivskriminalitet, er en del av Arbeidstilsynet. Vi som jobber i avdelinga, jobber tverretatlig sammen med Skatteetaten, politiet og NAV kontroll for å avdekke og bekjempe arbeidslivskriminalitet. Vi bruker våre ulike etaters virkemidler sammen for å gjøre markedet mindre for kriminelle aktører. Inspektørene hos oss har veldig ulik bakgrunn og jobben vår går ut på å gjennomføre kontroller mot virksomheter, snakke med arbeidstakerne og innhente dokumentasjon fra virksomheter for å danne oss et bilde av lønns- og arbeidsvilkårene. Det er arbeidsmiljøloven med dens forskrifter som er den loven vi i Arbeidstilsynet forvalter, i tillegg til allmenngjøringsloven med dens forskrifter. I noen områder av arbeidslivet er det forhøyet risiko for brudd på det lovverket vi forvalter. Det er særlig i yrker der det er lite behov for formell kompetanse og som er arbeidsintensive. I slike jobber finner man som regel mange utlendinger. Typiske områder der vi har et ekstra våkent øye er derfor eksempelvis renhold, servering og overnatting, transport, bygg og anlegg, jordbruk og fiskeri.

Når vi i a-krim er ute på tilsyn eller tverretatlig kontroll, er det ikke alltid at vi kontrollerer alle forhold knyttet til helse, miljø og sikkerhet på en arbeidsplass. Samtidig vet vi at det er kostnader forbundet med å ha alt på stell og det er ikke uvanlig at der vi avdekker brudd på lønnsvilkår vil vi også finne brudd på HMS. At noen sparer penger på lønns- og arbeidsvilkår gjør at de kan vri markedet til sin fordel ved at de kan underby i kontraktsforhandlinger. Dette kalles konkurransevridning og vi jobber aktivt for å motvirke dette. En fare med konkurransevridning er at arbeidstakerne ikke blir sikret tilstrekkelige vilkår, og det kan tvinge lovlydige virksomheter til å ta snarveier for å overleve i et urettferdig marked. Dette er en trussel mot vårt velferdssystem, som skal være vårt alles sikkerhetsnett når vi trenger det.  

Arbeidstilsynet har fem menneskehandelkontakter. Vi er ressurspersoner til forskjellige som har behov for kunnskap fra oss når det gjelder spørsmål relatert til menneskehandel. Menneskehandel er den alvorligste formen for utnyttelse som kan skje i arbeidslivet. Det er regulert i straffeloven og for at noe skal være menneskehandel er det visse kriterier. Utnyttelse til arbeid alene kvalifiserer ikke som menneskehandel. Det må samtidig være elementer av trusler eller bruk av vold, eller misbruk av en persons sårbare situasjon. Vi pleier ikke å si at en person er sårbar, for vår erfaring er at arbeidstakerne som kommer hit har mange gode og sterke ferdigheter. De er ofte utrettelig arbeidssomme og omstillingsdyktige, de har tross alt lagt ut på en reise til et fremmed land, sterkt drevet av for eksempel et forsørgeransvar. Det er altså i stedet en vanskelig livssituasjon som gjør at de har kommet hit, ikke at de i seg selv er sårbare.

Arbeidstilsynet alene har ikke avdekket mange menneskehandelsaker. Kommer de frem, er det gjerne i samarbeid med de andre etatene. Dessverre ser vi mange tilfeller av dårlige arbeidsvilkår og underbetaling, da særlig knyttet til de bransjene som ble nevnt over. I mange tilfeller ser vi at arbeidsgiver stiller innkvartering til rådighet. Arbeidstilsynet kontrollerer innkvartering og da avlegger vi boligen et besøk og ser hvordan boforholdene er. Ofte avdekker vi trangboddhet og dårlig brannsikkerhet. Under et slikt tilsyn kom vi over fire arbeidere som ikke hadde fått arbeidstøy, til tross for at de skulle legge isolasjon i en privatbolig som var under oppføring. Innkvarteringa var en uisolert hytte med to soverom. De hadde en 60-liters varmvannstank og for å varme opp hytta måtte de samle avkappet materiale på byggeplassen der de jobbet. De hadde heller ingen kjøleskap. For dette måtte de betale 4000 kr hver pr. måned, til tross for at de ikke hadde fått lønn mens de arbeidet der. Da vi påpekte ovenfor virksomheten at dette ikke var akseptabelt, stilte de seg helt uforstående til vår kritikk og sa at de ansatte selv ville det.

Et annet eksempel er fra noen thaimassasjesalonger der arbeiderne bodde og arbeidet på samme rommet. Da vi kom på kontroll, måtte vi vekke arbeidstakerne. De hadde alle sine eiendeler under sengene. Lønna var 200 kroner pr. kunde. De fleste av damene vi påtraff hadde jobbet 12-timersdager opp imot 27 dager i strekk.

Det er ikke uvanlig at særlig utenlandske arbeidstakere jobber veldig lange arbeidsdager som beskrevet over og at de jobber veldig mange uker i strekk. Hvis man legger til at arbeiderne kanskje ikke får verken den timelønnen de har krav på eller overtidstillegg, skjønner vi at virksomheter kan spare store beløp på å ansette færre folk og heller drive de hardt. Vi vet også at det er økt ulykkesrisiko når arbeiderne ikke får tilstrekkelig hvile. Vi som jobber mot arbeidslivskriminalitet ser allerede tegn til at med økte råvarepriser, strømpriser og transportkostnader så er det kun ett sted det er mulig å spare inn, og det er gjennom dårligere lønns- og arbeidsvilkår.

I juli i år fikk vi en etterlengta lov som forbyr lønnstyveri. Arbeidstilsynet kan pålegge arbeidsgivere å etterbetale arbeidstakerne den lønna de skulle hatt. De tilfellene som regnes som grovt lønnstyveri blir anmeldt og da er strafferammen opptil seks år.

I tidligere jobb var jeg delaktig i opprettelsen av tverretatlig operativt team mot menneskehandel i Tromsø kommune. Igjennom dette arbeidet fikk jeg se hvor viktig kirken er for mange som befinner seg i en vanskelig situasjon. Svært mange av de utenlandske arbeiderne har et sterkere forhold til religion enn hva vi nordmenn etter hvert har fått. Og selv om de nødvendigvis ikke er kristne, så gjenkjenner de aller fleste korset. Det fører til at kristne organisasjoner som for eksempel Frelsesarmeen, Kirkens Bymisjon og flere andre, ofte er den første kontakten en arbeidstaker med annen nasjonalitet har med mennesker utenfor arbeidsplassen.  

Norge har lang og sterk tradisjon for frivillig arbeid. Vi som jobber med å avdekke og bekjempe arbeidslivskriminalitet brenner for å snevre inn de kriminelles kapasitet til å utnytte personer i sårbare situasjoner. Gjennom vårt arbeid er vi med på å skape tryggere arbeidsplasser. Vi ser at et rettferdig arbeidsmarked er avgjørende for opprettholdelsen av velferdsstaten.

Gjennom Global uke setter Norges Kristne Råd med støtte fra Justis- og beredskapsdepartementet og Norad fokus på menneskehandel, et utrolig viktig tema. Vi kan ikke avskaffe arbeidslivskriminalitet eller menneskehandel alene. Gjennom økte kunnskaper om hverandre og om hvordan arbeidslivskriminalitet og menneskehandel fortoner seg i det norske arbeidsmarkedet, kan vi hver for oss bidra inn i det viktige arbeidet.

Jeg takker for at jeg ble invitert til Metodistkirken i Hammerfest og fikk gi et bilde og en bevissthet av hvordan vi daglig jobber mot arbeidslivskriminalitet. Vi hadde en god samtale i etterkant, der jeg opplevde at flere ble oppmerksomme på at de faktisk hadde erfart det uten å være klar over det.

Previous

Next

Legg til kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Ønsker du å dele?

Gjerne del dette innlegget med dine venner!