«Økumenisk diakoni – et nytt begrep for et gammelt oppdrag i kirken» – denne forståelsen av økumenisk diakoni ble på mange måter utgangspunktet for prosjektet som nå er samlet mellom to permer.
Norges Kristne Råd og Nettverk for religion og utvikling inviterte tirsdag til frokostseminar og lansering på Kirkens hus.
Generalsekretær i Norges Kristne Råd, Erhard Hermansen, ønsket velkommen.
– Vitnesbyrd og tjeneste er avgjørende for kirken: Misjon, diakoni og økumenikk hører sammen og er i hjertet av hva det innebærer å være kirke, innledet han.
– Norges Kristne Råd og i Kirkens Nødhjelp presenterer denne boka med håp om at den vil gi ny innsikt og nytt pågangsmot på veien mot en mer rettferdig verden. Bokas målsetting er å sette ord på vår felles forståelse av økumenisk diakoni, sa Erhard Hermansen og overlot ordet til første innleggsholder.
Presenterte prosjektet
Professor emeritus, Kjell Nordstokke ved VID. har vært en viktig bidragsyter til heftet og innledet med presentasjon. Han snakket litt om utgangspunktet for, historien bak, og arbeidet med dokumentet – og søken etter hva som er felleskirkelig diakoni.
– Diakonien har felles at den er tros- og rettighetsbasert. At dens ekklesiologiske forankring er hva kirken, og derved alle kirker, er og gjør. Og at tanken om «den andre» alltid er tilstede. At kallet handler om å tjene din neste.
– Du kalles ikke for å passe på deg selv, men til å passe andre – «advocatio» – det er en integrert del av tjenesten og tanken om «den andre» er alltid her.
Se utgangspunktet for Nordstokkes presentasjonen av dokumentet
Stor sprengkraft i det økumeniske fellesskapet
Her snakker vi om en indre drivkraft tuftet på de kristne verdiene. De verdiene må vi ta vare på, og de ligger nedfelt i røttene til diakonien.
Dag-Inge Ulstein
Stortingsrepresentant og idligere utviklingsminister Dag-Inge Ulstein (Krf) fulgte opp med posive ordelag om den nye rapporten. Han forteller om å være aktiv i kirka, men at det likevel tok tid før han ble kjent med det økumeniske fellesskapet.
– «Oppvåkningen» kom etterhvert, og da fikk jeg se hvor stor kraft som ligger i dette fellesskapet.
Han nevner krigen i Ukraina som et eksempel på den uforlignelige sprengkraften i dette fellesskapet.
– I Ukraina møtte jeg en misjonsorganisasjon med ansvar for et stort kirkenettverk. De mobiliserte og klarte over å koble sammen de ulike kirkesamfunn – sammen med ett mål for øye: Å hjelpe flyktninger. De erfarte kraften som lå i dette – det ingen andre klarte det klarte kirka klarte i samarbeid, fortalte Ulstein, kalte dette som et vitnesbyrd om den økumeniske diakonien.
Han tror «kallstanken» er på vei inn igjen rett og slett – som en slags vekkelse til å gjøre en innsats. Det kan være for klimaet, for rettferdighet – virkekraft. Og det på tvers av kirkeveggene.
– Her snakker vi om en indre drivkraft tuftet på de kristne verdiene. De verdiene må vi ta vare på, og de ligger nedfelt i røttene til diakonien.
Ulstein mener nettopp at boka – rapporten – fremmer normer for tenkning og handling som ivaretar disse verdiene.
– Søker felles forståelse av diakonibegrepet
Diakoniens fremste oppgave: Å være selvkritisk
Mirjam Syltebø Endalew (seniorrådgiver i Mellomkirkelig råd) overtok mikrofonen etter Ulstein. Hun trakk frem det Nordstokke omtalte som diakoniens fremste oppgave: Å være selvkritisk. Og hvordan dette er med på å definere selve diakonibegrepet. Og hvordan teologiske praksiser og bibelforståelse virker inn i hva som blir et normativt grunnlag for hvordan kirkelige organisasjoner skal tenke og handle i verden.
– Dokumenter fremmer normer for tenkning og handling og søker felles forståelse av nettopp diakonibegrepet, og bidrar følgelig til å etablere en normativ posisjon og retningslinjer for det diakonale arbeidet. Det gjelder internasjonalt og lokalt, og bunner ned i spørsmålet om hva som er enkeltmenneskets rolle i teologien.
Stadig vanskeligere å definere
Erik Lunde, teolog og generalsekretær i Strømmestiftelsen, og mener dokumentet gir en god innsikt i og beskrivelse av diakoniens væren og vesen. Han erfarer nemlig at det blir stadig vanskeligere å definere hva det er.
– Den kristne sosialetikken er under press. Det gjelder på tvers av kirkene, både her og internasjonalt.
Han ser mindre grad av enighet i hva det skal bety å være kalt i takt med økende grad av individualisering. Mener dette sperrer for det opprinnelige formålet enn vi har vært vant til – det Nordstokke påpeker handler om å tjene sin neste.
– Vi ser at religion og kristendom brukes på andre måter enn vi har vært vant til. At det blir en kilde til polarisering, snarere enn som løsning. Istedenfor å tjene formålet om å bryte opp disse strukturene, ser vi økning av dem som mener kristen etikk ikke har noe med verden omkring seg å gjøre.
Av aktuelle nevner han politikere i Sverige og Ungarn som gjør kristendommen til et mål i seg selv, isolert fra omverdenen. Også i Norge ser han at unges forhold til tro preges av individualisering, heller enn den tradisjonelle diakonien som har et høyere formål om samfunnsendring.
– På den måten handler det mer om individets forhold til tro, snarere enn å bidra til samfunnsendring.
Stort potensiale
Her er så stort potensiale for mobilisering av ressurser i kamp mot fattigdom, muligheter for å nå inn til grupper vi ellers ikke hadde nådd inn til. Men det kan også misbrukes.
Erik Lunde
Lunde har sett hvor effektive kirkene kan være og hvordan de ved sin solide struktur kan nå langt ut.
– Her er så stort potensiale for mobilisering av ressurser i kamp mot fattigdom, muligheter for å nå inn til grupper vi ellers ikke hadde nådd inn til. Som da alt brøt sammen i Myanmar. Kirkene hadde strukturen på plass, og de nådde ut, sier Lunde, men lar det ikke bli med det enkle.
– Mange steder bidrar de også til å marginalisere andre grupper i samfunnet, til undertrykkelse – som av mennesker med annen seksuell legning, sier han – understreker at det handler om måten man tenker om diakoni – og at det er en utfordring å definere begrepet.
– Vi kan altså ikke late som om dette er enkelt. Og derfor er jeg glad for tonen i dette dokumentet. Det som vektlegger at det diakonale forplikter oss. Men at det ikke automatisk gjør oss bedre enn andre, avslutter Lunde.
Panel- og plenumssamtale ble ledet av seniorrådgiver Guro Almås, Den norske kirke
SE HELE: Opptak fra seminaret her på Facebook
HEFTET «Kalt til forvandling – økumenisk diakoni» finner du i digital utgave her!
Siste kommentarer