Klimatoppmøte i Glasgow: Et «nå eller aldri» for å stoppe klimaendringene

Dagfinn Høybråten, Generalsekretær i Kirkens Nødhjelp.

Effektene av klimaendringer rammer fattige land hardest, og de rammer i form av dårligere avlinger, økt havnivå og ekstreme værfenomener.

I jobben min som generalsekretær for Kirkens Nødhjelp møter jeg ofte sårbare mennesker som er hardt rammet av klimaendringene. Disse menneskene må betale den høyeste prisen for utslippene som land i Vesten har tjent seg rike på. 

Under FNs klimatoppmøte som nå pågår i Glasgow i Skottland, diskuterer verdens toppledere hvordan de sammen skal nå målene i Paris-avtalen. Dette kan være en av de siste mulighetene verden har til å ta felles avgjørelser for å nå temperaturmålet på maks 1,5 graders oppvarming, og nå haster det mer enn noen gang.

Når naturressurser blir borte som følge av klimaendringer, øker konfliktene.

I slutten av september i år besøkte jeg Mali, et av landene i Sahel-regionen. En tørt område som strekker seg tvers over det afrikanske kontinentet, fra Atlanterhavet i vest til Rødehavet i øst. En av de største utfordringene i Mali og Sahel er klimaendringene. Her stiger temperaturen en og en halv gang så raskt som gjennomsnittet i resten av verden.

Når naturressurser blir borte som følge av klimaendringer, øker konfliktene.  

I Mali møtte jeg kvinner og barn i en flyktningleir utenfor Bamako. Det gjorde sterkt inntrykk på meg å høre dem fortelle om flukt fra konflikter, terror og overgrep i Mopti-regionen nord i landet. I landsbyene de kom fra hadde de husdyr og egne avlinger, men da de ble angrepet måtte de flykte fra alt de eide. 

Under klimatoppmøtet i Glasgow må vi håpe og be om at verdens ledere blir enig om avtaler som vil styrke temperaturmålet på maks 1,5 graders oppvarming.

50 millioner mennesker i landene i Sahel er nomader, som er avhengige av kvegflokker for å skaffe nok mat. Når gresset blir borte som følge av tørke, fører dette til voldelige konflikter mellom nomader og bønder.  I dag lever det 150 millioner mennesker i Sahel. 33 millioner av disse mangler tilgang til nok mat. I tillegg er det ventet at befolkningsveksten i Sahel vil mer enn dobles innen 2050. Da vil det bo 330 millioner mennesker i regionen, og behovet for mat vil være enormt.  Om vi ikke klarer å stoppe klimaendringene innen den tid, vil det få katastrofale konsekvenser for befolkningen i landene i Sahel.  

Under klimatoppmøtet i Glasgow må vi håpe og be om at verdens ledere blir enig om avtaler som vil styrke temperaturmålet på maks 1,5 graders oppvarming. 

Da jeg deltok på klimatoppmøtene i Paris, Bonn, Marrakesh og Katowice som ble arrangert mellom 2015 og 2018 var det med en blanding av optimisme og fortvilelse. Foran klimamøte i Glasgow i november kjenner jeg at det blir et «nå eller aldri». 

Min oppfordring til lederne på klimatoppmøtet er å lytte til kunnskapen og til ungdommen.

Skal verden klare å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader, må det skje to ting:

1)      Vi må se tilstrekkelige ambisjoner for utslippskutt fra alle verdens land i tråd med 1,5 gradersmålet.

2)      Vi må se en betydelig økning av rike lands klimafinansiering for å utløse nødvendige utslippskutt i fattige land, og for at fattige land kan tilpasse seg og dempe de mest alvorlige effektene av klimaendringene.

Uten dette kan vi stå overfor en tillitskrise mellom partene i Paris-avtalen. 

Min oppfordring til lederne på klimatoppmøtet er å lytte til kunnskapen og til ungdommen. Næringslivet må slippes fri til å lede an i det grønne skiftet, og regningen må sendes til oss som har skapt klimaendringene, ikke til de fattigste. Lederne må vise mot og handlekraft. Ettertiden vil takke dem.

Previous

Next

Legg til kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Ønsker du å dele?

Gjerne del dette innlegget med dine venner!