Effektene av klimaendringer rammer fattige land hardest, og de rammer i form av dårligere avlinger, økt havnivå og ekstreme værfenomener.
I jobben min som generalsekretær for Kirkens Nødhjelp møter jeg ofte sårbare mennesker som er hardt rammet av klimaendringene. Disse menneskene må betale den høyeste prisen for utslippene som land i Vesten har tjent seg rike på.
Under FNs klimatoppmøte som nå pågår i Glasgow i Skottland, diskuterer verdens toppledere hvordan de sammen skal nå målene i Paris-avtalen. Dette kan være en av de siste mulighetene verden har til å ta felles avgjørelser for å nå temperaturmålet på maks 1,5 graders oppvarming, og nå haster det mer enn noen gang.
Når naturressurser blir borte som følge av klimaendringer, øker konfliktene.
I slutten av september i år besøkte jeg Mali, et av landene i Sahel-regionen. En tørt område som strekker seg tvers over det afrikanske kontinentet, fra Atlanterhavet i vest til Rødehavet i øst. En av de største utfordringene i Mali og Sahel er klimaendringene. Her stiger temperaturen en og en halv gang så raskt som gjennomsnittet i resten av verden.
Når naturressurser blir borte som følge av klimaendringer, øker konfliktene.
I Mali møtte jeg kvinner og barn i en flyktningleir utenfor Bamako. Det gjorde sterkt inntrykk på meg å høre dem fortelle om flukt fra konflikter, terror og overgrep i Mopti-regionen nord i landet. I landsbyene de kom fra hadde de husdyr og egne avlinger, men da de ble angrepet måtte de flykte fra alt de eide.
Under klimatoppmøtet i Glasgow må vi håpe og be om at verdens ledere blir enig om avtaler som vil styrke temperaturmålet på maks 1,5 graders oppvarming.
50 millioner mennesker i landene i Sahel er nomader, som er avhengige av kvegflokker for å skaffe nok mat. Når gresset blir borte som følge av tørke, fører dette til voldelige konflikter mellom nomader og bønder. I dag lever det 150 millioner mennesker i Sahel. 33 millioner av disse mangler tilgang til nok mat. I tillegg er det ventet at befolkningsveksten i Sahel vil mer enn dobles innen 2050. Da vil det bo 330 millioner mennesker i regionen, og behovet for mat vil være enormt. Om vi ikke klarer å stoppe klimaendringene innen den tid, vil det få katastrofale konsekvenser for befolkningen i landene i Sahel.
Under klimatoppmøtet i Glasgow må vi håpe og be om at verdens ledere blir enig om avtaler som vil styrke temperaturmålet på maks 1,5 graders oppvarming.
Da jeg deltok på klimatoppmøtene i Paris, Bonn, Marrakesh og Katowice som ble arrangert mellom 2015 og 2018 var det med en blanding av optimisme og fortvilelse. Foran klimamøte i Glasgow i november kjenner jeg at det blir et «nå eller aldri».
Min oppfordring til lederne på klimatoppmøtet er å lytte til kunnskapen og til ungdommen.
Skal verden klare å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader, må det skje to ting:
1) Vi må se tilstrekkelige ambisjoner for utslippskutt fra alle verdens land i tråd med 1,5 gradersmålet.
2) Vi må se en betydelig økning av rike lands klimafinansiering for å utløse nødvendige utslippskutt i fattige land, og for at fattige land kan tilpasse seg og dempe de mest alvorlige effektene av klimaendringene.
Uten dette kan vi stå overfor en tillitskrise mellom partene i Paris-avtalen.
Min oppfordring til lederne på klimatoppmøtet er å lytte til kunnskapen og til ungdommen. Næringslivet må slippes fri til å lede an i det grønne skiftet, og regningen må sendes til oss som har skapt klimaendringene, ikke til de fattigste. Lederne må vise mot og handlekraft. Ettertiden vil takke dem.
Siste kommentarer