Å huske på for ikke å glemme

Vi glemmer så fort. Av og til er det smertelig å kjenne på at vi ikke husker. Likevel kan nettopp det at vi glemmer være en helbredelse for oss. Å stadig huske og holde alle minner levende ville være for tungt for oss. Vi trenger å glemme. Vi orker ikke alltid å tenke på all elendighet i verden.

Bertil Andersson er tilsynsmann i DELK.

De mange grusomme handlinger under andre verdenskrig kan fortsatt gjøre oss opprørt når vi leser om dem. Men vi var ikke selv blant ofrene. Vi har bare hørt og lest om hendelsene. Vi glemmer og går videre. Men er det mulig at minnet hos dem som opplevde krigen, også blekner?

Akkurat nå får vi hver dag inn bilder fra krig, uro og smerte i Ukraina. Det preger oss i den grad at vi glemmer eller overser mange andre tragedier av sult, krig og katastrofer i verden. Igjen blir vi opprørte. Igjen vil mange offer oppleve noe de ikke kan glemme. Mennesker blir torturert, skutt og drept. Mange har ikke mat og vann, eller de fryser gjennom kalde netter. De blir påført lidelse og smerte av andres forferdelige handlinger.

Kanskje har du selv blitt påført lidelse gjennom andre menneskers onde handlinger. Eller lider du under byrden av noe du har påført andre?

Det er påsketid. Igjen skal vi markere Jesu lidelse og død, og feire hans oppstandelse. Vår Herre Jesus visste godt hva som ventet av gru og lidelse. Og han visste hva han skulle utføre gjennom sin lidelse. Han sa: «Min sjel er tynget til døden av sorg», og han ba: «Er det mulig, så la dette begeret gå meg forbi. Men ikke som jeg vil, bare som du vil» (Matt 26, 38-39).

Jesus så alle de forferdelige brudd som mennesker gjør. Han så dem med Guds øyne. Han så en verden flekket og dekket av blod. Likevel elsket han menneskene i verden. Og han unnlot ikke noen av våre misgjerninger, men sonet for dem alle.

Kan vi skjønne det? Vi leser det. Vi lytter til det som står i Bibelen. Men det er  vanskelig å ta det inn. Men ordene står der for at vi skal se dem og tenke på dem. Og Den hellige ånd minner oss på ordene slik at vi igjen kan huske på hva det betyr:

«Han som ikke visste av synd, har han [Gud] gjort til synd for oss» (2 Kor 5, 21).

Les det sakte! Hør nøye etter! Et menneske som ikke noensinne hadde en uvennlig tanke, ikke hadde begjær til noe ondt, som aldri uttalte en løgn og aldri søkte sin egen ære. Kan vi se for oss et slikt menneske? Slik var Han som levde i et ubrutt forhold til sin Far. Han var uten synd.

Men Han så også på synd og overtredelser slik som Gud ser på dem: som et opprør og hån mot Gud – noe avskyelig. Og Han ble gjort til synd!

Han døde vår død. Han smakte Guds vrede over synd, slik at vi ikke skal behøve å smake den. Han ble forlatt av sin Far slik at vi aldri i evighet skal behøve å bli forlatt av Gud, og «…for at vi i ham skulle få Guds rettferdighet» (2 Kor 5, 21).

Slik forkynnes evangeliet for deg igjen. Det forkynnes for at du skal huske på det og ikke glemme. Husk på hva han har gjort for deg. Ha tillit til Ham og til at dette er sant. For enhver som i nød vender seg til Herren Jesus i erkjennelse av sine brudd, med lengsel etter å bli fri fra synd og med bønn om tilgivelse og oppreisning; – for deg blir det forkynt:

  1. Alt det som du tenkt, sagt og gjort mot Guds vilje er sonet og gjort opp for. Du er tilgitt! Ditt rulleblad er rent.
  2. Alt det Gud krever av deg er oppfylt – og oppfyllelsen blir gitt deg som gave.

Dette blir du oppmuntret til å huske på – for ikke å glemme!

(Med inspirasjon fra boken De sex akterna. Betraktelser i passionstiden av Simon N:n Röstin. BV-Förlag. Stockholm.)

Previous

Next

Legg til kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Ønsker du å dele?

Gjerne del dette innlegget med dine venner!