Frivillige medarbeidere er blant de viktigste ressursene til kristne menigheter og organisasjoner. Mennesker som legger ned tid og ressurser i det de brenner for og tror på. Det frivillige engasjementet er viktig og meningsfullt, samtidig er dette bakgrunnen for at noen møter veggen. Hvordan kan vi brenne og være engasjert, og samtidig ta hensyn til vår egen helse?
Av: Per Jonas Noreng – menighetsplanter i Tønsberg og rådgiver i Xpand
For noen år tilbake gjorde jeg en studie om utbrenthet i frivillige kristne organisasjoner. Jeg ville se på hvordan vi kan ha et høyt engasjement og en brann for en sak, og samtidig ta hensyn til oss selv og vår egen helse. Samtalene jeg hadde med mennesker som har erfart å bli utbrent gjorde inntrykk. Det har gjort meg mer bevisst på at dette er viktig å snakke om og aktivt forebygge – for enkeltpersoner og ledere.
Hva er utbrenthet?
Utbrenthet er ikke det samme som å være sliten etter noen tyngre dager. Fenomenet er komplekst og det er ikke noen fasit på hvordan det oppleves å bli utbrent, det kan oppleves ulikt fra person til person. Verdens helseorganisasjon definerte fenomenet i 2019 som: “et syndrom som utvikles som et resultat av kronisk stress på arbeidsplassen som ikke har blitt riktig håndtert‘‘. De karakteriserer det over tre dimensjoner:
- Emosjonell utmattelse og energimangel.
- Økt mental distanse til jobben, eller en negativ/kynisk følelse knyttet til jobben.
- Redusert profesjonell effektivitet og/eller selvbilde.
Motivasjon
Organisasjons forsker Jim Collins sier at motiverte medarbeidere er organisasjoners viktigste ressurs. Dette er også essensielt i frivillige organisasjoner, og medarbeiderne her er ofte drevet av indre motivasjon. De jeg pratet med i studiet mitt nevnte blant annet disse motivasjonsfaktorene:
- Engasjement, eierskap og identitet knyttet til en sak, organisasjon eller noe de tror på.
- Troen på Jesus fikk et praktisk utrykk.
- Ønske om å tjene eller gi tilbake noe som har betydd mye for dem.
- Gjøre en forskjell for noen andre.
- Opplevelse av mening.
- Erfart tillit og personlig utvikling.
Disse motivasjonsfaktorene er gullverdt! Det er veldig verdifullt for ledere i organisasjoner, frivillige eller ikke, at medarbeidere har motivasjon som dette. Spørsmålet er i hvilken grad dette gjør en mer eksponert for å kunne brenne ut. Psykolog Ayala Pines, som har et eksistensielt perspektiv på utbrenthet, skriver: «In order to burn out, you first have to be on fire». Jeg er usikker på om lidenskap er en forutsetning for å bli utbrent, men jeg tror det absolutt kan gjøre det mer sannsynlig og kanskje mer krevende om du først møter veggen.
Å brenne ut
Opplevelsen av å bli utbrent når det var knyttet til troen og fellesskapet i kirken ble utfordrende for noen av de jeg pratet med. En satte ord på det på denne måten:
«Jeg opplevde det nok som en knekk, eller en tøff runde i forhold til troa da. Jeg følte det var en dyp livskrise. Jeg hadde bygd opp så mye vennskap, altså̊ hele mitt sosiale liv, knyttet til dette miljøet. Så når jeg gikk ut der, så var det nesten ingen som kom på besøk, plutselig var jeg helt alene liksom. Så det var en skikkelig livskrise da, særlig når en ikke vet at en blir frisk. En opplevelse at en står på̊ sidelinjen av sitt eget liv på̊ en måte.»
Erfaringen av å bli utbrent kan for noen oppleves som en lettelse i starten. Det blir på en måte en tvunget pause, på et område det selv er vanskelig å sette grenser. For enkelte kommer fortvilelsen gradvis, for andre kommer fortvilelsen og smerten umiddelbart. De som opplever å bli utbrent i arbeid som er så tett knyttet til sin egen tro, kan oppleve at det blir som en troskrise eller ett stort nederlag. En sitter med en opplevelse av dette er noe av det som gir mening i livet, og at en gjør det for Gud, også går en likevel på veggen. Det smertet både selvfølelse og selvtilliten.
Når en blir utbrent kan en oppleve at det gir både fysiske og psykiske plager:
«Jeg har hatt så utrolig mye plager, det å være utbrent for meg, har vært å være syk rett og slett. Både psykisk og fysisk. Min opplevelse var å kanskje miste ting som en tar for gitt: en merker at konsentrasjonen blir veldig dårlig, en holder ikke ut lenge, sover dårlig, spiser dårlig. Mister fokus på det som er viktig. Så hadde jeg veldig mye vondt i ledd og muskler, og smerter i kroppen og igjen da veldig mye bekymringer. Så er det jo også̊ en følelse, eller for meg var det en sånn skremmende følelse av å ikke være den samme som jeg har vært. Kroppen snakket ett språk, og drømmene og tankene mine snakket et helt annet.»
Hvorfor brenner vi ut?
Det er ikke uvanlig å tenke at utbrenthet forårsakes av for stor arbeidsmengde over tid, men det er ikke den eneste årsaken for at noen brenner. Arbeidsmengde er en av seks årsaker ifølge Christina Maslach, ekspert på utbrenthet. De andre er:
- Mangel på kontroll
- Mangel på belønning
- Fravær av /krevende fellesskap
- Fravær av rettferdighet
- Verdikonflikt
Disse årsakene understreker kompleksiteten rundt utbrenthet, og jeg mener at alle seks er i spill i frivillig organisasjoner. Når vi skal se på hvorfor noen blir utbrent som et resultat av frivillig engasjement, må vi se lengre enn den enkeltes kapasitet eller evne til å sette grenser (selv om det også er viktig). En faktor som også er essensiell i frivillige organisasjoner, er at engasjementet der er oftest ved siden av annen jobb. Det betyr at arbeidsmengden går utenpå det som er i den vanlige jobben.
Av årsaker for å bli utbrent i menigheter og organisasjoner, finner jeg det naturlig å nevne at mange legger mye av sin identitet, eksistens og tilhørighet i det å tjene Gud eller fellesskapet. Dette kombinert med noen av seks årsakene over, kan for mange føre at en blir stående lengre i de oppgavene som skaper en emosjonell slitasje, og at det deretter fører til at en møter veggen.
Forebygging av utbrenthet
Vi alle har et individuelt ansvar for å ta vare på oss selv, og vi kjenner best vår egen kapasitet og signalene vår egen kroppen gir. Derfor må vi som enkelt personer gjøre vårt for at vi har det bra med oss selv, og arbeide med å øke vår egen motstandsdyktighet. Det vil ha en innflytelse på hvordan vi responderer på stress, utfordringer og kriser. Derfor vil jeg si at forebygging av utbrenthet også må skje på et individuelt nivå. Samtidig er det økende fokus på ansvaret som ledelsen og organisasjonene har i å forebygge utbrenthet. Dette er ikke noe mindre relevant i frivillige organisasjoner. Det er flere områder som er viktig for ledere å være bevisst på når en skal forebygge utbrenthet blant frivillige medarbeidere. Fire av disse er:
- Bidra med å sette grenser
- Etablere tillit & autonomi
- Se, lytt og gi en medarbeiderne en opplevelse av å være verdifulle.
- Tenk over hvordan du modellerer for og kommuniserer til medarbeidere.
For ledere å forholde seg til disse områdene på en sunn måte, krever det en god relasjon med medarbeiderne som en leder.
Bidra med å sette grenser
En frivillig medarbeider satte disse ordene på det:
«jeg manglet litt indre grenser, også fikk jeg heller ikke noe ytre grenser fra omgivelsene mine. Så da gikk det på en måte i “overdrive”.»
Alle må lære seg å sette grenser selv, det er veldig viktig. Samtidig må ledere i frivillige organisasjoner, hvor det kan være mangel på medarbeidere og høy indre motivasjon, være bevisst på ansvaret de har for å hjelpe med å sette grenser. I noen sammenhenger kan det oppleves som at det legges et ytre press for å engasjere seg litt mer, og da er en kanskje ikke bevisst på dynamikken hos individer som har utfordringer med å si nei. Det å skulle bremse engasjement, kan også skape en opplevelse av å svikte noen (pastor, leder eller Gud) eller påvirke egen selvfølelse. Som i arbeidslivet ellers, handler ikke dette om at vi ikke skal utfordre oss eller jobbe hardt, det er viktig. Men det er balansen i det, og ha aksept for at grenser kreves.
Du som leder av frivillige har et ansvar for at noen får for mange oppgaver, og til å bidra med å sette grenser der det er behov.
Etablere tillit og autonomi
Opplevelsen av å bli kontrollert eller ikke ha autonomi og selvbestemmelse kan over tid før til stor slitasje. «Mangel på kontroll» er som nevnt en av hovedårsakene for utbrenthet, og opplevelsen av å ikke ha frihet i arbeidsoppgavene sine er en faktor. En jeg pratet med sa: «Om jeg er heldig er jeg kanskje en god bonde». Jeg synes det er en god illustrasjon på opplevelsen av at noen detaljstyrer eller kontrollerer det som gjøres. For noen og i noen situasjoner kan det være riktig, men over tid kan det skape en oppleves at lederen ikke har tillit til medarbeideren sin. En annen jeg pratet med fortalte om opplevelsen av at lederen kneblet friheten og ansvaret som vedkommende hadde blitt gitt, som skapte en opplevelse av at lederen ikke hadde tillit. Å vise tillit er en nøkkel for ledelse i frivillig arbeid. Når noen har fått ansvar for et område eller en oppgave, er det viktig at lederen fortsetter å utvise tillit og ikke begynner å kontrollere.
Se, lytt og gi medarbeiderne en opplevelse av å være verdifulle
Mange frivillige har et engasjement som er drevet av indre motivasjon, samtidig er det lett å sitte med en opplevelse av at ens verdi er knyttet til hva en produserer eller presterer. Resultatet blir at så fort en ikke leverer godt nok, eller må ta en pause, er du ikke verdifull lengre. Det går utover selvfølelse og selvtillit. Som leder er det viktig at en gir medarbeiderne en opplevelse av å være verdifulle. Det skjer blant annet gjennom å være nysgjerrig, ser personen, lytter, viser empati og forståelse. Til og med når noen må trekke seg fra verv og tjenester.
«En må verdsette personen fremfor det en leverer, og ikke bare gi muligheten for å oppleve mestringsfølelse, men også̊ opplevelsen av at det er greit at man er verdifull også̊ når man ikke presterer.»
Ta tiden til den kaffekoppen, gå en tur og lytt. Ikke bare når du må gjøre det, men også lenge før!
Tenk over hvordan du modellerer for og kommuniserer til medarbeidere
«Det var litt sånn: «my way or the high way». Hvis en gjør ting på̊ deres måte da er det veldig positivt, men hvis du ikke gjør det blir du gjerne neglisjert. Hvis du er ja- mennesket, så er det såre godt.»
Det er sunt og viktig med mangfold og forskjelligheter i fellesskapene. Det er viktig at vi ledere tar bort forventningene om at alle skal være som oss, eller bruke like mye tid som oss i det frivillige arbeidet. Noen ganger må en eksplisitt uttrykke dette, da det ofte kan ligge en implisitt forventning om det motsatte. En av de jeg pratet med satt ord på dette: «rollemodellene var de som gassa på, og det var ikke noe alternativ å roe ned i miljøet heller”. Vedkommende sa videre at ”en kan være fri som individer, men at kulturen oppleves veldig prestasjonspreget. Det gjør at det er tillatt å si nei, men samtidig melder en seg litt ut av gruppen om en gjør det.» Hva ledere kommuniserer og modellerer, bidrar til å sette en kultur i fellesskapet. Noen ganger må en tørre velge å sette ord på at det er viktig å bremse ned.
Så til slutt:
For flere av de som har vært utbrent, har den erfaringen blitt en invitasjon til å korrigere kursen i livet. Å korrigere kursen er også noe som kan gjøres før det smeller. Prøv å være bevisst på signaler eller endringer i egen væremåte, og ta hensyn til det kroppen sier.
«Pust, stopp opp på en måte. Helsa, den fysiske og psykiske helse den kommer bare før alt tenker jeg. Og i frivillige organisasjoner, hvis en skal klare å drive med det en brenner for i et helt liv, må̊ en kanskje stoppe akkurat nå̊, ta seg en pause og nyte litt og tenke at jeg vil gjerne holde ut her. Så jeg skal stoppe opp nå̊ og hvile litt, og pleie meg selv sånn at jeg faktisk kan gjøre dette for alltid.»
Denne artikkelen er ikke en fasit på forebygging av utbrenthet i menigheter og organisasjoner. Men som ledere tar vi store steg om vi viser interesse for og lytter til medarbeidere, har realistiske forventninger til engasjement og prestasjoner og tar hensyn til privatliv.
La oss i fellesskap bidra til bærekraftige og sunne menigheter og organisasjoner som tar vare på medarbeiderne, og forebygger at de møter veggen!
Siste kommentarer