Tillegg 1

Foreslåtte salmer til bruk under gudstjenesten

O JESUS PRINCE OF PEACE

1. O Jesus prince of peace,                       Bm A D
my life and my beloved,                            G A D4 D
my saviour and my rock.                           Em F# Bm
O Jesus, my strong tower,                         B Em A D
my joy and strength you are,                    Em F# Bm
Creation’s morning star.                            F# Bm

2. O Jesus, living Word                             3. O Jesus, rising sun
Bread broken for all people                   On all our human suffering
And strength upon their way                 My shepherd and my hope
O Jesus, flame of love                             O Jesus promised land
The broken spirit’s rest                          My treasure, my sole good
The Truth, the light of day.                    My maker and my Lord.

3. O Jesus, risen Son                             Original Title (FR) : JÈsus prince de paix
The hope of every nation                     Text and Music : Chemin Neuf community
My one consoling friend                      © 1992 Les Ateliers du Chemin Neuf
O Jesus, Master, King                           Desert Day, Friday, Hymn for Morning Prayer in
My brother through your blood         Ordinary Time, Morning, Ordinary Time
My Saviour and my God.                      SECLI: D621

Tillegg 2

Den økumeniske situasjonen i Burkina Faso

Etter hvert som de kristne kirkene i Burkina Faso har følt et større behov for enhet, har ulike økumeniske grupper blitt dannet. Disse inkluderer Federation of Evangelical Churche and Missions (FEME), med pastor Henri Yie som president; og Council of Evangelical Churches, Missions and Ministries (CEMMEB), en gruppe protestantiske kirker som ikke er medlemmer av FEME, ledet av pastor Karim Zongo fra den internasjonale kirken i Ouagadougou. I tillegg finner vi også Association of Reformed Evangelical Churches of Burkina Faso, ledet av pastor Moumouni Ouédraogo. Dette er en relativt nyoppstartet gruppe av lokale kirker, med medleskap i Fellowship of Christian Counciles and Churches in West Africa, All Africa Conference of Churches, World Communion of Reformed Churches og World Council of Churches.

Når det gjelder den katolske kirke, inkluderte generalforsamlingen til bispekonferansen om økumenikk i Burkina-Niger i februar 2014, deltakelse fra Assemblies of God. Det ble etablert en bispelig kommisjon for økumenisk dialog. Den tok fatt på å undersøke de forskjellige kirkelige samfunnene som er tilstede i Burkina Faso og deres mottakelse av Dåp, nattverd og embete (Limadokumentet) utgitt av Kirkenes Verdensråd i 1982. Hovedfokuset for undersøkelsen var på gjensidig anerkjennelse av dåp og på utfordringene som skulle overvinnes. Et sammendrag av resultatet ble lagt frem ved Center National Cardinal Paul Zoungrana i november 2017.

Det er en levende bevissthet og et ønske blant kristne om å gjenoppdage deres enhet i Kristus. Kirkene i Burkina Faso er bevisste på at splittelse mellom kristne ikke bare sårer kirken, men sårer også Kristus og oss som kristne. Derfor har de bygget broer, og ‘fullt ut forpliktet seg til å følge veien til økumenisk enhet, og dermed gi akt på Herrens ånd’.10

Steder for økumenisk dialog

Det finnes samarbeid mellom kirker som jobber for økumenisk dialog. Et viktig eksempel er Bibelselskapets arbeid med oversettelse av Bibelen, som vil gjøre den tilgjengelig på landets ulike språk. Bibelen distribueres gjennom organiseringen av bibeldager eller bibelmåneder.

«Åndelig økumenikk» leves ut gjennom Bønneuken for kristen enhet, som er kjent som selve sjelen til økumenisk handling i Burkina Faso. I løpet av bønneuken arrangerer kirker noen ganger felleskonserter. Den katolske kirke og noen andre trossamfunn anerkjenner dåpen til andre kristne kirkesamfunn som døper med vann i henhold til den treenige bekjennelsen. Vi ser tydelige resultater av den økumeniske dialogen om en felles bibelsk forståelse, så vel som økt solidaritet mellom kirkene.

Merkbare utfordringer

Det er merkbare hindringer i arbeidet for kristen enhet. Disse inkluderer mangel på motivasjon og entusiasme, standhaftige holdninger preget av gjensidig frykt, mistenksomhet og mistillit; mangelen på folk som har kirkelig opplæring i økumeniske spørsmål; spørsmålet om representativitet; problemet med gjensidig anerkjennelse av dåpen; mangelen på et forum for faglig dialog og felles forberedelse til viglser av par med ulik kirkebakgrunn.

Når det gjelder disse vanskelighetene, kan de kristne kirkene og trossamfunnene i Burkina Faso gi sin tilslutning til spørsmålet som pave Johannes Paul II stilte: «Hvor mye lenger må vi reise til den velsignede dagen da full enhet i troen vil bli oppnådd og vi kan feire sammen i fred Herrens hellige nattverd».¹¹

Glimt av håp

Det er mulig for kirkene å ta flere steg mot dypere relasjoner og forsoning.
For eksempel, å utdype og i fellesskap organisere Bønneuken for kristen enhet og andre økumeniske bønner og markeringer; å oppmuntre til besøk mellom kirkene; oversette offisielle utgivelser om økumenikk; utruste kristne i den økumeniske ånd; benytte seg av erfaringene til Chemin Neuf-fellesskapet i ekteskapsveiledning til par bestående av medlemmer fra ulike kirkesamfunn, samt deling av åndelige erfaringer. Det er viktig for kirker å inkludere økumeniske initiativ i sine pastorale tjenester og å fremme økumenisk dannelse blant menighetsarbeidere og alle troende.

En sann åndelig, pastoral og kirkelig omvendelse uten proselytisme er avgjørende for ekte økumenisk dialog, uten falsk irenisme. Kristen enhet, som har sin kilde og endelige mål i kjærligheten til Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd, er en nåde som det er nødvendig å vende seg til Gud for i bønn.

En sann åndelig, pastoral og kirkelig omvendelse uten proselytisme er avgjørende for ekte økumenisk dialog uten falsk irenisme. Kristen enhet, som har sin kilde og endelige mål i kjærligheten til Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd, er en nåde som det er nødvendig å vende seg til Gud for i bønn.

Tillegg 3

Den økumeniske situasjonen i Burkina Faso

Chemin Neuf-fellesskapet (CNN) er et katolsk samfunn med et økumenisk kall, stiftet i Lyon i 1973 og nå etablert på fem kontinenter. Inspirert, som så mange nye fellesskap, av dynamikken i det andre vatikankonsil, er gruppen forankret både i den ignatianske tradisjonen og erfaringen av karismatisk fornyelse – dvs. livet i Den Hellige Ånd. Par, innviede brødre og søstre, kvinner og menn fra forskjellige land og kulturer har valgt det spennende livet å følge Kristus ved å leve sammen i komunitet. Ved å bo i samme nabolag eller under samme tak, opplever de daglig at ved å dele med hverandre øker de faktisk det de har. Ved å dele av seg selv, blir de i større grad virkelige brødre og søstre. Ved å dele hverdagen på denne enkle måten, erfarer de rikdommen som finnes i deres ulikheter, spesielt ettersom det springer ut fra forsoning. Fra dette fellesskapet springer gleden og feiringen som star helt sentralt i Chemin Neuf-fellesskapet.

CNN består av 2400 medlemmer i 30 land, i 80 bispedømmer. Blant dem er 400 innviet til sølibat, inkludert 120 prester. Grunnleggeren av fellesskapet er Père Laurent Fabre. Han ble etterfulgt som leder i 2016 av Père François Michon. I Burkina Faso har CCN omkring sytti engasjerte medlemmer, hovedsakelig ektepar, men også prester og innviede søstre. (For mer informasjon, se: https://www.chemin-neuf.fr eller http://bf.chemin-neuf.org.)

Chemin Neuf-fellesskapet har et økumenisk kall: «For at de alle skal være ett» (Joh 17,21). «Vi våger å tro på kirkens synlige enhet, og vi har fått et kall til å arbeide for den enheten med all vår styrke» (Constitutions, s. 20). Jesus var den første som ba om enhet, og medlemmer av CCN ønsker å gjøre denne bønnen til sin egen. «Alt vi kan gjøre sammen, la oss gjøre det.» Katolikker, protestanter, evangeliske, pinsevenner, ortodokse og anglikanere, de deler dagliglivet og utfører sine oppdrag sammen. Dette gjør de for sammen å vitne om Faderens kjærlighet til alle hans barn. På denne reisen tilbyr de ulike økumeniske opplæringstilbud. Ønsket er å involvere de respektive kirkene deres og knytte sterke bånd med dem rundt seg.

Tillegg 4

Bønn for kristen enhet,

brukt av Chemin Neuf-fellesskapet

Tillegg 5

Gudstjeneste for kristen enhet,

slik den er utført i Chemin Neuf-felleskapet

Symbolet på den tomme kalken og disken

Hver dag ber medlemmer av Chemin Neuf-fellesskapet til Jesus ved Den hellige ånd om å «gjøre oss i stand til å erfare lidelsen forårsaket av splid».

For å symbolisere og markere dette bærer to personer i prosesjon en tom kalk og disk, og plasserer dem på alteret. Dette er et symbol på vår adskillelse og splittelsens synd. Samtidig ber de om å få «håpe når alt håp er ute», med tro på at vi en dag alle vil være samlet ved samme bord for å bryte brødet sammen – å «gjøre dette til minne om meg», som Jesus sa (Luk 22,19).

Fellessang: Salme 122

Under denne prosesjonen med den tomme kalken og disken til alteret, synger menigheten vanligvis Salme 122.

Ordene i salmen refererer til en vandring, en pilegrimsreise, opp til Jerusalem, den hellige byen, med l¯ftet om enhet.

Jeg ble glad da de sa til meg:

«Vi vil gå til Herrens hus.»

Våre føtter står

i dine porter, Jerusalem.

Jerusalem, du er bygd som en hel og samlet by! Dit drar stammene opp, Herrens stammer!

Det er en lov for Israel å prise Herrens navn.

Ja, der står troner for dommere, troner for Davids hus.

Be om fred for Jerusalem!

Må de som elsker deg, leve trygt! Må fred råde innenfor dine voller, trygghet i dine borger!

For mine brødres og venners skyld vil jeg si: «Fred over deg!»

For tempelets skyld, Herren vår Guds hus,

vil jeg ønske deg det gode.

Normal gudstjenesteordning

Velkommen og presentasjon

Med en forklaring om den tomme kalken og disken, og den spesifikke bønnen for kristen enhet.

Innledning
Å Gud, kom oss til unnsetning.
Å Herre, skynd deg å hjelpe oss.

Ære være Faderen…

Salme 122 (Jeg ble glad da de sa til meg: «Vi vil gå til Herrens hus.»)

Sunget som en salme, stående, med prosesjonen av den tomme kalken og disken som skal plasseres på alteret.

Salmer

En eller to salmer eller hymner, sunget sittende, med antifoner før og etter hver salme.

Tekstlesning

Alle forblir sittende under tekstlesingen. Lesningen kan følges av en preken, et vitnesbyrd, en presentasjon av en kirke eller en økumenisk begivenhet, eller en lesning fra en kristen forfatter.

Sakarjas lovsang (Lukas 1,68-79)

Sunget, stående, med en antifon før og etter salmen.

Forbønn

Inkludert bønner (eller takksigelser eller velsignelser) for våre kirker, deres ledere eller en spesiell kristen begivenhet.

Bønn for kristen enhet

Se tillegg 4.

Herrens bønn

Avsluttende bønn

Avslutning

La oss velsigne Herren.

Gud være lovet.