NOAS (Norsk Organisasjon for Asylsøkere) er en ideell organisasjon som jobber for å fremme og beskytte rettighetene til asylsøkere og flyktninger i Norge. Vi tok en prat med NOAS om hvilke utfordringer de står ovenfor.
NOAS er stemmen for de stemmeløse, asylsøkeres vakthund inn mot storting, regjering og andre statlige instanser. De arbeider for mennesker som ikke har noen andre til å hjelpe seg, blant annet personer som staten regner for å være ikke-eksisterende – papirløse asylsøkere og flyktninger. NOAS spiller en viktig rolle i å fremme bevissthet om flyktningers rettigheter, og de jobber for å sikre at Norge lever opp til sine internasjonale forpliktelser når det gjelder beskyttelse og behandling av asylsøkere og flyktninger. I en årrekke har Norges Kristne Råd samarbeidet med NOAS på de samme områdene.
Hva gjør NOAS?
NOAS er en mangfoldig organisasjon som over flere tiår har gitt juridisk bistand i enkeltsaker og rådgivning til asylsøkere, flyktninger og papirløse migranter. Organisasjonen gir også faglig støtte til advokater som jobber med asylsaker og hjelper med å sikre at rettssystemet fungerer rettferdig og i samsvar med internasjonale menneskerettigheter.
NOAS bidrar videre til å spre informasjon om flyktningers og asylsøkeres rettigheter og situasjon i Norge. Dette inkluderer også foredrag og seminarer. Samtidig arbeider NOAS politisk for å påvirke norsk asylpolitikk og fremme rettferdige og inkluderende tiltak for flyktninger i samsvar med internasjonale forpliktelser Norge har. Dette inkluderer bevisstgjøringsarbeid, kampanjer og lobbyvirksomhet.
NOAS overvåker og rapporterer om forholdene for asylsøkere og flyktninger i landet. De jobber for å sikre at forholdene oppfyller grunnleggende menneskerettighetsstandarder.
Organisasjonen fokuserer spesielt på å sikre at de med reelt beskyttelsesbehov skal få beskyttelse, samt hjelpe sårbare grupper som barn, enslige mindreårige asylsøkere, kvinner og familier. De tar også initiativ for å endre politikken og praksisen for å bedre imøtekomme behovene til disse sårbare gruppene.
En organisasjon som lykkes
Seniorrådgiver Jon Ole Martinsen forteller at behovene er vel så store nå som tidligere, samtidig lykkes NOAS i stor grad med sakene de tar på seg: – i 2022 fikk over 70% av de sakene vi engasjerte oss i et endret utfall, og i domstolprosjektet vårt ligger vi på rundt 60% omgjøringer av saker, sier Martinsen.
Kritisk nedbemanning
Etter at NOAS ikke fikk fornyet kontrakt for informasjonsprogrammet for nyankomne asylsøkere på ankomstsenteret har NOAS hatt en vanskelig økonomisk situasjon. Dette har har også resultert i en i en nedbemanning av de som jobber med rettshjelp i organisasjonen Det gir helt klart reduserte og svekkede forutsetninger for å lykkes i arbeidet for de som har et reelt behov for beskyttelse, men som ikke når gjennom hos UNE og har behov for vår rettshjelp for å få sine rettigheter oppfylt av UNE, sier Martinsen.
– Så i år må vi strekke ut hånden å be om økonomisk hjelp for å opprettholde vårt rettshjelpstilbud og håper at det er mange som ser nytten vi gjør og har muligheten til å støtte arbeidet vårt, utfordrer Martinsen.
Norske myndigheter splitter opp familier
Martinsen forteller at barns rettigheter ikke har samme tyngde, hvis barna på en eller annen måte faller inn under utlendingsretten, kontra om man er «norsk-norsk».
– Barna bærer konsekvensene av det utlendingrettslige perspektivet. Dette går på kompromiss med grunnleggende menneskerettigheter. Vi er tydelige på at etthvert barns rettigheter skal veie like tungt, enten man er etnisk norsk eller er selv eller har en eller to foreldre med opprinnelse i et annet land. Man skal simpelthen ikke splitte opp familier, slik man ser at vi gjør i Norge under parolen innvandringsregulerende hensyn, sier Martinsen.
Man skal simpelthen ikke splitte opp familier, slik man ser at vi gjør i Norge under parolen innvandringsregulerende hensyn.
Jon Ole Martinsen, NOAS
Oftest er det eneste gale mor eller far til barnet i Norge har gjort å unnlate å frivillig sette seg på flyet til hjemlandet, retur til et hjemland som de frykter vil innebære reell risiko for forfølgelse av dem. – Vi ser ofte det er snakk om land som først og fremst er kjent for å ikke respektere menneskerettigheter og/eller være i en borgerkrigslignende situasjon. Barna blir uansett skadelidende for foreldrenes valg og statens behov for å prioritere de innvandringsregulerende hensynene fremfor barnas beste, forteller Martinsen.
Konvertitter blir ikke trodd – Ingen må bli returnert til forfølgelse
Et annet område som NOAS jobber med er saker med konvertitter, spesielt fra Islam til Kristendom.
– UNE har en mangel på forståelse for hva troen faktisk betyr for folk. Tanken som norske myndigheter har om at man kan unngå forfølgelse ved å endre seg selv, er problematisk. Dessuten gis det bare beskyttelse på dette grunnlaget hvis man er fra Iran. Dersom utlendingsforvaltningen mener at man vil anses for å være en leder eller utadrettet misjonerende, altså gjelder dette ikke for vanlige medlemmer i de ulovlige husmenighetene i Iran.
– UNE har en mangel på forståelse for hva troen faktisk betyr for folk. Tanken som norske myndigheter har om at man kan unngå forfølgelse ved å endre seg selv, er problematisk.
Jon Ole Martinsen, NOAS
I praksis så innebærer dette for mange å bli sendt tilbake til det umulige valget mellom å benekte sin trosidentitet, eller leve i frykt for forfølgelse. For andre likestilte grunnleggende menneskerettigheter som seksuell legning har Høyesterette uttalt at man ikke kan kreve at man skal skjule sin legning for å unngå forfølgelse. Spørsmålet er hvilken risiko det medfører å leve i samsvar med sin seksuelle legning. Slik må det også være når det kommer til trosidentitet, sier Martinsen. – Man fratas muligheten til å leve fullt og helt som kristen fordi det forutsettes at man skal lyve til myndighetene i det landet man blir sendt tilbake til dersom man skal leve fritt, som f.eks i Iran, sier Martinsen.
Man fratas muligheten til å leve fullt og helt som kristen fordi det forutsettes at man skal lyve til myndighetene i det landet man blir sendt tilbake til dersom man skal leve fritt, som f.eks i Iran.
Jon Ole Martinsen, NOAS
– Vår nasjonale praksis og lovverk samsvarer ikke med våre internasjonale forpliktelser, skyter Martinsen inn.
Vi ser samtidig at andre and har en helt annen praksis når det kommer til konvertitter. I Danmark f.eks. er man konvertitt uansett om man er en leder eller ikke og får opphold på bakgrunn av dette. Fordi danske utlendingsmyndigheter anser at landinformasjonen tilsier at man vil være i reell risiko for forfølgelse ved retur til Iran.
Ali fra Iran – Uberettiget mistanke fra myndighetene mot konvertitter
På kontoret til NOAS får vi også møte Ali fra Iran. Han bekrefter langt på vei det Martinsen formidler. – Jeg fikk opphold etter at NOAS engasjerte seg. I menigheten hvor jeg går, ser vi at personer som har fått bistand fra NOAS fortsatt er en aktiv del av menigheten. Frykten fra myndighetenes side om at flyktninger bruker konvertering som grunnlag for å bli i Norge er ikke berettiget, sier Ali.
Ali forteller hvordan han flyktet over fjellene sammen med sin kone. Kona hans konverterte først, så kom Ali etter. – I Iran er det slik at det ikke er rom for kristen praksis i det hele tatt. Dersom man ønsker å gifte seg, må man gifte seg etter muslimske skikker. Dersom man skal begrave noen, må de begraves etter muslimske skikker. Barna våre hadde måttet vært registrert som muslimer dersom de hadde blitt født i Iran.
På slutten av intervjuet stiller vi noen avsluttende spørsmål til Martinsen i NOAS:
– Får asylsøkere en grundig saksbehandling, inkludert mulighet for å klage slik praksisen er i dag?
Nei. Resultatene viser at det er behov for en reform av klageinstansen UNE og styrket rettssikkerhet for å sikre at vi ikke sender mennesker tilbake til forfølgelse. Gjør vi feil her så kan det i ytterste konsekvens medføre at man blir sendt tilbake til døden, derfor er det så viktig at vi har et system sørger for at det ikke gjøres feil.
– Ser dere en mindre human behandling av asylsøkere og deres familier i dagens praksis?
Både ja og nei. Når ukrainerne kom, så vi at det var mulig å ta imot et betydelig antall flyktninger på kort tid. Kommuner, private, stat osv stilte opp og sørget for en etter hvert effektiv og positiv respons på krisen som oppstod i våre nærområder (Ukraina). Men det var ikke tilfelle i 2015, da fikk myndighetene politisk panikk og det ble igangsatt en rekke tiltak for å gjøre det minst mulig attraktivt for asylsøkere å komme til Norge.
NOAS jobber videre for å styrke rettighetene til asylsøkere og flyktninger, og arbeider videre med konvertitter, lengeværende asylsøkere, barns rettigheter og andre for å sikre at de som har rett til oppholdstillatelse i Norge skal få sin rettmessige tillatelse her.
Men i år går organisasjonen med stort underskudd og har behov for økt støtte for å opprettholde rettshjelpstilbudet videre fremover. De henvender seg nå til flere, blant annet menigheter og kirkesamfunn i et forsøk på å få samlet sammen midlene som trengs for å opprettholde driften på noenlunde samme nivå.
Siste kommentarer