Ressursene for hver dag i bønneuken

Tekstene som er gitt for personlig eller felles bønn for hver av de åtte dagene inkluderer to skriftlesninger og en salme. De daglige bibeltekstene fremhever nøkkelutsagn fra den nikenske trosbekjennelsen.

Dag 1: Farskjærligheten og omsorgen fra Gud som styrer universet
Dag 2: Skapelsen som Guds verk
Dag 3: Sønnens inkarnasjon
Dag 4: Påskemysteriet: Jesu lidelse, død og oppstandelse
Dag 5: Den Hellige Ånd, giveren av liv og glede
Dag 6: Kirken: De troendes fellesskap
Dag 7: Dåp til Herrens død og oppstandelse
Dag 8: Å vente på Riket og det kommende livet

I stedet for nyskrevne refleksjoner for hver dag, følges bibeltekstene av korte patristiske lesninger fra ulike geografiske områder og kirkelige tradisjoner (greske, syriske, armenske og latinske). Formålet med å velge ut disse korte tekstene, de fleste fra det første årtusen, er å gi et innblikk i kristen refleksjon fra den tiden. Og dermed bidra til å plassere Kirkemøtets definisjoner både i de kontekstene som ga opphav til dem og de som ble påvirket av dem. Hver dags forbønn og ettertanke inviterer oss til å virkeliggjøre innholdet i troen som er delt og feiret verden rundt gjennom tidene, og i den finne en grunn for takknemlighet.

DAG 1

Farskjærligheten og omsorgen fra Gud som styrer universet

Skriftlesninger

Jesaja 63,15-17
Salme 139,1-3, 13, 23, 24b
1 Korinterbrev 8,5-6

Patristisk5 lesning

Fra den greske tradisjonen

Se kjærlighetens mysterier, og da vil du skue Faderens favn, som Guds enbårne Sønn har åpenbart. Gud selv er kjærlighet, og gjennom kjærligheten betrakter vi ham. Og mens han i sin uutsigelige virkelighet er Fader, har han i sin medfølelse blitt mor for oss.

– Klemens av Alexandria [ca. 150-215], Hvilken rik mann vil bli frelst? 37:1-2

Til ettertanke:
1. Hvordan har du opplevd Guds faderlige omsorg og moderlige medfølelse i ditt eget liv?
2. Hva hindrer oss i å anerkjenne hvert enkelt menneske som Guds barn?
3. Hvordan påvirker det å anerkjenne Gud som alles Far vår oppfatning av og vårt forhold til andre?

Bønn

T/                 Lovet og priset være du, Herre

Vi velsigner deg, o Herre, lysets Far:
fra deg kommer all god gave og all fullkommen gave. T/

Du har skapt verden og alt den inneholder, du er himmelens og jordens Herre.
Du gir alle dødelige liv og pust og alle ting. T/

Du skapte alle jordens folkeslag.
For dem har du fastsatt tidens orden og grensene for deres område.
I menneskenes hjerte har du lagt tanken om evigheten T/

Himmelske Far, i samsvar med din store godhet
gir du oss en vei til liv gjennom loven og profetene.
Barmhjertige Far, i Jesus, din Sønn, forkynte du de gode nyhetene om himmelriket. T/

All trøsts Gud,
kall oss til å følge deg.
Styrk våre henders verk. T/

La oss be.
Barmhjertighetens Far,
forny vår tro på deg og bind oss sammen gjennom din kjærlighet, slik at vi kan anerkjenne hverandre som dine barn og komme sammen som ett.
Vi priser deg i Jesus Kristus, din enbårne Sønn, og
i Den hellige ånds samfunn.
AMEN.

Alternative patristiske lesninger

Fra den syriske tradisjonen
Hvilket menneske kan betrakte Gud med årvåken tanke, og skue hans majestet, og granske hans skjulte natur, og kan med sin forstands øye se på den rene og hellige natur, som ikke trenger noe? … Han som ber og bønnfaller og oppfordrer alle mennesker til å leve. Han som lider for å gi oss liv, som søker for å finne oss, og som gleder seg mer over vår lykke enn vi selv. Han som stadig ber oss om å ta av sin rikdom og forsyne oss av hans forrådskammer, for at vi skal bli rike gjennom hans skatter og ikke fattige. Han som ikke gleder seg så mye over sitt eget liv som over at vi lever.
– Filoxenos av Mabbug [ca. 440-523], Diskurs 7

Fra den latinske tradisjonen
Livets kilde er det høyeste gode, hvorfra livets midler deles ut til alle, mens han har livet i seg selv. Han mottar ikke fra noen som om han var i nød. Han gir andre det gode, snarere enn å låne av andre til seg selv, for han har ikke behov for oss … Hva kan da være skjønnere enn å nærme seg ham, å hengi seg til ham? Hvilken glede kan være større? Hva mer kan den som har sett og fritt fått smake av kilden med levende vann, ønske seg?
– Ambrosius av Milano [c. 337-397], Letters IV, 11, 18

DAG 2

Skaperverket som Guds verk

Skriftlesninger

1. Mosebok 1,1-5
Salme 148,1.3.9-14
Romerne 8,19-23

Patristisk lesning

Fra den greske tradisjonen

Gud kan ikke sees med menneskelige øyne, men han blir sett og oppfattet gjennom sitt forsyn og sine gjerninger. På samme måte som at den som ser et fullt utrustet skip gå inn i havnen, antar at det har en los som styrer det, må vi oppfatte at Gud er hele universets los, selv om han ikke er synlig for våre legemlige øyne fordi han er ubegripelig.
– Theofilus av Antiokia [2nd århundre], Ad Autolycus, I:5

Til ettertanke:

1. Vi tror at Gud er til stede i hele skaperverket, selv om hans nærvær noen ganger kan være
vanskelig å oppfatte.
2. Skaperverket er en gave fra Gud som utsettes for lidelse, ofte påført av mennesker. Hvordan
kan vi bedre erkjenne vårt ansvar for å ta vare på og bevare det?
3. Hvis det er mulig, tilbring litt tid i naturen og tenk over hvordan den forbinder oss med Skaperen.

Bønn

T/                 Lovet og priset være du, Herre!

Vi priser og takker deg,
du Gud av urokkelig kjærlighet,
for de store tegnene på din godhet
og din barmhjertighet mot hele skaperverket. T/

Du har skapt alle ting.
Du har sagt at de er gode, for din Ånd bor i dem alle
og de tilhører deg, Herre, du som elsker de levende. T/

Vi bekjenner, Herre, din herlighet i universets enorme stjernerom og i det minste frø med liv. Vi takker for dine henders verk
og skapelsen av alle mennesker. T/

Velsignet er du for luften som gir oss liv.
Velsignet er du for jorden som gir oss næring.
Velsignet er du for vannet som slukker vår tørst.
Velsignet er du for ilden som varmer oss. T/

Vi gir stemme til hele skaperverket og samler all sorg og glede,
vi ærer deg og takker deg.
Herre Gud, du har skapt alle ting,
og snart skal du forvandle dem og kle dem med din herlighet. T/

La oss be.
Herre Gud, lysets Far, styrk våre hjerter i forventning og håp når vi arbeider for enhet og sammen søker harmoni i hele skaperverket. La oss være brennende lamper inntil den dag da din Sønn kommer i herlighet sammen med alle sine hellige i det evige rike.
Velsignet er du, nå og i all evighet, og til alle tider.
AMEN.

Alternative patristiske lesninger

Fra den syriske tradisjonen
Den første boken som Gud ga til vesener med fornuft, er de skapte tings natur.
Opplæring ved hjelp av blekk ble lagt til etter syndefallet.
– Isak av Ninive [7. århundre], First Collection, 5

Fra den latinske tradisjonen
For alle ting ble skapt av intet, og deres vesen ville igjen synke ned i intet, hvis ikke alle tings opphavsmann holdt det ved sin mektige hånd.
– Gregor den store [c. 540-604], Moralia in Job, XVI:37, 45

DAG 3

Sønnens inkarnasjon

Skriftlesninger

Jeremia 33,14-16
Salme 72,7.12.16.17
Johannes 1,1-14

Patristisk lesning

Fra den armenske tradisjonen
Han tok på seg alle menneskelige lidenskaper, unntatt synden. Det vil si: Han hungret, han som gir mat til alle levende. Han tørstet, han som gir livets vann til sine troende. Han følte tretthet, han som er de utslittes hvile. Han sov, han som alltid holdt Israel våkent. Han gråt, han som tørket bort hver tåre fra alle øyne … Han tok på seg vårt forgjengelige legeme, slik at han som er uforgjengelig, skulle lide med det forgjengelige legeme, og han som er udødelig, skulle dø med det dødelige legeme, for å frigjøre oss som er skyldige.
– Gregor av Skevra [12./13. århundre], On True Faith and Pure Conduct in the Virtues, 15-17

Til ettertanke:

1. Hvordan inspirerer og former troen på Jesus, Guds inkarnerte Sønn, våre liv?
2. Hvordan har du opplevd Kristi trøstende nærvær i ditt liv?
3. Overalt hvor vi ser noen som er tørste, sultne, gråter eller lider, er Kristus til stede.

Bønn

T/                 Ære være deg, o Kristus! Ære være deg!

Guds ord, du ble menneske og tok bolig iblant oss.
I alle ting har du tatt del i vårt liv;
du døde slik vi alle dør. T/

Davids sønn, du som de rettferdige og profetene lengtet
etter, du har forkynt de gode nyhetene for de fattige, du
har forkynt et nådens år fra Herren. T/

Du kom for å bryte trelldommens lenker;
Du gikk omkring og gjorde godt;
du har åpnet veien til Guds nærvær for alle. T/

Du kom til verden i svakhet og fattigdom; du har
forbløffet de stolte med din ydmykhet; du har trukket
de slitne og utmattede til deg. T/

Du er Guds lam og vår hyrde,
Guds tjener og vår Herre:
Du ble gjort til synd for oss, vår Forløser. T/

La oss be:
Herre Gud, vår Far, dra våre øyne til deg, slik at vi sammen kan vandre fra mørket til lyset fra ditt ansikt,
åpenbart for oss i Jesus, din Sønn og vår bror, som lever med deg og
Den Hellige Ånd nå og i all evighet.
AMEN.

Alternative Patristiske Lesninger

Fra den syriske tradisjonen
Nå som de høyeste og de laveste skapningene er blitt ett, finnes det ikke lenger høyt og lavt. Gud har til og med vist seg på jorden, og vår [menneskelige] natur har steget opp til himmelen. Da Gud kom ned til oss, ble jorden til himmel, og da Sønnen av vårt slag ble reist opp, ble himmelen til jord. Himmel og jord ble ett.
– Abdisho bar Bahriz [9. århundre], Commentary on the Celebrations of the Church, p. 58

Fra den greske tradisjonen
Dette er Herrens nåde, og dette er Herrens midler til gjenopprettelse for menneskene. For han led for å forberede frihet fra lidelse for dem som lider i ham. Han steg ned for å reise oss opp. Han opplevde å bli unnfanget, for at vi skulle elske den som ikke er skapt. Han steg ned til forgjengelighet, slik at forgjengeligheten skulle ikle seg udødelighet. Han ble svak for oss, for at vi skulle reise oss med kraft. Han steg ned til døden, for at han skulle skjenke oss udødelighet og gi liv til de døde. Til slutt, han ble menneske, for at vi som dør som mennesker, skal leve igjen, og døden ikke lenger skal herske over oss.
– Athanasius av Alexandria [c. 295-373], Festal Letters, 10:8, 19

DAG 4

Påskemysteriet: Jesu lidelse, død og oppstandelse

Skriftlesninger

2. Mosebok 3,7-8
Salme 16,5.7.10.11
Filipperne 2,5-11

Patristisk lesning

Fra den latinske tradisjonen
Gud Fader var svært barmhjertig: Han sendte sitt skapende Ord for å frelse oss, og kom akkurat til det stedet der vi hadde mistet livet, og brøt våre lenker. Hans lys kom til syne og fikk fengselsmørket til å forsvinne. Han helliget vår fødsel og tilintetgjorde døden, og løste lenkene som bandt oss.
– Ireneus av Lyon [c. 135-198], Demonstration of the Apostolic Preaching, 38

Til ettertanke:

1. Vi vet at vi alle kommer til å dø. Hvordan endrer troen på Jesus som tilintetgjør døden, måten vi forholder oss til denne virkeligheten på?
2. «Gud lar seg selv bli skjøvet ut av verden og opp på korset. Han er svak og maktesløs i verden, og det er nettopp på den måten, den eneste måten, at han er med oss og hjelper oss.» (Dietrich Bonhoeffer)
3. Som den Oppstandne er Jesus med oss til tidenes ende. På hvilke måter oppmuntrer hans nærvær deg i ditt daglige liv?

Bønn

T/                 Lovet være du, o Herre!

Velsignet er du, Kristus, den førstefødte av alt det skapte,
du er kronet med herlighet og ære. T/

For ditt navn skal hvert kne bøye seg i himmelen og på jorden og under jorden,
og hver tunge skal bekjenne at du er Herren. T/

La oss juble og lovsynge deg, o Kristus, Faderens elskede Sønn.
Du er den Oppstandne, du kaller oss til å leve i deg. T/

Vi tilber deg, vi ærer deg, for du er kongenes konge og herrenes herre.
Du har åpnet himmelriket for oss. T/

Vi takker deg til alle tider, og vi velsigner ditt navn.
Du er med oss alle dager inntil verdens ende. T/

La oss be:
Herre, vår Gud,
du har befridd oss fra døden ved å herliggjøre din Sønn Jesus.
Gjennom hans oppstandelse, vekk våre slumrende hjerter, opplys alle som søker deg. La morgenstjernen skinne over oss,
Jesus Kristus, den levende,
som er Herre i all evighet.
AMEN.

Alternative patristiske lesninger

Fra den greske tradisjonen
Frelseren kom til jorden av barmhjertighet for menneskeheten. Han delte våre lidelser fullt ut, før han led på korset og lot seg nedverdige ved å ikle seg vårt kjød. For hvis han ikke hadde lidd, ville han ikke ha kommet for å bo blant menneskene. Først led han, så steg han ned og ble sett. Hva er den lidelse som han led for oss? Nestekjærlighetens lidenskap.
– Origenes av Alexandria [c. 185-254], Homilies on Ezekiel, 6:6

Fra den syriske tradsjonen
Kroppen takker deg for at den ble berget ved din ydmykelse.
Den var en forkommen sau, og løven lå i skjul for å rive den i filler,
og den skjulte synden er det udyret som lemlester den.
David bevarte seg selv mens han berget sauene.
I stedet for vår kropp overgav du ditt legeme
til den død som fortærte oss, men som ikke ble tilfredsstilt.
– Efrem av Nisibis [c. 306-373], Hymn on Virginity, 37:5

DAG 5

Den Hellige Ånd, giveren av liv og glede

Skriftlesninger

Esekiel 36,24-28
Salme 104,24-25. 27-29. 33-34
Johannes 3,4-8

Patristisk lesning

Fra den syriske tradisjonen
Det er ikke riktig å si at Ånden forlater oss når vi synder, for så å vende tilbake når vi blir omvendt… Hva hjelper det meg om han bor i meg etter at jeg er blitt rettferdig? Hvis han ikke bor i meg ved syndefallet, ikke gir meg en hjelpende hånd og ikke reiser meg opp, hvordan skal jeg da kunne merke hans hjelp? Hvilken lege, når han ser en syk person som lider, forlater ham for å komme til ham når han blir frisk?
Er det ikke mer nyttig at legen er hos den syke mens han er syk?
– Philoxenus av Mabbug [c. 440-523], On the Inhabitation of the Holy Spirit

Til ettertanke:

1. Guds Ånd fornyer jorden hver dag og kaller oss til samarbeid.
2. Hva er kildene til glede i livet ditt, og hvordan er de knyttet til Den hellige ånd?
3. Hvor ser vi Den Hellige Ånd i arbeid der han overvinner våre uenigheter og drar oss inn i en dypere enhet? Hvordan kan vi slutte oss til dette arbeidet?

Bønn

T/                 Amen, amen! Halleluja!

Du er Ånden som ble pustet på Adams ansikt,
og gjorde det menneskelige kjødet til et levende vesen. T/

Du er den Ånd som ble gitt av den Oppstandne.
Våre synder er blitt tilgitt. T/

Du er Ånden som ble sendt på pinsedag.
Du åpnet veien for at evangeliet skulle nå ut til alle mennesker. T/

Du er Ånden som vekker vår bønn.
Vi blir holdt fast i Guds kjærlighet. T/

Du er Guds Ånd som utøses over de døde. Gravene skal åpnes, og de døde skal stå opp. T/

La oss be:
Gud vår Far,
du har åpenbart for oss ditt livs forunderlige mysterium
ved å sende din Sønn til verden og dele med oss din Ånd av hellighet og glede.
La oss glede oss i Ånden som fornyer jorden og kaller oss til enhet.
Vi bekjenner vår tro på deg, den ene Gud, tre ganger hellig:
Fader, Sønn og Hellig Ånd.
Velsignet er du, nå og i all evighet.
AMEN.

Alternative patristiske lesninger

Fra den greske tradisjonen
Dette er min Gud, Herren over alle, som alene har utstrakt himmelen og lagt jordens bredde under den, … Han som grunnla jorden på vannene og gav en ånd til å nære den. Åndens pust gir lys til det hele, og hvis han trakk sin pust tilbake, ville det hele gå fullstendig til grunne. Ved ham taler du, o menneske.
Du puster Hans åndedrag, men du kjenner ham ikke.
– Theophilus av Antiokia [2. århundre], Ad Autolycus, I:7

Fra den latinske tradisjonen
«Deres himmelske Far vil gi den gode Ånd til dem som ber ham.» Dette er Ånden som øser ut den kjærlighet i våre hjerter som gjør at vi overholder de hellige bud, ved å elske Gud og vår neste. Det er i kraft av denne Ånden vi roper: «Abba, Far». Derfor er det Ånden som gir oss evnen til å be, og det er den samme Ånden som vi ønsker å ta imot. Det er han som driver oss til å søke, og det er han vi lengter etter å finne.
– Augustin av Hippo [354-430], Exposition on Psalm 118, 14:2

DAG 6

Kirken: De troendes fellesskap

Skriftlesninger

Jesaja 2,2-4
Salme 133
Efeserne 4,1-6

Patristisk Lesning

Fra den latinske tradisjonen
Kirken er én, spredt vidt og bredt til en mangfoldig skare ved at den vokser i fruktbarhet. Likesom det er mange solstråler, men kun ett lys, og mange grener på et tre, men én kraft i dets sterke rot … på samme måte sprer kirken, som er opplyst av Herrens lys, sine stråler over hele verden. Og likevel er det ett lys som spres overalt. Og kroppens enhet er heller ikke splittet. Hennes fruktbare overflod sprer sine grener over hele verden.
– Cyprian av Kartago [c. 210-258], On the Unity of the Church, 5

Til ettertanke:

1. Kirken er kalt til å spre Kristi lys over verden. Hvor erfarer du dette i din egen sammenheng?
2. Selv om Kirken er ett legeme i Kristus, har kirkene historisk sett vært splittet. Hvordan har du opplevd smerten ved denne splittelsen?
3. Som Den hellige ånds samfunn, fredens giver, er Kirken sendt for å leve og spre fredens budskap i verden. På hvilke måter kan kirkene gjøre det mulig for sine medlemmer å oppfylle dette kallet?

Bønn

T/                 O Herre, hør vår bønn!

Ved den tomme graven betrodde du nyheten om din oppstandelse til kvinnene.
Befri alle evangeliets budbringere fra frykt. T/

På veien til Emmaus forklarte du loven og profetene for disiplene.
Åpne våre sinn slik at vi kan forstå Skriftene. T/

I den øvre sal gav du dine venner din fred i gave.
Hjelp oss å bevare denne freden ved vår innbyrdes kjærlighet. T/

Ved innsjøens bredd utnevnte du Peter til hyrde for din flokk.
Styrk og bevar lederne i våre fellesskap med din Ånd. T/

På fjellet samlet du de spredte disiplene før du vendte tilbake til Faderen.
La dem som tror på deg, forenes i tro og nestekjærlighet. T/

La oss be.
Himmelens og jordens Gud,
din Sønn Jesus Kristus har åpenbart deg som vår Far
og lovet oss Den hellige ånds gave.
Gi din Kirke å overvinne skandalen som vår splittelse er, slik at vi kan vitne om ditt fellesskapsliv
ved enheten i vår trosbekjennelse og gjensidig tjeneste i kjærlighet.
Ved Kristus, vår Herre.
AMEN.

Alternative patristiske lesninger

Fra den armenske tradisjonen
Hellige fedre og sannhetens lærere! Ledere og pastorer for Kristi hjord! Dere som leder og er forvaltere i Guds hus! I dag ser jeg dere samlet i én ånd og i ett legeme, i tilslutning til ham som er alles overhode. Hvem har ledet dere til denne fredens rolige havn, dere fredsskapere på jord, om ikke Den Hellige Ånd, som er gitt oss fra himmelen som vår fred? Og til hvilken hensikt, om ikke for å begynne oppbyggingen av Guds tempel som er rasert og ødelagt, og som ondskapens opphavsmann har revet ned?
– Nerses av Lambron [1152-1198], Synodal Discourse

Fra den greske tradisjonen
Å være mange og utallige, menn, kvinner, barn, mangfoldige og dypt forskjellige i opprinnelse og utseende, nasjon og språk, livsstil og alder, kunnskap og kunst, levemåter, skikker og tilbøyeligheter, vitenskaper og æresbevisninger, skjebne, temperament og vaner, alle er i [kirken], der alle blir gjenfødt og gjenskapt i Ånden. Til alle gir og formidler hun den samme guddommelige utforming og betegnelse: Å være i Kristus og bære hans navn. Og ha det samme forholdet, enkelt, udelt og udelelig, i troen. Den tillater ikke lenger å anerkjenne selv eksistensen av de mange og ubeskrivelige forskjellene som finns blant dem, fordi alle universelt refererer til og møtes i [kirken].
– Maximus bekjenneren [c. 580-662], Mystagogy, 1

DAG 7

Dåp til Herrens død og oppstandelse

Skriftlesning

Mika 7,18-19
Salme 51,1. 7. 10. 12
Matteus 28,16-20

Patristisk lesning

Fra den greske tradisjonen
Slik er kraften i troen på Kristus, slik er overskuddet av hans nåde: Likesom ilden når den møter malm fra gruven, straks forvandler jord til gull, slik og mye mer gjør dåpen dem som blir døpt, til gull i stedet for leire. Ånden faller da som ild inn i våre sjeler, brenner opp «det jordiske bildet» og frembringer «det himmelske bildet», nypreget, lyst og glitrende, som fra smelteovnen.
– Johannes Khrysostomos [c. 350-407], Homily on the Gospel of John, X:2

Til ettertanke:

1. Kristne er døpt til Kristi død og oppstandelse. Hva betyr din dåp for deg i dag?
2. Synden forderver oss på forskjellige måter. Gjennom dåpen frigjør Gud oss fra denne ydmykelsen.
3. Til tross for ulike kirkelige tradisjoner og praksiser, hvordan påvirker bekjennelsen av «én Herre, én tro, én dåp» (Ef. 4,5) vårt forhold til andre kristne?

Bønn

T/                 Vi takker deg, Herre, og velsigner ditt navn!

For at du har kalt oss til tro i dåpen,
for fellesskapet vi deler i den nye pakt,
for ditt nærvær i den hellige Kirke. R/

For de forfulgte kristnes vitnesbyrd,
for lidelsen i deres martyrium,
for deres deltakelse i Kristi lidelse. R/

For alle som tjener fellesskapet,
for dem som ber og arbeider for kirkelig forsoning,
for dem som legger ned sine liv for enhet. R/

La oss be.
Gud, vår Far, vi priser deg og velsigner ditt navn.
Ta imot vår takk for den enhet kristne allerede har i bekjennelsen til Jesus, Herren.
Vi ber deg om å fremskynde den dagen da våre kirker fullt ut anerkjenner hverandre
i det fellesskapet som du ønsker, og som din Sønn ba om.
Vi ber om dette i Den Hellige Ånds kraft.
AMEN.

Alternative patristiske lesninger

Fra den syriske tradisjonen
Guds Sønn steg ned fra himmelen, ble menneske og reiste deg opp fra avgrunnen, slik at du skulle bli en sønn for Gud.
Han ble din bror i det hellige morsliv
og gjorde deg til sin bror i dåpens morsliv. …
Han gjorde deg til en sønn for Gud, sammen med ham i vannet, slik at han som er den enbårne, får brødre gjennom den andre fødsel.
For han ble selv menneske ved den andre fødsel,
og ved denne andre fødsel gjorde han deg til en sønn for Gud.
– Jakob av Sarug [c. 451-521], Discourse 10

Fra den latinske tradisjonen
Menneske, du våget ikke å løfte ditt ansikt mot himmelen. Du vendte blikket mot jorden, og plutselig mottok du Kristi nåde … Løft derfor blikket mot Faderen, som har født deg gjennom dåpen, mot Faderen som har frikjøpt deg gjennom Sønnen, og si: «Vår Far!»
– Ambrosius av Milano [c. 337-397], The Sacraments, V:19

DAG 8

Å vente på Riket og livet som skal komme

Johannes Åpenbaring 21,1-4
Salme 85,8. 10-12
Lukas 12,35-40

Patristisk lesning

Fra den syriske tradisjonen
Den som lever i kjærlighet i dette skaperverket, puster livet som kommer fra Gud. Mens han ennå er i denne verden, puster han gjenfødelsens luft. I denne luften vil de rettferdige fryde seg ved oppstandelsen. Kjærligheten er det riket som vår Herre på mystisk vis lovte at disipler skulle få spise måltider i: «Dere skal spise og drikke ved bordet i mitt rike.» Hva skulle de spise, om ikke kjærlighet? Kjærlighet er nok til å gi et menneske næring i stedet for mat og drikke. Dette er den vin som fryder menneskets hjerte. Salig er den som drikker av denne vinen!
– Isak av Ninive [7th century], First Collection, 43

Til ettertanke:

1. Kjærlighet vil være realiteten i Guds rike. Konkret nestekjærlighet i handling gjør dette riket nærværende i våre liv.
2. Hvordan kan vi som lever i forventning til Guds rike, være tegn på det kommende riket i verden i dag?
3. Vi er kalt til å være klare for Herrens gjenkomst. Hvordan forbereder vi oss på det?

Bønn

T/                 Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære

Herre Kristus, du som for vår skyld ble fattig
og som lover at de fattige skal arve himmelriket,
du fyller oss med din rikdom. R/

Herre Jesus, du som er saktmodig og ydmyk av hjertet,
du som åpenbarer en ny verden for dem som setter sin lit til deg,
du gir oss din fylde. R/

Herre Kristus, du som knelte og ba med ansiktet mot jorden,
du som i sorg banet en vei til trøst,
du er den glede som ingenting og ingen kan ta fra oss. R/

Herre Jesus, du som styrter ned makter og myndigheter
og kler fredsskapere med en herlig kappe,
du forvandler oss til ditt bilde. R/

Herre Kristus, du barmhjertige og medlidende
som på korset tilga tyven som døde med deg,
vi ber deg: Husk på oss når du kommer til ditt rike. R/

La oss be.
Herre, fremskynd din store og herlige dags komme!
I vårt mørke er det mange menn og kvinner som ikke lenger våger å håpe.
Beskytt troens flamme i hjertene til de svake og lidende.
Måtte Kirken trofast promklamere din Sønns seier over døden
og være et fyrtårn for forventningen om hans gjenkomst i herlighet.
Han er den levende, med deg og med Den Hellige Ånd. Nå og i all evighet.
AMEN.

Alternative patristiske lesninger

Fra den greske tradisjonen
Du, Herre, har befridd oss fra frykten for døden. Du har gjort slutten på dette livet til begynnelsen på det sanne livet for oss. Du lar våre kropper hvile i søvn for en tid, og vekker dem opp igjen ved den siste basun. Du gir vår jord, som du har formet med dine hender, til jorden for at den skal være i sikkerhet. En dag vil du ta tilbake det du har gitt, og forvandle våre dødelige og uanselige levninger med udødelighet og nåde … Du har vist oss veien til oppstandelse, da du brøt helvetes porter og tilintetgjorde ham som hadde dødens makt.
– Gregor av Nyssa [c. 335-395], Life of St Macrina, 24

Fra den latinske tradisjonen
Gjennom håpet gir Gud oss føde, næring, styrke og trøst i dette strevsomme livet. I dette håpet synger vi «halleluja». Se bare hvilken glede det er i håpet! Hva kan virkeligheten være? Du spør: «Hva kan det være?» Lytt til hva som blir sagt: «De skal drikke seg fulle av ditt hus’ overflod.» Det er den virkeligheten som håpet handler om. Vi er tørste. Vi er sultne. Det må være slik at vi skal bli tilfredsstilt. Sult mens vi er på reise, metthet når vi kommer hjem. Når skal vi mettes? «Jeg skal bli mett når din herlighet åpenbares.» … Da vil det være «halleluja» i virkeligheten, mens det nå bare er et håp.
– Augustin av Hippo [354-430], Sermons, 255:5