I 2021 kom den nye trossamfunnsloven. Dagens regjering vil allerede nå stramme inn antallskravet ytterligere. Det vil ramme små kirkesamfunn knallhardt. Ikke minst blir de gående i uvisshet. I tillegg ligger det et forslag på bordet om å innføre såkalt aktivetsplikt med kjønnsbalanse på minst 40 prosent kvinner og menn. Dette gir ytterligere utfordringer for trossamfunn som gjerne skulle brukt tid og ressurser på andre ting.
Hvordan forklarer regjeringspartiene seg? Og hva mener opposisjonen?
Nyhetsleder i religionsavdelingeni avisen Vårt land, Morten Marius Larsen, ledet debatten. Som representant fra regjeringspartiene stilte Åslaug Sem Jacobsen (Sp) fra Barne- og familiedepartementet og Ragnvild Hartviksen (Ap) i Familie- og kulturkomiteen til forsvar for loven. På nei-siden stilte Tage Pettersen (H), Hadle Rasmus Bjuland (KrFU) og Silje Hjemdal (Frp).
Trossamfunnsloven: La stå!
Generalsekretær Ingrid Rosendorf Joys i STL (Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn) innledet debatten, ved å slå et slag for å utvidet levetid for 2021-loven. Hun påpekte også at eventuell ny lov må få bli stående og ikke gi ytterligere uforutsigbarhet.
Administrasjonsleder i NKR, Håkon Sigland, tok utgangspunkt i Kverkersamfunnet som med sine 144 medlemmer vil miste støtten ved økt antallskrav. I 2025 har Kverne utvandringsjubileum for da de første kvekerne som måtte forlate Norge på grunn av forfølgelse. Han mente det var direkte umusikalsk at de skal gå inn i jubileumsåret strøket fra lista.
Alternativet for noen kirker og trossamfunn var eventuelt å slå seg sammen for å sikre støtte.
Hvorfor endre trossamfunnsloven?
Ordstyrer Morten Marius Larsen innledet politikerdebatten ved spørsmålet: – Loven trådte i kraft for to år siden. Nå omdebatteres allerede en ny: Trenger vi en ny lov? Og hvorfor?
Sem Jacobsen (Sp) mente det skyldtes at flere av anbefalingene i Stålsett-utvalget ikke var fulgt opp i loven som ble vedtat. Hartviksen (Ap) trakk frem sikring av kjønnsbalanse som en viktig del av ny lov.
Bjuland (KrFU) og Pettersen (Høyre) forsvarte loven de var med på å innføre i sin regjeringstid med at trossamfunn bør bevilges tillit til å selv få satt inn de endringene de ønsker – at endringene med andre ord må komme innenfra.
– Historien har vist at når endringer kommer innenfra, blir det varige endringer, sa KrFU-Bjuland.
Silje Hjemdal (Frp) var tydelig på at Fremskrittspartiet ønsket å avvikle all statsstøtte til kirke- og trossamfunn og at det fikk de finansiere selv – kanskje med noen skatteincentiver på gaver. Hun mente det var en uting at staten på noe som helst område skulle blande seg inn og «kontrollere» organisasjonene. Hun nevnte blant annet at kjønnskvotering var en utfordring. Men hun lovte at de skulle lytte.
Bedre kontroll (?)
Ordstyrer-Larsen pekte på kravet om at medlemskravet til hvert trossamfunn i ny lov vil økes fra 150 medlemmer, til minst 200. Han henvendte seg til Sp-Sem Jacobsen da han trakk fram grunnloven: – Grunnloven slår fast at alle tros og livssynssamfunn skal støttes på lik linje – hvordan da forsvare at kun de største skal få det?
Sem Jacobsen begrunnet det i ønsket om bedre kontroll med veksten, og mente det er vanskeligere å ha en dialog om det er mange aktører å forholde seg til. Hun satte på et noe Sp-motstridende vis sammenslåing i et fordelaktig lys.
Ordstyrer-Larsen pekte da på den tilsynelatende uoverensstemmelsen i kontrollargumentet, samtidig som trossamfunnene som strykes fra tilskuddslista automatisk mister plikten til å rapportere. – Hvordan forsvare det i dialog og åpenhetsøyemed?
KrfU-Bjuland gikk sterkt ut mot Sps forslag om at de små slo seg sammen. – Dersom de små gir opp – da ramler de i hvert fall ut av dialogen, sa han. Han antydet manglende innsikt hos motparten: – Man bør ha kjennskap til trossamfunn og kirker for å si noe. Det er ikke «bare å slå seg sammen med andre».
Her pekte ordstyrer-Larsen på det mer økumeniske perspektivet; det at mange allerede hadde gått sammen under en felles paraply hadde gått fint mange steder, før han trakk frem kravet om kjønnsrepresentasjon i styrende organer.
Utfordringer ved å rapportere om kjønnsfordeling
Larsen viste til kravet om at trossamfunnet må bevise at de faktisk arbeider for jevnere kjønnsfordeling: – I dag må trossamfunn allerede rapportere om likestilling. Er det så stor forskjell på å rapportere om likestilling og det foreslåtte aktivitetskravet?
Her påpekte ordstyrer utfordringene med kjønnskrav:
- Enten absoluttkrav: at de nektes støtte med mindre de kan vise at de har 40 prosent kvinner. ELLER: Holder det å vise at de jobber for å nå det? Han spurte også om de ikke griper for dypt inn i trosfriheten ved å stille nettopp kjønnskrav
Ap-Hartviksen var klar på at hun mente det slett ikke ble å gripe for mye inn. Hun begrunnet seg med tillit til prosessen; å lytte til hverandre og gå i dialog. Her trakk hun som et godt eksempel frem innlegget Pinsebevegelsens Ingunn Ulfsten hadde under generalforsamlingen til NKR tidligere i år, hvor Ulfsten foreslo å spørre seg hvor mange lederoppgaver kvinner faktisk får på de mest sentrale områder, fremfor å se rent kvantitativt på kvinners deltakelse som sådan.
Frp-Hjemdal var svært skeptisk til dette, og mente den gamle løsningen med å rapportere om arbeid med likestilling i trossamfunnene fungerte greit. Hun mente kvinner fort kunne bli redusert til kun «pynt på papiret» ved å plasseres inn i styrer. Hun benyttet her anledningen til å trekke frem utfordringene som ville følge med et eventuelt tredje kjønn.
Hva med helligdagene?
Til sist trakk ordstyrer-Larsen frem fordeling av helligdagene, nå er kalenderåret er fordelt etter kristne helligdager: Vil de kristne fortsette å få helligdagene sine? Og hvordan vil man løse det med hensyn til andre trossamfunn?
Her fremmet KrFU-Bjuland kristendommens særstilling som forkjempet for helligdagene – begrunnet i blant annet kulturarv. Ellers var de enige om at dette måtte diskuteres videre, men kan løses ved for eksempel tilrettelegging på arbeidsplassen.
Som avrunding av debatten spurte ordstyrer om hvordan de mente sitt partiprogram gjenspeiler et livssynsåpent samfunn. Dette ble besvart med felles lovsang til eget partiprogram.
– Bruk mulighetene
Generalsekretær i Norges Kristne Råd, Erhard Hermansen, avrundet arrangementet ved å oppfordre alle til å bruke mulighetene og engasjere seg aktivt. Det kan på den ene siden være å sende høringssvar, men også ta dialogen direkte med politikerne.
– Samlet sett er tros- og livssynssamfunnene godt fornøyd med loven slik den er, presiserte han.
Hermansen ytret håpet om at eventuelle endringer ville samles i en lov trossamfunnene kan leve godt med i mange år.
Siste kommentarer