Gud er nær i mørket

Gud er nær i mørket,

når du ikke tror,

står ved siden av deg,

sitter ved ditt bord.

I det meningsløse

åpner han en vei.

Ut i morgenlyset

løper han med deg.

Ser du deg tilbake

mot din mørke natt,

aner du en skygge

der du engang satt,

skyggen av hans nærvær

som du ikke så,

kappen svøpt omkring deg,

den er synlig nå.

Innestengt i smerte

sank du i deg selv.

En du ikke kjenner,

var der likevel.

Hos deg i det dype

vil han alltid bli,

våker som en skygge,

helt til du er fri.

(c) Hans-Olav Mørk 2019