Gud er nær i mørket,
når du ikke tror,
står ved siden av deg,
sitter ved ditt bord.
I det meningsløse
åpner han en vei.
Ut i morgenlyset
løper han med deg.
Ser du deg tilbake
mot din mørke natt,
aner du en skygge
der du engang satt,
skyggen av hans nærvær
som du ikke så,
kappen svøpt omkring deg,
den er synlig nå.
Innestengt i smerte
sank du i deg selv.
En du ikke kjenner,
var der likevel.
Hos deg i det dype
vil han alltid bli,
våker som en skygge,
helt til du er fri.
(c) Hans-Olav Mørk 2019
Siste kommentarer