Søndag 14. juni markerer kirker over hele Norge solidaritet med Sudans lidende sivilbefolkning. Norges Kristne Råd ber norske medier og myndigheter løfte blikket mot en krig som har drevet millioner på flukt og skapt en av vår tids største humanitære katastrofer.
– Oppmerksomhet er humanitær valuta. Når Sudan forsvinner fra nyhetsbildet, svekkes også den politiske viljen og ressursene som trengs for å redde liv, sier Henrik Erhard Hermansen, generalsekretær i Norges Kristne Råd.
26.mai gikk 26 kirkesamfunn og flere tilknyttede organisasjoner i Norges Kristne Råd sammen om en felles uttalelse om Sudan. Uttalelsen ber om umiddelbar slutt på volden, beskyttelse av sivile, trygg humanitær tilgang og økt diplomatisk innsats. Samtidig stiller kirkene spørsmål ved den manglende mediedekningen av krigen.
Norges Kristne Råds medlemskirker representerer til sammen om lag 3,7 millioner mennesker i Norge.
– Historien har vist at store folkebevegelser, kirker og sivilsamfunn kan bidra til endring når de løfter stemmen sammen. Nå roper kirkene om handling for Sudans sivile. Dette handler om menneskeverd, ansvar og solidaritet, sier Hermansen.
Markeres i kirker over hele landet
Søndag 14. juni vil Sudan markeres i kirker landet over gjennom blant annet bønn, innsamling og opplysning. Den katolske kirke har blant annet laget en egen bønn og oppfordret til ringing med kirkeklokkene i ti minutter etter høymessen. Den norske kirke har sendt ut oppfordring til sine menigheter om markering, og også Frikirken og Pinsebevegelsen har gått offentlig ut med oppfordring om å slutte opp.
Norges Kristne Råd har også vært i kontakt med Muslimsk Dialognettverk og Islamsk Råd Norge. Det har kommet signaler om at flere moskeer vil ta Sudan med i fredagsbønnen 12. juni.
– Sudan er et land der majoriteten av befolkningen er muslimer. Derfor er det sterkt og viktig når både kirker og muslimske miljøer i Norge løfter nøden sammen. Dette er ikke en kristen sak alene. Det er en menneskelig sak, sier Hermansen.
Bønn er ikke en erstatning for handling
Norges Kristne Råd understreker at markeringen ikke handler om symbolske ord alene.
– Vi tror ikke at bønn er en måte å slippe å handle på, eller en garanti for at lidelse forsvinner. Barn dør, også mens mennesker ber. Det er en av de vondeste realitetene i verden. Men for kirker er bønn heller ikke passivitet. Bønn er å bære nøden fram for Gud og samtidig la seg forplikte av det man ber om, sier Hermansen.
Han peker på at kirkefolket også er bærebjelken i flere organisasjoner som arbeider konkret med nødhjelp og langsiktig innsats i Sudan, blant annet Kirkens Nødhjelp og Caritas.
Kirkens Nødhjelp: – Sivile rammes hver eneste dag
Kirkens Nødhjelp har vært til stede i Sudan i over 50 år. Gjennom lokale partnerorganisasjoner fortsetter de arbeidet i en svært krevende situasjon. Denne uken er Dirk Hanekom, landdirektør for Kirkens Nødhjelps arbeid i Sudan, på besøk i Norge.
– Millioner av mennesker er fortsatt fordrevet, og mange er blitt fordrevet flere ganger. Tusenvis blir fordrevet eller direkte berørt av konflikten praktisk talt hver eneste dag. Sivile, sivil infrastruktur og humanitære konvoier og ansatte blir jevnlig angrepet. Nye våpentyper, som droner, truer freden og stabiliteten i områder langt unna frontlinjen, sier Hanekom.
Han forteller at krigen har endret seg i løpet av de tre årene den har vart.
– Etter hvert som kontrollen over territorier skifter, har vi sett at noen mennesker som tidligere ble fordrevet av konflikten, har begynt å vende tilbake til hjemmene sine. Selv om enkelte områder viser imponerende tegn til tidlig gjenoppbygging, vender mange tilbake til hjem som er plyndret og ødelagt, og til områder fulle av eksplosive rester etter krig. De mangler ofte levebrød og har liten eller ingen tilgang til tjenester som helsehjelp, vann eller elektrisitet, sier Hanekom.
Vi kan ikke godta at Sudan blir glemt
I uttalelsen fra Norges Kristne Råd heter det at konflikten i Sudan er blitt beskrevet som ikke bare «glemt», men «forlatt» av resten av verden.
– Når verdens største humanitære krise bare får en brøkdel av oppmerksomheten, må vi spørre hva slags blikk vi som samfunn har. Vi kan ikke godta at Sudan blir glemt på vår vakt, sier Hermansen.