20. juni markeres Verdens flyktningdag. Søndag 21. juni inviteres kirker over hele Europa til å minnes mennesker som har mistet livet ved Europas grenser, på flukt mot trygghet.
Bak hvert tall finnes et menneske. Et navn. En historie. Et hjem som måtte forlates. En familie som håpet på trygghet. Verdens flyktningdag minner oss om at retten til å søke beskyttelse ikke er en særrett for noen få, men en grunnleggende rettighet for mennesker som er tvunget på flukt.
I 2026 er det 75 år siden Flyktningkonvensjonen ble vedtatt. Den ble til i kjølvannet av andre verdenskrig, som et løfte fra verdenssamfunnet: Mennesker på flukt skal ikke stå alene.
I en tid der krig, forfølgelse, klimaendringer og humanitære kriser driver millioner av mennesker på flukt, er dette løftet fortsatt dypt aktuelt. Samtidig er det under press med stadig flere stengte grenser. Når mennesker mister retten til å søke trygghet, svekkes ikke bare vernet for dem som flykter. Da svekkes også vårt felles menneskeverd.
Et kall til å huske
Conference of European Churches (CEC) og Churches’ Commission for Migrants in Europe (CCME) oppfordrer kirker i hele Europa til å markere Verdens flyktningdag ved å minnes mennesker som har mistet livet ved Europas grenser – på havet, i ørkenen, langs landgrenser og på andre farlige fluktruter.
Norges Kristne Råd slutter seg til denne oppfordringen.
Som kirker er vi kalt til å se mennesket bak tallene. Vi er kalt til å sørge med dem som sørger, be for dem som er i fare, og løfte fram håpet om verdighet, rettferdighet og trygghet.
Slik kan menigheter markere dagen
Menigheter kan markere Verdens flyktningdag på enkle måter, enten i gudstjenesten søndag 21. juni eller i andre samlinger rundt denne datoen.
Dette kan for eksempel være:
- å be for mennesker på flukt
- å tenne lys til minne om dem som har mistet livet
- å ha et øyeblikk med stillhet
- å bruke bibeltekster om gjestfrihet, rettferdighet og nestekjærlighet
- å løfte fram fortellinger eller vitnesbyrd
- å samle inn gave til organisasjoner som arbeider med flyktninger og migranter
- å invitere til samtale, temasamling eller lokalt engasjement
Det trenger ikke være stort for å være viktig. Ett tent lys. Én bønn. Én samtale. Én handling i kjærlighetens retning.
En kirke som ser
I møte med mennesker på flukt er kirkens kall både å be og å handle.
Vi ber for dem som flykter fra krig, vold, forfølgelse og utrygghet.
Vi minnes dem som aldri nådde fram.
Vi ber for familier som lever i uvisshet.
Vi ber for beslutningstakere, lokalsamfunn og kirker.
Og vi ber om åpne hjerter, tydelige stemmer og utholden kjærlighet.
For ingen mennesker er bare «flyktninger».
Hvert menneske er skapt i Guds bilde.
Hvert menneske bærer en historie.
Hvert menneske har rett til verdighet, beskyttelse og håp.