Bønn i krise

Jeg er usikker

Herre!

Jeg er usikker.

Hva vil skje med meg?

Hva vil skje med dem jeg er glad i?

Jeg er redd.

Hva kan kroppen min tåle?

Hva kan arbeidsplassen min bære?

Jeg kommer til deg, Herre.

Hør på meg.

Bli hos meg.

Vær stø som et fjell.

Vær trygg som en festning.

Hold meg i hånden.

Led meg, Herre,

ut av det lukkede rommet

og ut i åpent land.

Jeg er så alene

Herre!

Jeg er så alene.

Jeg føler meg glemt.

Som om jeg ikke var til

for noen eller for noe.

Men du er min Gud.

Jeg savner de ansiktene

jeg er vant til å se inn i,

ansikt som gir glede,

trygghet og livsmot.

Men du er min Gud.

Herre, velsign meg

og bevar meg.

Løft ditt ansikt mot meg

og vær meg nådig.

La ditt ansikt lyse imot meg

og gi meg fred.

For du er min Gud.

Livet slipper taket

Herre!

Livet slipper taket

i et menneske vi elsker,

og vi står tilbake

med tomme hender.

Smerten over å miste

et menneske vi elsker

er så stor i oss

at alt føles tomt.

Hvem skal vi gå til?

Hvem kan bære dette

sammen med oss?

Du, Herre,

kan du?

Kan du skape

livet på nytt

i vår tomhet?

Det er slutt på kreftene

Herre!

Det er slutt på kreftene.

Øynene ser ikke klart.

Kroppen visner bort.

De som står rundt meg,

er skremt.

De holder seg på avstand.

Jeg føler meg glemt,

som om jeg alt

var ute av denne verden.

Nå kommer jeg til deg.

Jeg roper til deg.

Jeg overgir mitt liv

i din hånd.

Jeg sier:

Du er min Gud.

Berg meg.

Previous

Next

Legg til kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Ønsker du å dele?

Gjerne del dette innlegget med dine venner!