Er arbeidernes dag aktuell for kirken?

Av Petra Kjellen Brooke, Frelsesarmeen

«– Vil dere jobbe i Norge? 7,5 timers arbeidsdag, tre måltider om dagen, god lønn og et sted å bo!

Spørsmålet ble stilt til to øst-europeiske menn bosatt i London. De skulle aldri ha takket ja.

Etter en lang biltur rundt i Europa kommer de endelig fram til Norge, arbeidsstedet og deres nye hjem; en sliten campingvogn uten vann og toalett parkert på en gård et øde sted på Østlandet. Mennene får et måltid hver dag. På denne energien må de jobbe i tolv timer. Lønnen er ikke i nærheten av det de hadde blitt lovet. Om natten er gården strengt bevoktet, om dagen følger sjefen deres nøye med på hver eneste bevegelse. De er fanget».

Menneskehandel

Menneskehandel innebærer grove brudd på menneskerettighetene. Menneskehandel er å utnytte andre for seksuelle formål, slavearbeid, tvangsarbeid, frihetsberøvelse og utnyttelse av mennesker i en sårbar situasjon. Også salg av organer faller inn under definisjon av menneskehandel som finnes i FNs Palermoprotokoll og er nedfelt i straffeloven paragraf 224.

Rettigheter og sosialt sikkerhetsnett, likestilling og likelønn. Dette er alle ord vi hører i forbindelse med 1. mai, en dag som for mange av oss kan virke litt gammeldags kanskje, men er den det?

I Norge i dag har vi i stort sett et godt arbeidsliv. De aller fleste av oss har en lønn som vi er blitt enige om med arbeidsgiver, har en tariff å forholde oss til, samt kontrakter og avtaler som gir oss trygghet ved sykdom og oppsigelser. De aller fleste av oss får betalt den lønnen vi skal ha og kan leve våre liv uten bekymringer rundt økonomi.

Men «de aller fleste av oss» betyr ikke alle. Det finnes grupper som arbeider uten å få de rettigheter som vi tar for gitt, eller en lønn som gjenspeiler arbeid og ansvar. De har ikke en kontrakt som sikrer dem ved sykdom eller en oppsigelsestid slik at de kan føle seg ivaretatt. Hvor mange er de, spør du. Vel det vet vi faktisk ikke, men flere enn vi aner og ønsker.

 

Et felles ansvar

At man blir grovt utnyttet i arbeid kalles tvangsarbeid. Det finnes ulike grader av utnyttelse, alt fra sosial dumping til tvangsarbeid og tiltakene mot dette er få. Mange av oss skygger litt banen, og tenker at dette er noe fagforeningene og myndigheter må ta seg av. Men vi har alle et moralsk og etisk ansvar for dette, ikke minst vi som tilhører en kirke og den kristne troen. Hva hvis alle kristne i Norge sluttet å bruke svart arbeid (arbeid som ikke registreres og ikke genererer skatt), og hva hvis vi kristne fikk en bedre kunnskap og holdning til varer og tjenester vi bruker og turte å stille spørsmål om hvor varen kommer fra, eller hvis arbeideren får riktig lønn?

«S er opprinnelig fra Romania. Han kommer fra en fattig familie og har ikke fast arbeid i hjemlandet. Han kom til Norge for å skaffe seg arbeid. Gjennom en bekjent fikk han jobb på et bilvaskefirma. Han ble lovet at han skulle jobbe ca. 4 timer og få 10 tusen kr om måneden i betaling. De første månedene var ok. Det var mye mer arbeid enn 4 timer, noen ganger 14 timer, men S fikk ca. 10 tusen i betaling, delt opp i mindre summer. Han bodde over bilvaskefirmaet. Det var svært elendige boforhold, og eier kunne komme og gå når han ville. Eier av bilvaskefirmaet hadde nøkkel til både leiligheten og postkassen. S ble tvunget til å gjøre mer arbeid enn det han ble forespeilet, og mye mer arbeid enn han ville. I perioden han arbeidet på bilvaskefirmaet ble han utsatt for ulike former for trusler. S forteller at han ble truet med fysisk vold hvis han ikke utførte det arbeid som eier ville at han skulle gjøre, han ble truet med at han hadde mange venner som var ekte mafia og som skulle ta S. S ble også truet med at han skulle bli kastet ut på gata dersom han ikke utførte arbeidet. Han ble kontrollert, og han hadde ikke tilgang til eget bankkort. Etter hvert ble han også utsatt for fysisk vold da han sa at han var sliten og ikke orket å arbeide så mye som sjefen ønsket. S var redd for fysisk vold lenge før han faktisk ble utsatt for det, og han var generelt redd.

Eier krevde å ha bankkortet til S. S måtte ta ut penger fra sitt eget bankkort og gi tilbake til sjefen. Han har fått inntrykk av at sjefen setter andres lønninger inn på hans konto, men han har aldri tillatt slik bruk. Han har bedt om å få tilbake bankkortet sitt, men da ble sjefen sint. S og sjefen dro sammen til banken, slik at S fikk ta ut penger fra kontoen sin. Engang tok han ut 24 tusen, men av disse måtte han gi 19 tusen tilbake til sjefen. Han dro fra leiligheten han bodde men fikk ikke da med seg bankkortet sitt. Han turte å gjøre dette fordi han hadde kompiser som hjalp ham. Til eier fortalte han at han måtte dra tilbake til Romania.»

Et ran fra fellesskapet

I januar 2018 kom en  samfunnsøkonomisk analyse som maler et relativt dystert bilde av et samfunn hvor arbeidsmarkedskriminalitet generer mange milliarder kroner både i beregning av verdiskapning og skatte- og avgiftsunndragelser. Daværende NHO-sjefen Kristin Skogen pekte på de enorme tapene og at kostnadene er et ran fra fellesskapet. Rapporten trekker frem flere perspektiver enn bare den reelle kostnaden, den påpeker også de konsekvenser for både bedrifter og enkeltmennesker som kommer i kjølvannet av en slik kriminell virksomhet. Den påpeker også at våre holdninger spiller en stor rolle i utviklingen av denne virksomheten.

Bruken av svart arbeid har gått ned i Norge, og det er bra, men det er ikke nok. Arbeidslivskriminalitet må bekjempes på mange områder, både gjennom regelverk og lover, men også gjennom holdningsarbeid og personlige avgjørelser.

Moderne slaveri har blitt et samlebegrep internasjonalt for utnyttelse i alle former, men det kan virke som et uoverkommelig problem.

International Labour Organization (ILO) beskriver slavearbeid som den største kriminelle økonomien globalt med en årlig inntekt på 150 milliarder dollar. Det er vanskelig å helt forstå hvordan dette kan generer så mye penger, og at mesteparten er fra tvangsarbeid. Men det er ikke pengeverdien som er den største kostnaden i dette, det er den menneskelige prisen. På verdensbasis er det mennesker som mister livet på grunn av dårlige arbeidsforhold, barn arbeider i gruver for å vinne ut materialer vi trenger i våre mobiltelefoner og nybakte mødre sitter og ammer sine nyfødte barn ved symaskinen slik at vi skal få billige klær.

 

Hva gjør kirkene?

Vi som kirke og menighet har et ansvar overfor hverandre, overfor vårt lokalsamfunn, for sammen er vi med på at mirakler kan skje. Det er ikke alltid vår fortjeneste eller vår innsats isolert som gjør forskjellen, men det at vi sammen bidrar inn.

Det samme gjelder arbeidet mot moderne slaveri. Det er ikke hvordan den enkelte agerer eller den enkeltes innsats som vil stoppe denne menneskefiendtlige virksomheten, men det er vi som fellesskap og som kirke og som del av et samfunn. Vi har forskjellige oppgaver, noen samler redskapene, noen føre tale, noen legger planene og noen utfører tjenesten, men alle deler er like viktige.

Har vi frimodigheten til å søke hjelp i situasjoner som virker endeløst håpløse? Går kirken i tog den 1 mai, for å sette søkelyset på alle de som ikke får oppfylt sien rettigheter innenfor arbeid? Går kirken i tog med bannere som sier at også arbeidsmigranter har rett til likebehandling? Roper kirken at selv om noen har kommet hit på grunn av fattigdom i sitt eget land, på jakt etter en bedre fremtid, gir det ikke oss som samfunn rett å utnytte dem? Står kirken på barrikadene og krever mere ressurser til politi og arbeidstilsyn for at disse menneskene skal blitt sett, og ikke bare bevege seg på skyggesiden i vårt samfunn?

Så, er arbeidernes dag aktuell for kirken, skal vi engasjere oss for tema som kanskje virker stor og uoverkommelig? William Booth, grunnleggeren av Frelsesarmeen har sagt: «Hvis du vil forandre på fremtiden, må du forstyrre nåtiden». Er det på tide av kirken er med på å forstyrre nåtiden med tanke på utnyttelse i arbeid, er det på tide at vi er med i toget og står sammen for å få til forandring? Ja, jeg tenker at det er det.

Petra Kjellen Brooke, Koordinator for Frelsesarmeens arbeid mot moderne slaveri og mennekshandel

Foto: Frelsesarmeen

Du kan lese mer om moderne slaveri på www.globaluke.no.
Her kan du også finne ut hvor mange slaver som jobber for deg.

Illustrasjonsbilde: Framtiden i våre hender/Flickr

Previous

Next

Legg til kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Ønsker du å dele?

Gjerne del dette innlegget med dine venner!