I går gikk politiet inn for å hente Suel Kassembo ut av kirkeasylet i Herøy kirke. Etter to og et halvt år i kirkeasyl og over 20 år i Norge ble han fraktet til Trandum med sikte på utsendelse fra landet.
Saken om Suel Kassembo har engasjert mennesker over hele landet. Han kom til Norge i 2004 og har hele tiden forklart at han flyktet fra Burundi etter at nære familiemedlemmer ble drept i politisk og etnisk vold. Norske myndigheter har i mange år ikke trodd på hans forklaring om identitet, alder og bakgrunn, og han har fått avslag på sine søknader og anker. Samtidig har det de senere årene kommet fram dokumentasjon og opplysninger som underbygger historien hans og viser at saken burde vært vurdert på nytt. Likevel har han ikke fått medhold i rettssystemet.
Utfordrer vår rettsfølelse
Dette er dypt urovekkende. Ikke bare fordi et menneske som har levd store deler av sitt voksne liv i Norge nå sendes ut, men fordi saken reiser alvorlige spørsmål om tillit, rettssikkerhet og hvordan vi møter mennesker som hevder å ha flyktet fra vold og forfølgelse.
– Det gjør sterkt inntrykk at Suel Kassembo nå er hentet ut etter så mange år i Norge og etter så lang tid i kirkeasyl. Vi er mange som opplever at hans forklaring aldri virkelig har blitt lyttet til eller trodd, selv etter at nye opplysninger er kommet fram. Når et menneske gjennom så mange år lever i usikkerhet og frykt uten å oppleve å bli hørt, utfordrer det vår rettsfølelse, sier generalsekretær Henrik Erhard Hermansen.
I går fikk Hermansen se beslutningen om pågripelse fra Politiets Utlendingsenhet, som ironisk nok konstaterer at Kassembo er «Borger av Burundi», noe myndighetene hele tiden har hevdet ikke stemmer, men at han er fra Tanzania, og beslutningen inneholder også feilaktige opplysninger om hans fødselsår.
Historisk skifte mellom myndigheter og kirke
At politiet nå går inn for å hente mennesker ut av kirkeasyl markerer samtidig et historisk skifte i forholdet mellom myndighetene og kirken. I generasjoner har kirkeasylet vært forstått som et siste tilfluktssted for mennesker i dyp nød – et rom preget av vern, tilbakeholdenhet og respekt.
– Kirkeasylet har aldri handlet om å sette seg over loven. Det har handlet om å verne menneskeverdet når situasjoner blir fastlåste og oppleves umenneskelige. Når denne tradisjonen, i henhold til nye retningslinskjer vedtatt for to og et halv år siden, nå brytes, svekkes også forståelsen av kirken som et hellig og trygt rom, sier Hermansen.
Norges Kristne Råd mener Suel Kassembo sin sak viser behovet for en bredere samtale om rettssikkerhet, menneskeverd og hvilken rolle kirken skal kunne ha som tilfluktssted i møte med mennesker i dyp fortvilelse.
Bak alle vedtak finnes et menneske. Det må vi aldri glemme.
– Suel er en varm og engasjert person. Han har betydd mye i lokalsamfunnet, vært aktiv som arbeidstaker på Runde Miljøsenter og den senere tiden som student. Med bakgrunn i dokumentasjon som bekrefter Suel sin historier vil jeg samtidig appellere til politiske myndigheter om å innvilge ham amnesti, og ikke sende ham ut av landet, sier Hermansen.