Med samtaleserien «Tusenårssamtaler» på Litteraturhuset i Oslo, vil vi bidra til en offentlig møteplass i oppkjøringen til Nasjonaljubileet 2030. – For å forstå hvordan kristendommen har formet vår historie og kultur må vi også vite noe om hva som var før.
– Hva var egentlig nytt med kristendommens verdensbilde? Og i dag, i vår sekulære samtid, har hedendommen dukket opp igjen.
Prosjektkoordinator i for “Kristendom i 1000 år”, Cathinka Dahl Hambro, åpner med å nettopp heve blikket mot overgangen fra det hedenske til det kristne. Første samtale smeller i gang, torsdag 17. september, og er et samarbeidsprosjekt mellom Norges Kristne Råd, INN, VID og Norske Kirkeakademier.
– Tusenårssamtaler er en serie samtalekvelder der vi vil diskutere viktige tema i samtiden med utsiktspunkt fra den kristne historien. Hvilken betydning har tusen år med kristendom i vår sekulære samtid?
Prosjektet har fått støtte fra Fritt ord. Tre samtaler er nå satt opp, men de er planlagt seks. Hun håper å få støtte til flere.
– Gjennom dypdykk i samtid og historie, vil vi gjennom samtaleserien gi nye perspektiver på oss selv og vår egen tid.
Hedendom i sekulariseringens tid
For vi ser en trend nå, en religiøs søken. På den ene siden søker stadig flere unge til kirkene. På den andre ser vi en oppblomstring av moderne Åsatro – en nyreligiøs bevegelse med inspirasjon fra norrøn mytologi.
– Samtalene skal blant annet undersøke fremveksten av hedendom i sekulariseringens tid: «I dag, når kulturen sekulariseres, dukker hedendom opp igjen, i ulike former».
Vi har fått med oss religionshistoriker Gunnhild Røthe på arrangementet, og hun vil fortelle litt om dette fenomenet. Det viser seg nemlig at det er ganske stor forskjell på den religionen vikingene praktiserte og den moderne norrøntinspirerte åsatroen.
– Tusenårsjubileet er en unik mulighet til folkeopplysning, legger hun til.
I Tusenårssamtalen samtaler vi nemlig med eksperter på vikingenes verdensbilde. Eksperter på vikingtid, hedendom og kristendom utforsker overgangen fra førkristen kultur til et kristent verdensbilde.
Datidens og nåtidens Olav
I dag kan vi jo tenke på Olav den hellige som ganske slem? Fyren sverdmisjonerte så blodet sprutet. Hvordan kan vi se noe positivt i kristningen som har foregått på denne måten? Attpåtil utnevnt til helgen!
– Joda, Olav var brutal, men han må sees i den konteksten han levde. Når han reiste rundt for å samle riket, passet han også på at folk fulgte hans lover. Det var en selvfølge at folket skulle underkaste seg kongen, men faren for at noen gjorde opprør var der hele tiden. Derfor måtte han styre med hard hånd.
Hun påpeker at sverdmisjonstanken sitter veldig dypt i oss, men egentlig er ganske utdatert og unyansert.
– En av lovene han innførte var at alle skulle la seg kristne, det vil si døpes. En annen var at det var forbudt å praktisere hedenske skikker. Og fulgte man ikke lovene, fikk det konsekvenser. Det gjør det jo i grunnen den dag i dag, men straffene var selvsagt mye hardere i vikingtiden og middelalderen.
Fra sverdmisjon til religionsfrihet
Hun påpeker at dette, brutaliteten, lovene, reglene på den tiden, rett og slett var selvfølgeligheter. Det var en selvfølge at kongen bestemte hva folk skulle tro! Og at dette også fortsatte jo etter reformasjonen og til inn på 1800-tallet.
– Det er lett å tenke at religionsfrihet er noe vi alltid har hatt, vi tar det så for gitt, men vi fikk faktisk ikke grunnlovsfestet religionsfrihet før i 1964, med 150-årsjubileet for grunnloven.
I seriene skal vi altså dykke dypt i ned: «Hvor er vi etter tusen år med kristendom i Norge?» Vi begynner med å se på overgangen fra det hedenske til det kristne blikket, 17. September.