Når kvinner samles første fredag i mars, er det del av en verdensvid bønnebevegelse som har pågått i over 130 år. Fredag 6. mars 2026 markeres Kvinnenes internasjonale bønnedag igjen over hele landet.
En bevegelse som startet i 1887
Bønnedagen ble startet av kvinner i USA i 1887, som reagerte på nød blant immigranter og etterkommere av slaver. De samlet seg til bønn og etter hvert ble perspektivet globalt.
I dag finnes det komiteer i mer enn 170 land og regioner. Hvert år utarbeides programmet av kvinner i ett bestemt land, som deler sine erfaringer, bønner og fortellinger med resten av verden.
«Jeg vil gi dere hvile, kom!»
I 2026 er det kristne kvinner i Nigeria som har skrevet programmet.
Nigeria ble valgt for lenge siden, men situasjonen i landet gjør årets bønnedag ekstra aktuell. Mange kvinner lever med konsekvensene av vold, fattigdom og religiøs spenning, samtidig som landet rommer et rikt kristent fellesskap og en sterk bønnetradisjon.
Temaet de har valgt er hentet fra Jesu ord i Matteus 11,28: «Jeg vil gi dere hvile, kom!»
Det handler om å legge ned byrder – og om å bære hverandres.
– Det er så fint at de nigerianske kvinnene minner oss på at vi kan være med å bære deres byrder, sier leder for bønnedagen i Norge, Inger Marie Oppegård , – samtidig er det en viktig påminnelse til oss kvinner her hjemme. Vi lever ofte med fasader. Vi er for travle til å dele hvordan vi har det, selv om mange bærer på ting få kjenner til. Å få komme i et kvinnefellesskap, dele tro og liv og be sammen – det gjør noe med oss.
Et kors som peker i fire retninger
Symbolet til Kvinnenes internasjonale bønnedag er et kors som peker mot de fire himmelretningene. Det minner oss om at vi ikke ber alene.
Når vi våkner, har andre allerede bedt i øst.
Når vi legger oss, fortsetter bønnene i vest.
De ber for oss. Vi ber for dem.
– Vi kommer fra ulike sammenhenger. Vi kan være uenige om mye, men bønn kan vi være sammen om. Det binder oss sammen og vi får kjenne på den kristne enheten, sier Oppegård.
Finn et arrangement nær deg
I Norge ventes mellom 75 og 100 lokale arrangementer – fra små bedehus til store kirker. Samlingene bæres frem av kvinner fra ulike kirkesamfunn som samarbeider lokalt. Dette er økumenikk i praksis: kvinner som står side om side på tvers av tradisjoner og deler tro, liv og bønn.
Arrangementene er åpne for alle.
Under samlingene tas det opp kollekt til arbeid for trosfrihet og forfulgte kristne. Årets kollekt går til Stefanusalliansen og Åpne Dører, og deres arbeid i Nigeria med fokus på trosfrihet, fredelig sameksistens og oppfølging av mennesker som lever med konsekvensene av vold og overgrep.
Ønsker du å delta – eller arrangere selv?