En julehilsen
I Bibelen er det slående hvor lite vi får vite om hvordan Jesus så ut. Det er uvanlig i antikk litteratur, der helter ellers blir nøye beskrevet. Dog en liten, men talende detalj, har jeg bitt meg merke i:
Det kan virke som om Jesus kunne forveksles med andre menn. Judas måtte peke ham ut med et kyss. Det tyder på at han ikke skilte seg spesielt ut.
Det gjør også Jesus unnselig. Forvekselig. Lett å gå forbi. Kanskje er det nettopp poenget: storheten som skjuler seg i det helt vanlige.
Det er nesten som Det nye testamente ber oss om å se et annet sted: på det han gjør, på det han sier, på hvordan han møter mennesker.
I Hebreerbrevet står det: «Glem ikke gjestfriheten. For gjennom den har noen hatt engler som gjester uten å vite det.» Hvem er det de har tatt imot, uten å forstå det? Kristen tradisjon har ofte svart: Kristus selv.
Kanskje er det derfor fortellinger som den om Martin av Tours fortsatt lever. Offiseren som en kald novemberkveld delte kappen sin med en frysende tigger og senere drømte at Kristus selv bar den halve kappen. Ikke som belønning, men som gjenkjennelse.
Eller fortellingene fra de østlige kirkene, som leser flukten til Egypt som mer enn en parentes i juleevangeliet. I koptisk tradisjon sies det at Egypt ble hellig fordi Gud selv kom dit som barn på flukt: «Betlehem fødte ham. Egypt beskyttet ham.»
Selveste juleevangeliet minner oss om en tilsynelatende unnselig familie som var fattig, sårbar og forfulgt. Om et barn som tidlig erfarte å være avhengig av andres betingelsesløse beskyttelse, fordi han måtte flykte fra en som så ham som en trussel.
Hvordan skal vi lese dette inn i vår egen tid? I vår rolle som kirker?
Verden dirrer akkurat nå: Krig og undertrykkelse. Glemte , pågående katastrofer. Klimaendringer og tap av levebrød. Urettferdige handelsstrukturer og gjeldssystemer som kveler nasjoner. Dette er ikke abstrakte størrelser. Det er krefter vi alle, på ulike måter, er vevd inn i og som driver mennesker på flukt. Ja, aldri før har så mange vært på flukt som nå.
Det finnes Herodes-skikkelser også i vår tid – mennesker som ikke går av veien for løgn og brutalitet for å sikre egen posisjon. «Fortell meg hvor barnet er, så også jeg kan komme og tilbe», sa Herodes til vismennene. Det var fromme ord. Intensjonen var en annen. En arketype vi kjenner igjen fra vår egen tid.
Midt i dette blir julefortellingen en radikal utfordring til oss som kirker: at Gud lar seg forveksle med det unnselige. Hele Jesu liv og lære insisterer på et blikk som vender seg bort fra makt og selvopptatthet og mot det lett oversette mennesket.
Kanskje er det også vår vei denne julen:
å øve oss i å se Kristus i den fattige,
å velge gjestfrihet fremfor frykt,
å våge å gå dypere i oss selv også der det smerter.
Julefred fra Håkon Sigland, fungerende generalsekretær
Tenn lys i 2025
Tenn lys for en flyktning, for en innvandrer, en fremmed, en av disse utlendingene
Tenn lys for et menneske i nød, for den syke, hjemløse, fattige, enken og den ensomme
Tenn lys, gi tommel opp, smil og nikk
til den som jobber dag og natt,
Som vakt og vaskehjelp
Som byggearbeider, veiarbeider, rørlegger eller elektriker
Som sjåfør – taxi, lastebil, tog, buss og trikk
Tenn lys
for den som steller syke og eldre på omsorgsboliger, sykehus eller hjemme
For den som arbeider iherdig, som gir mer enn blir betalt
For den som står i tjeneste dagen lang og utover kveld, i helger og røde dager
For den som hører
«hvor er du egentlig fra»
«du hører ikke hjemme her»,
«dra hjem! Din —–»
Tenn lys
For den som styrer avanserte maskiner, utfører komplisert oppgaver, løser våre problemer med data, eller forsker og oppfinner nye ting
For barnehagetanten, skoleassistenten,
Kantinemedarbeider, for politimann, for dommer og sikkerhetsvakt
For kunstner og filmskaper
Kulturarbeider som begeistrer
For artister og fotografer
For journalister
For den som skriver, roper og kjemper
For fotballspiller som triller og vinner
For barn som bærer byrde av multiple tilhørigheter
Må forsvare seg selv og sine røtter
Tenn lys for en medvandrer, medborger, et medmenneske, som elsker mor Norge og hennes kultur
Respekterer lover, drømmer om å leve i fred og felleskap,
Tenn lys for en som drømmer om å høre til,
Bli sett og godtatt, akseptert og anerkjent
Som ressurs som bygger videre det som er nedarvet
Tenn lys for en innvandrer, en fremmed, en nordmann med brunere ansikt og vanskelig navn.
Tenn lys for å si: jeg ser deg, jeg støtter deg, jeg er glad for at du er her
Tenn lys for å si det er husrom og hjerterom for deg i Norge
–Dikt av Lemma Desta–