Skrevet av Erhard Hermansen
«Blant alle mulige strategier, metoder og verktøy vi måtte bruke, er BØNN det best tilgjengelige og rimeligste verktøyet enhver kristen har. Den utgjør nødvendig «lim», «olje» og «forbrenning» i vårt anti-slaveri –maskineri.» Dette skriver Anne Makumi i årsskriftet til Norges Kristne Råd.
Anne Makumi leder Frelsesarmeen sitt anti-trafficking arbeid i Kenya og besøkte Norge under Global Uke mot moderne slaveri i november. En av de som hørte henne sa som en respons på hennes budskap «Tenk at du måtte komme helt fra Afrika for at vi skulle innse hvor viktig bønn er i kampen mot urett.»
«Å be er å lukke Jesus inn», sa Ole
Hallesby. Bønn blir med andre ord virkemiddelet hvor vi gjøres mer lik Jesus,
hvor han tar bolig i oss, forandrer oss, slik at vi mer og mer blir kjent med
ham og hans hensikt. Gud kommer alltid nær dem som søker hans ansikt, og gjennom
tillitsfull og frimodig bønn til Gud kan han få prege våre holdninger og
handlinger.
I arbeidet for forandring går det en
balanse mellom å være aktivister, snakke med politikere, skrive leserinnlegg og
samtidig tørre å tenke at bønn er like viktig for å nå målet. Gjennom bønn har
mange aktive handlinger sprunget frem.
Bønneuken for kristen enhet og
kvinnenes internasjonale bønnedag er gode eksempler på at bønn lever godt i det
lokaløkumeniske arbeidet. Flere steder har år med økumenisk bønnefellesskap
utløst ønske om å handle diakonalt, som et samlet svar på de behov som finnes.
Jesus ba om enhet blant de kristne. I
stedet for å reise murer ber han oss bygge broer. Når vi gjennom bønneuka
samles på tvers av trossamfunn gjør vi nettopp det. Vi vil være med å bygge
broer, til alle mennesker.
For som
Sindre Skeie sier det i «Frihetens time» som ble skrevet til Global uke mot
moderne slaveri: «Tente lys og bønner har gjort maktesløse mennesker
mektige før.»
En bønn til forandring og forvandling.
På trykk i avisen Dagen 3. februar 2020