Einar Tjelle, internasjonal direktør i Den norske kirke
Teksten sto på trykk i Dagen, 8.0125
Siden jeg var barn på 70-tallet er 73 prosent av verdens dyreliv forsvunnet, ifølge WWFs siste Living Planet Report. Én million unike arter står i fare for utryddelse. Og fjoråret ble det varmeste året verden har målt. Les de tre første setningene sakte en gang til. For dette er den store synden i vår tid. En synd de fleste av oss ikke klarer å se og ta inn over oss. Vi hører da fremdeles fuglesang?
Ja, jeg er selvsagt redd for utarmende kriger. Men jeg er mer redd for at vi slår i hjel livsgrunnlaget, de finmaskede økosystemene, og våre medskapninger som vi alle og våre barn og barnebarn er avhengige av. Ikke for å utnytte, men for å respektfullt leve sammen med og forvalte på bærekraftige måter.
Kan ikke «gudsfrykt med nøysomhet» være et godt liv?
Den norske kirke blir fra tid til annen kritisert for å være for politisk, for å snakke om klima- og naturkrisen. Men jeg synes det må snakkes mer om dette fra landets talerstoler, det må bes mer for våre medskapninger og de som står i bresjen for klimakamp og naturvern.
Synden må tales om, og det må manes til omvendelse, både i kirkene og i dagliglivet. Kan ikke «gudsfrykt med nøysomhet» være et godt liv? Her trenger vi prester, diakoner, pastorer og ledere som går foran. Ja, jeg sitter selv i glasshus og reiser for mye i min jobb. Men det blir i det minste tog-ferie på meg til sommeren. I Den norske kirke reiser vi mindre med fly enn før. Vi trenger flere forbilder som den nye Oslo-biskopen, som unngår fossil reising.
Livet trues nå av vår grådighet.
Du skal ikke slå i hjel. I Luthers lille katekisme utlegges dette: Vi skal frykte og elske Gud, så vi ikke skader vår neste på hans legeme eller gjør ham noe ondt, men hjelper ham når han er i nød.
Jeg tror både Jesus og Luther ville formulert seg litt annerledes i 2025. Livet trues nå av vår grådighet, oljeavhengighet og mangel på respekt og ansvar for resten av skaperverket. Pave Frans er en av få som snakker om vekstavvikling (degrowth) og om «økologisk omvendelse», i sin encyklika Laudato Si.
Dette handler om troen på Den treenige Gud og at alt henger sammen: I julen leste vi igjen om Ordet som ble menneske og tok bolig på jorden: «Alt er blitt til ved ham, uten ham er ikke noe blitt til» (Joh 1,3).
... mye av det vi sysler med blir uviktig om ikke denne synden adresseres.
Det er på vår vakt klima- og naturkrisen dreper, både utsatte mennesker og annet unikt skaperverk. Beklager, men mye av det vi sysler med blir uviktig om ikke denne synden adresseres, og omvendelse til Livet får første prioritet i årene som kommer.
Politikere, men også kirker, organisasjoner og enkeltpersoner, må steppe opp. Snakk om dette på talerstolene, på valgmøter. Ta skaperverket med i bønnen. Gjør grønne valg i hverdagen. La deg inspirere av håpstegn vi tross alt ser, for eksempel at overgang til fornybar energi i verden går raskere enn mange har trodd.
En omvendelse fra synden i vår tid til en kjærlighet til alt liv, er å frykte og elske Livets Gud i dag.
Siste kommentarer