«Etikken kan ikke løpe etter hver nye problemstilling, men vi må definere en bredere etikk som solid kan møte utviklingen.» Dette sa E24-redaktør Torbjørn Røe Isaksen under tirsdagens debatt om ny abortlov. Forfatter Grethe Fatima Syéd mener de etiske refleksjonene knyttet til abort og fosterets status fortjener en bedre offentlig samtale enn den hun erfarer nå.
Samtalen ble ledet av Morten Marius Larsen, nyhetsleder i Vårt Land.
Den ble også streamet, følg lenken om du vil se hele.
Han åpner med å presentere det forestående lovforslaget om utvidelse av grensen for selvbestemt abort: – Vi tar et par steg tilbake og snakker om abortloven i et verdiperspektiv: Hva skjer med samfunnet om verdiene endres?
– Snakker om hvem vi er
Grethe Fatima Syéd, Litteraturviter, forfatter og førsteamanuensis, Høgskulen på Vestlandet, har skrevet boka «Hva snakker vi om når vi snakker om abort?»
– Når vi snakker om abort snakker vi om hvem vi er. Det er så mange sider. Vi ser på abortspørsmålet som prisme for mange verdidebatter som er viktig å ta.
Vil stramme inn
Menneskeverds generalsekretær Morten Dahle Stærk steppet inn for Janne Haaland Matlary som måtte melde avbud. Hovedspørsmålet, slik han ser det er: Er fosteret et menneske? Hvilket vern skal dette ha?
Han reiser dessuten spørsmålet om en abortloven trengs i det hele tatt. To ytterkanter vil kunne gi samme svar: Dersom man ser det som kun en helsetjeneste, trenger man ikke noen egen lov. På den annen side har vi alternativet som er totalforbud.
Stærk er i hvert fall tydelig på at fosteret har en moralsk status som trenger eget lovverk.
Størst endring i 2020
Marianne Aasen, leder for Bioteknologirådet, påpeker at den største endringen i nyere tid som berører abortpraksisen kom i 2020. Endringen består i at alle gravide får tilbud om tidlig ultralyd og fosterdiagnostikk. Aasen påpeker at disse endringene førte til at det å tilegne seg informasjon om fosteret innebærer mindre risiko for fosteret, da NIPT-testen er mer skånsom.
Ordstyrer utfordret henne imidlertid på de etiske problemstillingene som oppstår når informasjon om fosteret blir tilgjengelig tidligere samtidig som abortgrensen utvides.
Utfordringene med bioteknologiens stadige utvikling og hvordan vi skal møte dette fikk stor oppmerksomhet.
Torbjørn Røe Isaksen, redaktør for E24, ser abortspørsmålet som et praktisk kompromiss. Men at vi har sett et kvantesprang i holdningsendringer siden abortloven kom.
Science fiction?
Syéd pekte på alt som kan skje på den bioteknologiske utviklingsfronten fremover, og hvilke utfordringer det gir å få så mange valg. Og den etiske problemstillingen rundt et samfunn hvor vi kan påvirke i så stor grad hvilke barn vi får.
Aasen innvendte at det ble i overkant sci fi.
Her var Syéd uenig og viser til hvor fort denne utviklingen allerede har gått – der vi er nå var nærmest å regne som sci fi på nittitallet. Vi kan finne ut alt fra alvorlige tilstander til risiko for å utvikle alzheimer. Hun påpeker at alle vil beskytte sine barn mot alvorlig sykdom, men spør videre: Hvor går grensene?
Røe Isaksen peker her på et sentralt etisk spørsmål:
– Hva er den moralske forskjellen på å ta abort fordi man ikke ønsker barn eller fordi jeg ikke ønsker DETTE barnet? Det har en annen moralsk valør.
Slike etiske refleksjoner mener han samfunnet må gjøre over lengre tid enn det som tillates når de kun behandles i forbindelse med lovendringer. Han mener vi må se på disse problemstillingene i et femtiårsperspektiv med tanke på hvilke muligheter den bioteknologiske utviklingen kan gi. Etikken kan ikke løpe etter hver nye problemstilling, men vi må definere en bredere etikk som solid kan møte utviklingen.
Se også kronikken vår i Vårt land som problematiserer hastebehandling av abortloven: Uetisk å rushe gjennom tunge etiske problemstillinger
Ønsker tydeligere sekulær debatt
Ordstyrer Larsen peker på at mange ser religion som «forstyrrende element» i abortdebatten: Går det an å argumentere godt for et godt rettsvern for fosteret uten å ty til religion?
– Dette må snakkes om med sekulære argumenter, som står seg uansett. Vi kan ikke argumentere med tro. Det er en fare hvis man låser seg inn i små siloer og ikke evner å kommunisere med meningsmotstandere.
Syéd påpekte at hun ikke er kristen og er på venstresiden politisk, men mener de etiske refleksjonene knyttet til abort og fosterets status fortjener en bedre offentlig samtale enn den hun erfarer. Hun trekker frem kvasse stemmer i feministbevegelsen som skaper ukultur i debattklimaet.
Hun reflekterte også over menneskets verdi:
– Man trenger ikke være religiøs for å ha oppfatning av at noe er hellig.
Hun trekker linjer til hvordan nytte og effektivitetstenkning overfor naturen har ført oss på kanten av klimakatastrofe.
– Vi mister menneskelighet når menneskelighet henger sammen med hva vi kan få til. Vi kan ikke tro vi kan skalte og valte med alt.
Siste kommentarer