Engasjerte bestemødre hedret med ikkevoldspris

Etter 20 års innsats ble aktivistgruppa «Bestemødre for fred» tirsdag hedret med Ikkevoldsprisen. 

Av Stein Gudvangen, KPK

Du ser dem ved Stortinget de fleste onsdager i året. Ved lunsjtider dukker en gruppe godt modne kvinner med grånende hår og et laminert skilt om halsen opp med løpesedler for å spre sitt fredsbudskap til forbipasserende. 

  Bestemødre for fred kommer ofte i snakk med folk utenfor nasjonalforsamlingen, men forsøker også å nå fram til hver enkelt stortingsrepresentant som får løpesedlene overlevert.

  Noen ganger har de bannere og større plakater, men de støyer ikke. For alle som ikke bare haster forbi, er de likevel synlige nok. 

  «Vårt mål er å vekke interesse og engasjement for fredsarbeid og å rette søkelyset mot de andre sakene vi arbeider for», står det på gruppas nettside.

  Bestemødrene vil ha mer snakk om nedrustning enn opprustning, og blant det de fremmer, er kritikk mot Norges medlemskap i Nato. De vil også stanse norsk produksjon og eksport av våpen. Bestemødrene vil at konflikten mellom Israel og Palestina skal løses «i henhold til FNs vedtak av 1967» og går inn for at FN må få en kvinne som toppleder. Dessuten ønsker de «kvinner inn i politisk ledelse på alle nivåer», inkludert fredsforhandlinger. 

30.000 kroner

For å skape blest om fredssaken, deler de også årlig ut Bestemødreprisen. Til jul i fjor fikk NRK-journalisten Sidsel Wold prisen for sitt engasjement rundt konflikten i Midtøsten og boka «Landet som lovet alt». 

  De har arbeidet for fred siden 2003 da gruppa ble stiftet, og nå blir bestemødrene altså selv hedret for sin standhaftige innsats. Ikkevoldsprisen får de for sitt arbeid i Martin Luther King Jr.s ånd, som det heter. Gruppa ble opprettet av tidligere medlemmer av Bestemødre mot atomvåpen og Bestemødre på stortingsplass og er tilsluttet Norges Fredsråd.

  Det er Norges Kristne Råd, Oslofjord Folkehøgskole og Baptistkirken Norge som står bak prisen som tildeles en norsk person eller organisasjon som arbeider for «fred, ikkevold, frihet, rettferdighet, likhet og solidaritet.» Prisen er på 30.000 kroner i tillegg til et kunstverk som skal være et varig minne fra prisutdelingen. 

  Normalt deles prisen ut den tredje mandagen i januar, som i USA er Martin Luther King-dagen. Prisutdelingen er en del av denne markeringen. I Norge måtte utdelingen i år, av ulike grunner, utsettes et par uker. 

75 medlemmer

Bestemødre for fred er ikke stor. Arbeidet deres for fred, rettferdighet og menneskerettigheter støttes av omkring 75 kvinner rundt om i landet. De har syv aktive lokallag, i Oslo, Ås, Lillehammer, Sandefjord, Mandal, Sandnes og Fjaler. 

  Arbeidet består i å skape det de kaller en fredskultur i stedet for en militarisert forsvarskultur. Det snakkes om viktigheten av å arbeide langsiktig både nasjonalt og internasjonalt for å oppnå dette, noe priskomiteen har lagt vekt på i sin begrunnelse.

  Ukentlig deler bestemødrene ut 5-600 løpesedler, hver gang med oppdatert og tidsaktuelt innhold. Kvinnene tropper opp på faste steder i byene der de har lokallag, og i Oslo er Eidsvolds plass foran Stortinget blitt møtestedet. 

Gledelig

– Hva betyr det for dere å få en slik pris?

  – Det betyr glede og takknemlighet for at noen ser oss som driver fredsarbeid, sier kontaktperson Elsa-Britt Enger som ble svært overrasket over tildelingen. 

  – Vi ble tatt på senga, for vi hadde ingen tanker om at vi skulle få en ikkevoldspris av noe slag, sier hun videre til Kristelig Pressekontor. 

  – Hva vil dere bruke de 30.000 kronene på?

  – Vi får 10.000 kroner fra staten hvert år. Pengene går til å trykke løpesedler. Vi arrangerer også noen seminarer, forteller Enger som understreker at tilskuddet fra staten slett ikke dekker alle utgifter. 

  – Resten betaler vi selv, så prisbeløpet kommer godt med for oss, sier hun. 

Mot klasevåpen

Bestemødre for fred har blant annet vært aktive pådrivere for et internasjonalt forbud mot klasevåpen, et arbeid som fikk gjennomslag med avtalen The Convention on Cluster Munitions som ble inngått av 107 stater i 2008. 

  Fredsaktivistene har opprettholdt arbeidet mot atomvåpen, men også mot våpenproduksjon generelt som de mener er for ressurskrevende i en tid med klimakrise, fattigdom og økende forskjeller mellom rike og fattige.

  Priskomiteen innser at det er krevende å snakke om ikkevold i en tid preget av krig og konflikt: «Hvordan kan man la være å forsvare seg med våpen mot et brutalt militært overfall? Krigen i Ukraina gjør det ikke enkelt å stå opp for ikkevoldssaken», skriver komiteen som innser at dette er et vanskelig spørsmål for grupperinger som Bestemødre for fred. 

  «Men de holder fast ved at noen må tale fredens sak også i denne tiden. Noen må peke på at fredsarbeidet er en lang prosess som må bygges systematisk i fredstid, og noen må stille spørsmål ved de menneskelige lidelsene krigen innebærer», står det i begrunnelsen.

  «Priskomiteen ønsker å anerkjenne den utholdende aktivismen for fredens sak til en gruppe frivillige, vanlige borgere som har valgt å bruke sin stemme til å arbeide for en bedre verden», heter det videre.