Biskop emeritus Atle Sommerfeldt har vært engasjert i økumenikk siden 1970-tallet. Utsendelsesgudstjenesten på slutten av generalforsamlingen anså han som et slags punktum i det lange engasjementet.
– For meg vil utsendelsesgudstjenesten være min finale. Det vil være et følelsesladet øyeblikk for meg å oppleve, og avslutte førtifem år med deltakelse i økumeniske forsamlinger og arrangementer, uttrykte Sommerfeldt mot slutten av generalforsamlingen.
Han ser på CEC som en måte å koble sammen kirkene i Europa, og å jobbe med vanlige spørsmål som rasisme, klimarettferdighet, menneskerettigheter, minoriteter og eksklusiv nasjonalisme.
– Vi må ta tak i disse problemene når vi deltar i å danne det nye Europa, sier han.
Han mener også CEC har en viktig rolle som et rom der mennesker og aktører kan jobbe sammen på tvers av divisjonene i Europa og legemliggjøre det Kirken er kalt til å være.
– CEC har en betydelig rolle å spille for å påvirke de europeiske beslutningstakerne, spesielt EU og Europarådet. CEC har en lys fremtid som en europeisk kirkeorganisasjon hvis og når den lar mulighetene åpne for seg og mobiliserer ressursene til den store familien til CEC for felles handling, sier biskop emeritus Atle Sommerfeldt.
Det velsignede europeiske kirkekaos
Generalsekretær Erhard Hermansen forteller at det mangfoldige Europa har fostret et mangfoldig kirkelandskap som strever med å bli enige. For å få alle synspunkter, debatter og samtaler til å fungere, har en nokså kaotisk, økumenisk kirkepolitikk likevel blitt hjulpet og båret av felles bønn, et godt økumenisk gudstjeneste- og bønneliv hver morgen og kveld, med bidrag fra store og små kirker.
– Jeg vil også spesielt nevne kirkene i Estland. De har forberedt en generalforsamling til stor glede for alle oss som har deltatt. De har vist en bibelsk gjestfrihet gjennom søndagsgudstjenester i de mange forskjellige kirker i vakre Tallinn, og de har stått for en utmerket organisering og vennlighet i et land som har gjennomlevd sovjettiden, et land hvor kristne er i minoritet. De er et eksempel til etterfølgelse, sier Hermansen som er fylt med takknemlig over spennende og innholdsrike dager, hvor vennskap og fellesskap er blitt styrket i det viktige økumeniske arbeidet.
Siste kommentarer