Fokuset på de fattige og undertrykte er det aller viktigste. Det er ikke tvil om at dette preget alt det Jesus sto for; de som ikke har eller som mister livsgrunnlaget sitt.
Fortellingen om Lasarus og den rike mannen er ikke en beskrivelse av livet etter døden. De bildene Jesus bruker i denne lignelsen, har vært mye av bakgrunnen for forestillingene om helvete og læren om evig pine. Derfor står bildene i denne fortellingen ofte i veien for det Jesus egentlig vil ha fram: Livets alvor, – dette livets alvor: Vi skal ta vare på hverandre, slik at ingen faller utenfor! Hvordan forholder vi oss til dem av oss sliter med å få endene til å møtes? Det er det viktigste av alle spørsmål.
Og for oss, vi som lever her og nå, må det konkretiseres i spørsmålene:
Hva gjør vi for ikke å skape fattigdom?
Hva gjør vi for å hindre at gapet mellom folk øker?
Jeg har stått på Nordre gate i Trondheim by sammen med andre besteforeldre i Besteforeldrenes klimaaksjon og markert min bekymring for miljøet og klimaet for mine barn og barnebarn. Mange gir oss «tommel opp», – men det kritiske spørsmålet vi oftest får når vi står der, det er: Hva skal vi da leve av hvis vi skal slutte med oljen?
Det er ikke oljen som kan sikre oss mot økt fattigdom og større forskjeller mellom rik og fattig. Skillene har økt i vårt samfunn de siste 30 årene, mens vi som nasjon har blitt søkkrik på olje. Det er hvordan vi fordeler alle verdiene vi har, som er spørsmålet. Og: Hva gjør vi for å opprettholde en felles tillit i samfunnet?
Fattigdomsspørsmålet er først og fremst et politisk spørsmål, – altså en utfordring for oss som fellesskap: Hvordan innretter vi samfunnet vårt? Det er utfordringen for oss her i vårt land. Hvis vi så løfter blikket ut mot verden, hvordan er det da?
Jeg kan huske at høsten 1971 – altså for ikke mer enn 50 år siden – var det en del oppmerksomhet rundt at vi passerte 1 million flyktninger i verden. Hvor mange er det nå? Ifølge Flyktninghjelpen er det nå 82 millioner flyktninger og internt fordrevne i verden.
Selvfølgelig dreier dette seg om mange konflikter vi ikke kan påvirke. Men en ting som allerede skaper og som vil skape nye flyktningestrømmer, er klimaendringer og rovdrift på naturen. Livsgrunnlaget raseres av flom, tørke, havstigning osv. Bare spør dem som bor på Maldivene!
Igjen snakker vi om nødvendigheten av politiske løsninger. Og dem kan vi påvirke. Da er det viktig å høre på ungene, som roper: –Bruk hodet, vi har bare en klode! Vi vet at vi kan forhindre katastrofen. Det vil helt sikkert koste en god del. Men det vil utvilsomt koste mye mer hvis vi ikke gjør noe!
Hva er det aller viktigste? Hvis vi spør Jesus, er det ikke tvil: Hva gjør vi for de minste, dem av oss som er i risikosonen, som er fattige eller utenfor?
Jeg vet at jeg skriver om svære ting. Ting som fort kan overvelde oss. Gjøre oss mismodig og handlingslammet. Men min erfaring er at å gjøre noe, – det overvinner apatien og det holder liv i håpet. Håpet for min egen del og håpet for dem rundt oss.
Det står om det viktigste av alt: Å hindre fattigdom og utenforskap, og å støtte alle som kjemper for livsrett, menneskeverd og en levelig klode. Vi har alle noe å gi. På mange måter og mange plan. Vi må aldri gi opp!
Siste kommentarer