Jordens bønn

T: Shirley Erena Murray 1996
O: Eyvind Skeie 2005
M: Per Harling 1996

Av Estrid Hessellund, seniorvoluntør for grønne menigheter i Oslo bispedømme, har tidligere arbeidet i Mellomkirkelig råd og Kirkens Nødhjelp.

«Jordens bønn» er en av de øko-salmer som har fulgt meg siden jeg oppdaget den tidlig på 2000-tallet. Den er skrevet av den newzealandske salmedikteren Shirley Erena Murray og først utgitt i hennes samling Every day in your spirit (1996). Det er jorden, vår mor, som henvender seg til oss. Hun minner oss om vår sammenheng med alt det skapte, og utfordrer oss både til forvalterskap (vers 1-3) og til lovprisning av Gud, vår Skaper, kilden til livet (vers 4).

Min gamle venn, den svenske prest og salmedikter Per Harling, har skrevet melodien, og den ble første gang publisert i Skandinavia i hans bok «Hela världen sjunger» (Verbum Musik 1997). Eyvind Skeie ble bedt om å oversette den til norsk til første Syng håp – sangbok (IKO-forlaget 2005). Her innledes salmen med at jorden henvender seg til oss i bønnen «Vern og beskytt meg». Han plasserer utsagnet «Jeg er din mor» i første vers, tredje linje, nærmest som en begrunnelse for å ta vare på jorden: «Vern og beskytt meg, ikke fornekt meg, / barn av min omsorg: Jeg er din mor».

Mens det er jorden som er subjekt i salmens tre første vers, brytes dette mønsteret i fjerde vers. Her er mennesket subjekt i de to første linjene: «Gud er vår skaper, kilden til livet. / Syng med det skapte: Herren er stor.» I den tredje linjen er det som om mennesket og jorden synger sammen: «Liv skal beskyttes, ikke forrådes». I den avsluttende linjen er det igjen jorden som er subjekt. Skeie forsterker her jordens bønn med formuleringen «Husk, barn av jorden: Jeg er din mor». I den engelske originalteksten står det: «I am your mother, tears on my face.»
           

Det er nytt i Norsk salmebok 2013 at det finnes så mange salmer som benytter seg av slektskapsrelasjoner mellom jorden, mennesker og skapelsen, med ulike tilknyttede egenskaper. Se f.eks. Frans av Assisis «Solsangen» (Nr 290). Når mennesket ikler seg en uhemmet herskerrolle over skapelsen, idet det misforstår forvalteroppdraget (Jf. 1 Mos 1,26), må mennesket tåle at andre deler av skaperverket holder mennesket ansvarlige.

Betegnelsen jorden, vår mor finner vi også i andre av de nye salmene i N13, se blant annet nr. 724 Stjernene lyser fremdeles i mørket, vers 2, og 726 Menneske, du som har kunnskap, vers 5.
           

Det er viktig at vi i kirkens gudstjenesteliv får øye for og bruker den øko-teologiske salmeskatten. Ikke bare på søndager som «Skaperverkets dag», men også på andre gudstjenester hvor tekster relaterer til forvalteransvar og ærefrykt for livet. La også salmene få plass i trosopplæringen, på stabs- og menighetsrådsmøter, på eldretreff og i bibel- og samtalegrupper. Som danskfødt og oppvokst i Danmark, med en sterk folkelig fellessangtradisjon, har jeg sjelden opplevd et møte uten en salme eller en sang. Mitt håp er at denne tradisjonen etterhvert kan slå an i Norge også, i alle fall i kirkelig sammenheng.

Hvis dere ønsker å høre «Vern og beskytt meg» / Jordens bønn sunget: gå inn på NRK/TV, «Salmeboka minutt for minutt», og hør blandakoret KoRissa fra Fosen i Sør-Trøndelag synge denne salmen til nydelig pianoakkompagnement av Knut Størdal.