Avtalen om atomvåpenforbud har trådt i kraft, men Norge sammen med en rekke land har fremdeles til gode å undertegne avtalen. På 76-årsdagen for bombingen av Hiroshima ønsker vi å minne om at det er vårt ansvar at atomvåpen aldri blir brukt igjen.
I dag er det 76 år siden «little boy» ble sluppet over Hiroshima og momentant drepte over 100 000 mennesker. Denne ene bomben, sammen med den som falt over Nagasaki tre dager senere, tok livet av rundt 200 000 mennesker.
I fjor hadde vi på grunn av 75-års jubileet mye oppmerksomhet rundt disse hendelsene, men når oppmerksomheten stilner er det på 76-årsdagen viktigere enn noensinne å holde trykket oppe på et verdensvidt forbud mot atomvåpen.
For syttiseks år siden overlevde jeg atombombingen av Hiroshima, i motsetning til hundretusenvis av mennesker som ble massakrert i august 1945. På den tiden, som mange overlevende, lovet jeg at deres død ikke ville være forgjeves. Jeg lovet at jeg ville jobbe til mitt siste åndedrag, for å advare verden om faren for atomvåpen, for å sikre at ingen andre lider slik vi har lidd. La oss hedre menneskene som omkom med våre handlinger. Avtalen om forbud mot atomvåpen har trådt i kraft. Atomvåpen har alltid vært umoralsk. Nå er de også ulovlige. Motstandere mot atomvåpen bør bli utrolig oppmuntret og styrket av denne nye juridiske statusen. Og nå, med større intensitet og hensikt, vil vi fortsette vår kamp mot vårt endelige mål – en verden uten atomvåpen.
– Setsuko Thurlow, aktivist og overlever av Hiroshima-bombingen
Avtalen om atomvåpenforbud kom i stand i 2017, og trådte i kraft 22 januar i år. Allerede da var det 55 land som undertegnet forbudet, men fremdeles er det mange land som ikke har undertegnet. Avtalen inkluderer et forbud mot produksjon, testing og lagring av atomvåpen.
Samtidig som vi minnes de forferdelige lidelsene for 76 år siden, skaper det et fornyet fokus på å handle i dag. Det bør være unødvendig å minne om at Hiroshima og Nagasaki for alltid vil være noen av de kraftigste arrene i historien vår. Vi skal aldri glemme. I medfølelse med ofrenes familier, venner og etterkommere skal vi kjempe for, og ta ansvar ved å sørge for at dette aldri, aldri skal gjenta seg.
Dersom en atombombe blir brukt igjen, vil konsekvensen bli en katastrofe av globale dimensjoner. Enorm menneskelig lidelse. Total utslettelse av byer, radioaktiv stråling og påvirkning på klimaet. Ingen stater vil ha kapasitet til å yte hjelp til de sårede etter en atomvåpendetonasjon. Selv en relativt liten atomkrig vil føre til temperaturfall og sult for én til to milliarder mennesker. Dette vil gå hardest utover de som allerede lider av fattigdom og nød. Det er vårt ansvar å sørge for at dette ikke skjer.
Norges Kristne Råd arbeider for fred. Å skape fred innebærer ikke bare fravær av krig. Det er også å jobbe for forsoning, for gjensidig forståelse, for avvæpning og avspenning. Vi samarbeider tett med sivilsamfunnsaktører i norske og internasjonale nettverk, deriblant ICAN som fikk Nobels fredspris for sitt arbeid for forbud mot atomvåpen.
Kirkene i Norge har de senere år uttrykt skuffelse over at norske myndigheter ikke har villet støtte det internasjonale initiativet om å forby atomvåpen, slik over 100 andre stater har gjort. Men vi fortsetter arbeidet for å overbevise politikerne om at atomvåpen er en hån mot det livet vi er gitt av Skaperen. Vi er forpliktet til å verne om livet på måter som skaper reell trygghet.
– Vi ber innstendig om at Norge ikke svikter samarbeidet for humanitær nedrustning når det gjelder som mest. Verdenssamfunnet trenger politikere som legger etiske hensyn til grunn for sine politiske veivalg. Spørsmålet om man skal si ja eller nei til atomvåpen, er et grunnleggende etisk spørsmål. Uansett hvilke utenrikspolitiske begrunnelser man måtte ha for å beholde atomvåpen, kan det aldri aksepteres å true andre staters sivilbefolkning med utslettelse, avslutter generalsekretær Erhard Hermansen.
Siste kommentarer