Tragediene i Middelhavet fortsetter. 20. juni markerer vi Verdens flyktningdag med solidaritetsgudstjeneste i Trefoldighetskirken, og samtidig sammen med kirker over hele verden.
– Ved å gjøre det vi kan for å hjelpe, praktiserer vi det kristne budskapet om kjærlighet, medfølelse og rettferdighet.
Se arrangement for solidaritetsgudstjenesten på Facebook!
«Europa er i denne stund i ferd med å dø i Lampedusa» … Dette alarmsignalet har nådd oss fra Føderasjonen av protestantiske kirker i Italia (FCEI). I sine brev beskriver FCEI-kollegene virkeligheten og utfordringene med betydelige ankomster av migranter og flyktninger på den lille øya Lampedusa, en av de sørligste utpostene i Italia, i Europa.
Dette skriver Erhard Hermansen, generalsekretær og Lemma Desta, rådgiver migrasjon og flerkulturelt arbeid i Norges Kristne Råd.
Tragediene i Middelhavet fortsetter. Bare i fjor ble det rapportert at 1417 mennesker mistet livet ifølge Den internasjonale organisasjon for migrasjon (IOM). Akkurat nå er rundt 80 millioner mennesker rapportert på flukt. 813 har druknet i Middelhavet så langt i 2021.
20. juni markeres Verdens flyktningdag over hele verden, og i lys av pandemien går årets markering under parolene: «Sammen skal vi lege, sammen skal vi lære og sammen skal vi stråle».
Kirkenes ansvar
Kirkene i Norge har gjennom Norges Kristne Råd engasjert seg for flyktninger i mange år. En del av dette engasjementet handler om å minne samfunnet og myndighetene på at Norge må ta sin del av ansvaret. For kristne er det ikke tilstrekkelig å forkynne vår kjærlighet til Kristus. Kristen tro og vår kjærlighet til Kristus kommer til uttrykk gjennom nestekjærlige handlinger.
I det siste kapitlet i Apostlenes gjerninger kan vi lese om apostelen Paulus sitt skipbrudd. En fortelling som på en helt spesiell måte viser oss hvordan befolkningen på Malta viste omsorg for de 276 skipbrudne som kom i land etter at skipet forliste i en storm på Middelhavet. I dag er det mange mennesker som møter de samme redslene på det samme havet. De eksakt samme stedene som er nevnt i fortellingen om Paulus sitt forlis finner vi også i fortellingene til vår tids migranter. Mange andre steder i verden legger mennesker ut på like farlige reiser på land eller sjø for å unnslippe naturkatastrofer, krig og fattigdom. Livene deres er også prisgitt voldsomme krefter – ikke bare i naturen, men også politiske, økonomiske og menneskelige.
Fortvilet situasjon
På den lille Middelhavsøya Lampedusa ankommer tusenvis av migranter. FCEI skriver i ett av sine brev hvordan de for et par uker siden tok imot mer enn 2000 migranter og flyktninger i løpet av en dag. På en trang kai, stod hundrevis av mennesker tett i tett, i timevis uten toalett, moralsk og fysisk ødelagt.
De skriver «Det vi var vitne til ved kaien, da vi tok imot dem og hjalp dem ved ankomst, var at mange av dem var skadet, mishandlet, gravide, noen av dem ikke i stand til å stå. Blant dem var også mange barn; noen gråt etter slektninger som mistet livet ved å prøve å krysse et hav som i stedet for håp og forløsning førte til fortvilelse og død».
Kjærlighet, medfølelse og rettferdighet
FCEI skriver «Vi handler fordi vi motiveres av det kristne budskapet om kjærlighet, medfølelse og rettferdighet som vi med de få verktøyene vi hadde til rådighet prøvde å bevise på kaien til Lampedusa.»
I forbindelse med Verdens flyktningdag hever vi som kirke stemmen – om at Norge gjennom FNs flyktningkonvensjon, New York erklæringen og den globale avtalen om flyktninger har forpliktet seg til å bidra med løsninger. Deriblant å lette trykket på vertsland, forbedre flyktningers selvstendighet og utvide tilgang til løsninger for utviklingsland.
Vi har midler – og med det følger et moralsk og juridisk ansvar for ikke å stenge dørene for mennesker som søker beskyttelse. Vi har muligheten til å ta imot flere, og vi har muligheten til å være pådrivere for å finne kortsiktige, så vel som langsiktige, løsninger.
På verdens flyktningdag minnes vi og ber for alle som er tvunget til å flykte fra hjemmene sine, for alle dem som har dødd ved våre europeiske grenser, som søker sikkerhet mot voldskrig eller økonomisk desperasjon.
Siste kommentarer