Innhold
«VÆR IKKE REDD, DU LILLE FLOKK! FOR DET ER DERES FARS GODE VILJE Å GI DERE RIKET.» (Lukas 12,32)
Årets bønner og refleksjoner til Bønneuken for kristen enhet er utarbeidet av representanter for kirkene på øya Irland. Selv om øya er delt mellom to politiske myndighetsområder, er kirkene som er representert gjennom Irish Council of Churches og den irske katolske bispekonferansen organisert på tvers av hele øya. Kirkens ledere møtes jevnlig og samarbeider som Church Leaders Group. Sammen går de i dialog med myndigheter, offentlige institusjoner og lokalsamfunn for å bringe evangeliets stemme inn i den felles offentlige samtalen.
Dag 1: Herren er min hyrde, jeg mangler ingenting.
Dag 2: Fra dypet roper jeg til deg, Herre.
Dag 3: Hvor skal min hjelp komme fra?
Dag 4: Herren omgir sitt folk.
Dag 5: Herren, Den Allmektige, er med oss.
Dag 6: Herren har gjort store ting for oss.
Dag 7: La oss gå til Herrens hus.
Dag 8: Hvor godt og vakkert det er når brødre bor sammen.
DAG 1 Herren er min hyrde, jeg mangler ingenting.
Dagens salme
Han lar meg ligge i grønne enger, han leder meg til vann der jeg finner hvile.
Han gir meg nytt liv. Han fører meg på rettferdighets stier for sitt navns skyld.
Om jeg enn skulle vandre i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke noe ondt.
For du er med meg. Din kjepp og din stav, de trøster meg.
Du dekker bord for meg like foran mine fiender.
Du salver mitt hode med olje. Mitt beger renner over.
Bare godhet og miskunn skal følge meg alle mine dager, og jeg skal bo i Herrens hus gjennom alle tider. (Salme 23)
Andre skriftsteder: Jesaja 40,9-11 1, Peter 5,1-7, Johannes 10,7-14
Refleksjon
Salmedikteren uttrykker en stille tillit til at Herren vil gi alt som trengs for at de som er trofaste mot ham skal være trygge. Selv i de mørkeste tider vil Gud være nær. Vi kjenner alle mennesker som har gått gjennom de mest krevende livssituasjoner, og likevel har stått fast i sin tro og vist den samme tilliten til Guds kjærlighet og omsorg. De supplerende skriftstedene løfter frem bildet av den omsorgsfulle hyrden på ulike måter. Evangeliet peker på den gode hyrde, Jesus selv, som gir sitt liv for flokken. Slik samler og forener Kristus oss. Hyrden sier: «Vær ikke redd, du lille flokk. For det er deres Fars gode vile å gi dere riket» (Luk 12,32).
Spørsmål til ettertanke
Tenk på en tid da Gud fulgte deg gjennom en mørk dal. Hvordan kan du dele denne erfaringen med andre og gi dem mot og trøst?
Bønn
Herre, jeg binder meg i dag til din makt.
Du holder meg, du leder.
Du vokter, lytter til min trang.
Du lærer meg visdom.
Ditt skjold verner, ditt ord åpner min munn.
Din hærskare forsvarer meg.
Fra Saint Patrick’s Brynje, satt i versform av Cecil Frances Alexander.ers IV, 11, 18
Dag 2 Fra dypet roper jeg til deg, Herre
Dagens salme
Herre, hør min røst! Vend øret til mitt rop om nåde.
Dersom du, Herre, vil gjemme på synder,
Herre, hvem kan da bli stående?
Men hos deg er tilgivelse, så vi skal frykte deg.
Jeg setter mitt håp til Herren, jeg lengter,
jeg venter på hans ord. Min sjel venter på Herren, mer enn vektere på morgenen,
vektere på morgenen. (Salme 130,1-6)
Andre skriftsteder: Jesaja 40,1-8 1, 1. Joh 5,1-5 , Markus 10,46-52
Refleksjon
Salmisten står i en tilstand av dyp forlatthet. Kanskje er det behov for tilgivelse for en konkret svikt eller synd; kanskje har han blitt sviktet av dem han stolte på og elsket. Han er nedbrutt og alene – men han har tro nok til å rope til den eneste som kan hjelpe. Denne salmen er i sin kjerne en salme om håp. Selv i dypet – av frykt, av fortvilelse, av svik, av splittelse – hører Gud vårt rop, for hos ham finnes trofast kjærlighet.
Dette er også situasjonen til den blinde mannen i Jeriko (Mark 10,46–52). I sin hjelpeløshet og tilsynelatende håpløshet roper han: «Ha barmhjertighet med meg!» Og hans tillit til Jesu vilje og evne til å hjelpe blir besvart. Slik er også salmistens visshet: Fra dypet vil hans rop bli hørt.
Måtte vi lære å kjenne smerten ved kristen uenighet og splittelse så dypt i våre egne sjeler at vi våger å rope – i visshet om at når vi roper til Gud, blir også vi hørt.
Spørsmål til ettertanke
Hva er vår reaksjon når alt er som mørkest og ingenting går som det skal — søker vi trøst hos Herren, viser vi en tro som overvinner verdens motstand, eller roper vi bare ut i vår nød? Hvordan reagerer vi på den skandaløse splittelsen mellom kristne?
Bønn
Led meg bort fra det velkjente,
ut på stiene der jeg ennå ikke har gått.
Gi meg tro til å forlate gamle spor
og la nytt land åpne seg under mine føtter.
Kristus, du som bærer mysteriene i ditt hjerte,
vær sterkere enn stormene som rører seg i mitt indre.
Jeg vil vandre med deg gjennom mørket
og vite at mine tider hviler i dine hender.
Stem min sjel inn mot himmelens sang,
og la min lydighet – liten som den er – få telle i ditt rike. Amen.
Inspirert av historien om Brendan sjøfareren (Saint Brendan the Navigator) (c. 484-577).
Dag 3 Hvor skal min hjelp komme fra?
Dagens salme
Jeg løfter mine øyne mot fjellene. Hvor skal min hjelp komme fra?
Min hjelp kommer fra Herren, himmelens og jordens skaper.
Han vil ikke la din fot vakle, din vokter vil ikke blunde!
Se, han blunder ikke og sover ikke, Israels vokter.
Herren er din vokter, Herren er din skygge ved din høyre hånd.
Solen skal ikke skade deg om dagen, heller ikke månen om natten.
Herren skal bevare deg fra alt ondt. Han skal bevare ditt liv.
Herren skal bevare din utgang og din inngang fra nå og til evig tid. (Salme 121)
Andre skriftsteder: Josva 1,7-9, Efeserne 6,10-17, Lukas 12,4-7.
Refleksjon
Dette er en sang for vandringen, en oppstigningssalme, sunget av pilegrimer på vei opp mot Jerusalem. I den hebraiske tradisjonen brukes navnet El Shaddai om Gud – et navn som både kan oversettes med «Fjellenes Gud» og «Gud Den Allmektige». Gud møtes i høydene: tenk på Abraham på Moria, Moses på Sinai, Elia på Karmel og Horeb, og Jesus på forklaringsberget. Salmisten løfter blikket mot fjellene i forventning om at derfra skal hjelpen komme. Den Gud som er mektig til stede i høydene, er den Allmektige som aldri sover, som vokter i dagens hete og nattens kulde, og som verner sitt folk mot det onde.
Når vi vender blikket mot fremtiden og kjenner uro over økende polarisering, vold og splittelse – både i samfunnet og i våre kirker – kaller denne salmen oss til å søke hjelp hos Herren. Han som vokter pilegrimen på veien, vokter også oss.
Spørsmål til ettertanke
Hva gir oss trygghet når frykten tar over – for fremtiden, for krig og vold, for arbeid, for sykdom, for alt som truer? Evner vi å løfte våre øyne mot fjellene? Veien mot kristen enhet kan kjennes som en bratt stigning – hvilke hindringer ligger i vår vei?
Bønn
Vær du en lysende flamme foran meg;
Vær du en ledestjerne over meg;
Vær du en jevn sti under meg;
Vær du en kjærlig hyrde bak meg,
I dag, i natt og i all evighet.
Amen.
Tillagt den hellige Kolumba (521-597).
Dag 4 Herren omgir sitt folk
Dagens salme
De som setter sinlit til Herren, er som Sion-fjellet; det skal aldri rokkes, men stå til evig tid.
Fjell omgir Jerusalem, Herren omgir sitt folk fra nå og til evig tid. Urettferdig kongsstav skal ikke hvile over landet de rettferdige arvet, for da kunne den rettferdige løfte hånden til urett. (Salme 125,1-4)
Andre skriftsteder: Jesaja 40, 25-31, Filipperne 1, 12-18, Matteus 6, 25-33
Refleksjon
Igjen ser vi hvordan fjellene blir steder der Gud trer frem for sitt folk – steder som gir trygghet, utsyn og sinnsro. I evangelieteksten oppmuntrer Jesus disiplene til ikke å bekymre seg: ‘Se dere omkring,’ sier han, ‘og legg merke til hvordan Gud gir liv til alt som lever’ (Matt 6,25-33). Bekymring er en av de mest lammende og utmattende følelsene vi kjenner, og ingen av oss går helt fri fra den. Profeten Jesaja minner oss om at selv de unge og sterke kan snuble, men de som setter sin lit til Herren får ny kraft. Bildet han bruker er storslått: ørner som stiger lett og uanstrengt på varme luftstrømmer over landet (Jes 40,25-31). Paulus, som skriver fra fengsel (Fil 1,12-18), ser sine prøvelser som en mulighet – han blir båret av den Gud han tjener. Herren omgir sitt folk. Og enhet er hans gave.
Spørsmål til ettertanke
Tenk over hvordan livets utfordringer kan bli til muligheter. Har du selv erfart dette — at noe som virket tungt eller truende, likevel åpnet en vei videre? Var det en følelse av å være omsluttet av Gud, båret på en måte du ikke kunne skape selv? Hvordan kan også utfordringen med kristen enhet bli en mulighet?
Bønn
Kristus hos meg og i meg,
bak meg og foran meg,
ved siden av meg.
Kristus som vinner meg,
som oppreiser meg.
Kristus under meg og over meg,
hos meg i fred og i fare.
Kristus i hjertene til dem som elsker meg, i ordene fra alle ukjente,
i ordene fra dem som står meg nær.
Fra Saint Patrick’s Brynje, satt i versform av Cecil Frances Alexander.
Dag 5 Herren, Den Allmektige, er med oss.
Dagens salme
Gud er vår tilflukt og vår styrke, en hjelp i nød og alltid nær.
Derfor frykter vi ikke når jorden skaker, når fjellene vakler i havets dyp.
Vannet buldrer og bruser, fjellene skjelver når havet reiser seg.
Det finnes en elv med bekker som gleder Guds by,
den helligste bolig for Den høyeste.
Gud er midt i byen, den kan ikke vakle, Gud hjelper den når morgenen gryr.
Folkeslag buldret, riker vaklet, han lot røsten runge, jorden skalv.
Herren Sebaot er med oss, Jakobs Gud er vår faste borg.
Kom og se hva Herren har gjort, han som gjør skremmende ting på jorden!
Han gjør slutt på krig over hele jorden, han bryter buer og splintrer spyd,
han setter fyr på vogner.
Hold opp! Kjenn at jeg er Gud. Jeg er opphøyd over folkeslag, opphøyd på jorden. Herren Sebaot er med oss, Jakobs Gud er vår faste borg. (Salme 46)
Andre skriftsteder: Esekiel 47,1-12, Joh Åp 22,1-5, Matteus 14,22-31
Refleksjon
I vanskelige tider, særlig når venner eller fellesskap er under press, kjenner vi ofte et sterkt behov for å gjøre noe – handle, ordne, reparere. Vi vil så gjerne forbedre situasjonen. Men ofte er det bedre, og langt vanskeligere, å stoppe opp og bare være der. Å være til stede med dem som bærer byrden. Det føles som en selvmotsigelse, for stillhet og nærvær kan kjennes hjelpeløst. Men er det egentlig det?
Det viktigste er at Gud er nær. At Gud er med.
Salmisten tegner et sterkt bilde av en verden i oppløsning – jordskjelv, flom, kaos. Bildene er ikke fremmede for oss i dag. Den samme uroen speiles i vår tids politiske og sosiale landskap, preget av konflikt, polarisering og frykt. Likevel er Gud med sitt folk, en kilde til glede som aldri tørker ut. Kristne er kalt og utrustet av Jesus til å være tegn på enhet i en splittet verden.
Spørsmål til ettertanke
Hvordan kan vi, i en tid preget av utrygghet, sammen legemliggjøre den rettferd, fred og glede som strømmer fra Gud?
«Vær stille, og kjenn at jeg er Gud.» Bruk noen minutter i stillhet og tenk gjennom hva dette betyr for deg.
Bønn
Vær du visjonen å Herre i meg
Fyll du mitt hjerte med lyset fra deg
Vær du min tanke det beste jeg har
Bli i mitt sinn la min drøm lyse klar
Vær du min visdom mitt sannhetens ord
Vær du min vei og det hus der jeg bor
Mektige Fader ditt barn det er jeg
Bo i mitt hjerte slik jeg bor i deg
Tillagt Saint Dallan Forgaill (c. 530–598). Oversatt til norsk av Eyvind Skeie.
Dag 6 Herren har gjort store ting for oss
Dagens salme
Da Herren vendte skjebnen for Sion, var det som en drøm for oss. Da fyltes vår munn med latter, vår tunge med jubel.
Da sa de blant folkene: «Stort er det som Herren har gjort mot dem.» Ja, stort er det som Herren gjorde mot oss, og vi ble glade.
Herre, vend vår skjebne som bekkene i Negev!
De som sår med tårer, skal høste med jubel.
Gråtende går de ut og bærer sitt såkorn,
med jubel kommer de tilbake og bærer sine kornbånd. (Salme 126)
Andre skriftsteder: Jesaja 35,5-7, 1. Peter 3,8-16a, Matteus 5,43-48
Refleksjon
Negev-ørkenen er et av de mest karrige områdene i Judea. Det meste av året ligger bekkefarene som salmisten nevner helt uttørket – bare tomme renner i sand og stein. Men når regnet endelig kommer, fylles disse kanalene med forbløffende hastighet. Vannet strømmer frem, gir liv til planter og dyr, og ørkenen jubler og blomstrer (jf. Jes 35,6)! Dette er et sterkt bilde på hvordan alt kan forandres til det bedre på kort tid. Herren gjør virkelig store ting for sitt folk. Det er godt å minnes – og takke for – alt Gud allerede har gjort for oss på veien mot enhet.
Spørsmål til ettertanke:
Hvor på den økumeniske pilegrimsveien trenger vi “regn”? Hvilke store ting vil Herren gjøre for oss?
Bønn
Vi vil aldri slutte å takke deg, Gud, du som har holdt oss trofaste når fristelsene kom.
Du har vernet oss i alle våre vanskeligheter.
Hvem er vi, Herre, og hva er vårt kall,
at du har vandret med oss med slik hellig nærvær?
Vi vil prise og opphøye ditt navn blant folkene,
i gode dager og i tunge dager,
for du har vist oss at vi kan stole på deg uten å vakle. Du er den Hellige, fra evighet til evighet. Amen.
Tilpasset utdrag fra Confessio av St. Patrick.
Dag 7 La oss gå til Herrens hus.
Dagens salme
Jeg ble glad da de sa til meg: «Vi vil gå til Herrens hus.»
Ofte har våre føtter stått i dine porter, Jerusalem.
Jerusalem, du er bygd som en hel og samlet by!
Dit drar stammene opp, Herrens stammer!
Det er en lov for Israel å prise Herrens navn.
Ja, der står troner for dommere, troner for Davids hus.
Be om fred for Jerusalem! Må de som elsker deg, leve trygt!
Må fred råde innenfor dine voller, trygghet i dine borger!
For mine brødres og venners skyld vil jeg si: «Fred over deg!»
For tempelets skyld, Herren vår Guds hus, vil jeg ønske deg det gode. (Salme 122)
Andre skriftsteder: Jesaja 2,1-4, Efeserne 4,1-6, Johannes 14,27-31
Refleksjon
Salmisten ser for seg byen Jerusalem, og tempelet som troner i dens midte. Han ser for seg den lange, krevende vandringen opp de bratte bakkene, helt til han står i tempelgården. Han har kommet sammen med mange andre, fra ulike steder og ulike veier, for å tilbe Herren i fellesskap. Der ber han om fred for dem som står rundt ham – alle samlet i Herrens navn.
Fra denne byen sendte Jesus sine disipler ut, «til Judea, Samaria og helt til jordens ender» (Apg 1,8), bærere av evangeliet om fred. De øvrige tekstene for dagen taler på ulike måter om hva det betyr å vandre i Herrens lys, å bevare fredens bånd, og å kjenne den freden som Jesus selv ber for oss.
Spørsmål til ettertanke
Hva er betydningen av å tilbe vår Gud sammen som kristne fra ulike tradisjoner? Hvor utfordrende er det for meg/vår menighet å krysse terskelen inn i kirken til en annen kristen tradisjon?
Bønn
Tenn i våre hjerter, o Gud,
den kjærlighetens flamme som aldri slokner,
slik at den må brenne i oss
og gi lys til andre.
Må vi skinne for evig i ditt hellige tempel,
opptent av ditt evige lys,
ja, ved din Sønn, Jesus Kristus,
vår Frelser og Forløser.
Amen.
Tillagt den hellige Kolumba (521-597).
Dag 8 Hvor godt og vakkert det er når brødre bor sammen.
Dagens salme
Se, hvor godt og vakkert det er når brødre bor sammen!
Det er som den fine oljen på hodet når den renner ned i skjegget,
Arons skjegg, ned over linningen på kjortelen. Det er som dugg fra Hermon
når den faller på Sions fjell. For der gir Herren velsignelse, liv til evig tid. (Salme 133)
Andre skriftsteder: 1. Mos 50,15-21, Filipperne 4,2-7, Johannes 15,12-17
Refleksjon
Salmisten uttrykker hvor godt det er når vi kan være ett med hverandre. Men dette er ikke lett å oppnå. Jesus måtte dempe disiplenes stridigheter (Luk 22,24–26), Paulus måtte irettesette de kristne i Korint (1 Kor 3,3–9; 11,17–22) og oppmuntre andre til å «komme til enighet i Herren» (Fil 4,2). Josefs bemerkelsesverdige godhet mot brødrene som solgte ham til fangenskap er et forbilde – og en stor utfordring (1 Mos 42,25). Likevel er Jesu bud at vi skal elske hverandre, uten forskjell på klasse, status, rase eller språk, og leve i enhet og gjensidig respekt.
Spørsmål til ettertanke:
«Hvor godt og vakkert det er når brødre bor sammen!» I denne bønneuken for kristen enhet, hvordan kan vi få en fornyet sans for dette? Hvordan kan vi være ambassadører for fellesskap i dagens verden?
Bønn
Solen som hver dag stiger for oss ved ditt ord, Kristus,
skal ikke vare, og dens glans skal ikke skinne for evig.
Men du, Herre Kristus, er den sanne Sol,
det lyset som aldri forgår, og som vi tilber.
Vi gleder oss over vissheten om at vi skal stå opp igjen
i stråleglansen av din herlighet, du himmelens lyse Sønn,
som er hos Faderen og Den hellige ånd,
nå og i alle tiders tider. Amen.
Tilpasset utdrag fra Confessio av St. Patrick.
