En bok som er helt unik i sitt slag ble lansert 12. november. Grått novemberregn satte tonen for tematikken: Moderne slaveri. – Boken viser hvordan utnyttelse tar mange former og er en dimensjon vi lett kan overse der folk står i sårbare situasjoner, sier Elin Finnseth Sæverås, prosjektleder for Global uke mot moderne slaveri i Norges Kristne Råd,
Denne regntunge torsdagen 12. november, møter om lag 20 personer opp i Trefoldighetskirken i Oslo til lanseringen av boken «Diakonia and modern slavery», mens et titalls mennesker følger arrangementet via YouTube. Selv om oppmøtet kunne vært bedre, håper og regner samtaleleder Dag Håkon Eriksen med at denne viktige boken vil føre til debatt og nyttige samtaler. – Vi må ha nysgjerrighet og vilje til å bli utfordret på ting som er ukomfortabelt.
På programmet står en innledning ved Elorm Ama Stiles-Ocran (redaktør), og responser fra Petra Kjellén Brooke (Frelsesarmeen), Torhild Breidlid (Digni) og Maria Reiten Hindahl (Caritas). Medredaktør Hans Morten Haugen er også til stede. Utdrag fra Frihetens time gir en sterk avslutning på kvelden, med Trond Gilberg på piano og Selma Holmquist med sang og formidling.
En bok helt unik i sitt slag
– Denne boka er unik i sitt slag, sier Elin Finnseth Sæverås, prosjektleder for Global uke mot moderne slaveri i Norges Kristne Råd, – den viser hvordan utnyttelse tar mange former og er en dimensjon vi lett kan overse der folk står i sårbare situasjoner.
Sæverås har jobbet med problematikken i over ti år for å samle kirkene i Norge til et felles engasjement mot moderne slaveri. Hun peker på at moderne slaveri er et fagfelt og problemområde som trenger både fordypning og forskning, gjerne i sammenheng med andre problemfelt. – Så dette er virkelig en bok vi trenger.

Det finnes mye forskning og faglitteratur om både diakoni og moderne slaveri, men ifølge Sæverås er denne boken unik ved å se dem i sammenheng. Hvordan kan studier av diakoni og moderne slaveri berike hverandre? Og hvordan kan kirker og trosbaserte organisasjoner møte utnyttelse og moderne slaveri med et diakonalt perspektiv?
– det var spørsmålene vi arbeidet ut ifra, forteller Elorm Stiles-Ocran, en av bokens medforfattere og redaktører, i innledningen sin. – det føles nesten litt uvirkelig å stå her i dag, at denne boka faktisk eksisterer, etter alt arbeidet, alt det arbeidet som som har gått inn. Her begynner en ny del av reisen, sier hun, tydelig glad og lettet.
Kilder, arv, levd virkelighet og sosial praksis
Bak boken står Stiles-Ocran sammen med fagfolk fra ulike land og kontinenter, med bakgrunn i blant annet teologi, juss og diakoni. I tekstene lar de historiske kilder møte levde erfaringer og erfaringsbasert forskning. Ifølge Stiles-Ocran har det vært viktig at forfatterne har fått skrive med utgangspunkt i sine egne sammenhenger.
Hun legger ikke skjul på at moderne slaveri er et komplekst og omstridt tema. I boken har de valgt å fokusere på utnyttelse og tap av menneskelig verdighet. Forfatterne ser også på hvordan kjønn, etnisitet, klasse og andre maktforhold kan påvirke menneskers sårbarhet og erfaringer.

Boken har fire ulike innganger til tematikken: Sources – kilder utforsker hvilke ressurser diakonien tilbyr for å forstå og møte utnyttelse, men inviterer også til kritiske spørsmål om kristen historie og tradisjon. Legacies – arv handler om forbindelsene mellom historisk slaveri og dagens utnyttelse, og om strukturer og fordommer som fortsatt former menneskers liv.
I delen Lived realities – levd virkelighet står erfaringene til mennesker som har opplevd undertrykkelse, sentralt. Kapitlene utforsker blant annet kvinners erfaringer i religiøse sammenhenger, klimarelatert sårbarhet og spørsmål om kjønn og seksualitet. Practices – sosial praksis undersøker kirkenes og trosbaserte organisasjoners erfaringer fra arbeidet mot utnyttelse og menneskehandel. Hva bidrar til å gjenopprette verdighet og bygge støttende relasjoner – og hvor finnes svakhetene i tiltakene?
Stiles-Ocran håper boken blir en ressurs for studenter, undervisere og forskere, så vel som for kirkeledere, diakoner og organisasjoner som møter med problematikken i hverdagen. Den skal gi næring til undervisning og fordypning, og inspirasjon til refleksjon over praksis – og utfordre lesernes fordommer.
Når slaveriet skjer i hjemmet
Stiles-Ocran har selv skrevet et kapittel sammen med mannen sin, David Stiles-Ocran, om å holdes som husslave i parforhold i Ghana og utfordringene dette reiser for lokale kristne fellesskap.
– Dette gjør at samtalen kommer svært nært, sier hun, – til personlige relasjoner, til ordninger som føles kjente og normale, ja, til og med omsorgsfulle, men som stiller et ukomfortabelt, men svært nødvendig spørsmål: Finnes det former for utnyttelse vi overser fordi vi har blitt så vandt til det?
I sin respons på boken trekker Petra Kjellén Brooke fra Frelsesarmeen frem hvordan nettopp dette kapitlet knytter historisk slaveri til vold mot kvinner og utnyttelse i hjemmet i Ghana. Slik blir historien mer enn et bakteppe: Den hjelper oss å stille spørsmål ved historiske maktforhold som fortsatt preger menneskers hverdag i dag.
Slaveri en del av kirkehistorien
I sin respons forteller Petra Kjellén Brooke om et besøk på et tidligere slavefort ved kysten av Ghana. Det som gjorde sterkest inntrykk, var et hull i bakken utenfor kirken som var en del av anlegget. Hullet ledet rett ned i et fangehull. Da fortet var i bruk, tjente altså kirken slavehandlerne, mens mennesker ble holdt fanget under grusomme forhold, stuet sammen under bakken, ropende om hjelp.
– Dersom vi ønsker å forstå dagens realiteter, må vi forstå og anerkjenne hvordan systemer fra fortiden fortsatt påvirker våre samfunn, institusjoner, systemer og menneskers liv i dag, sier Kjellén Brooke, – denne boken belyser hvordan mange av de samme underliggende mekanismene som på den tid muliggjorde slaveri, fortsetter å operere gjennom rasisme, diskriminering og strukturelle ulikheter.
Også Torhild Breidlid fra Digni løfter frem hvordan boken belyser kirkens sammensatte historie. – På den ene siden har kristne aktører vært viktige i kampen mot slaveri og undertrykkelse, men på den andre siden har kirkene og kristne organisasjoner vært en del av koloniale systemer, og noen har vært direkte involvert i slaveri, sier Breidlid. Hun peker særlig på bokens omtale av hvordan forestillinger om europeisk og kristen overlegenhet kunne prege møtet mellom misjonærer og lokalbefolkning. – Dette er en problematisk del av den kristne misjons- og diakonihistorien, som også dagens trosbaserte bistandsorganisasjoner bør reflektere over, sier Breidlid. Menneskeverd, likeverdige partnerskap og lokalt ledet utvikling står sentralt i Dignis arbeid i dag. – Boka utfordrer oss likevel: For selv om vi har gode intensjoner, er det ikke alltid vi er bevisste på makten vi selv har.
Også Kjellén Brooke løfter frem bokens oppfordring til selvrefleksjon.
– Denne boka kommer på et avgjørende tidspunkt, den er svært viktig i økt diakonal forståelse og kompetanse i hvordan vi håndterer moderne slaveri. Jeg håper det blir obligatorisk lesestoff i utdanning. Jeg håper den leses av kirker, diakoner og politiske beslutningstakere både i Norge og internasjonalt. Men aller mest: jeg håper den hjelper folk å forstå sammenhengen mellom historien vi har arvet og ansvaret vi bærer videre i dag.
Ingenting om oss uten oss
Hvem blir lyttet til når hjelpen utformes? Og hvem får bestemme hva som er et godt resultat? Både Kjellén Brooke og Breidlid understreker at boken viser hvor viktig det er at mennesker som har vært utsatt for utnyttelse, får innflytelse på arbeidet som angår dem.
– Boka er særdeles god fordi den ikke bare analyserer problemet, men forsterker stemmene til de som har erfart dem. Den omfavner prinsippet: Ingenting om oss, uten oss, sier Kjellén Brooke. I boken settes personlige historier i dialog med teologisk refleksjon og diakonal praksis.

– Jeg er veldig stolt av Frelsesarmeens arbeid i dette, de har tatt dette prinsippet til hjertet, sier hun og forteller at Frelsesarmeen har et nettverk på rundt hundre mennesker med levd erfaring, som bidrar aktivt til å forme organisasjonens retningslinjer og praksis på feltet.
Breidlid advarer på sin side mot at kampen mot moderne slaveri kan bli overstyrende dersom organisasjonene definerer behovene uten å involvere dem det gjelder. Hjelpen må ikke gå på bekostning av selvbestemmelsen.Hun utfordrer også forståelsen av lokalt ledet utvikling: Å overføre makt fra norske organisasjoner til lokale partnere er ikke nødvendigvis det samme som å gi innflytelse til menneskene prosjektene handler om. Også barn må bli hørt i spørsmål som berører dem.
For Breidlid henger dette sammen med forholdet mellom barmhjertighet og rettferdighet. Den akutte hjelpen må følges av arbeid med årsakene til at mennesker blir sårbare for utnyttelse. – God diakoni handler ikke bare om hva vi gjør for andre, men om hvordan vi arbeider sammen med dem, sier Breidlid.
Utnyttelsen skjer i våre gater
Slaveri og utnyttelse hører dessverre ikke bare fortiden til og finnes også nær oss. Petra Kjellén Brooke peker på hvordan utnyttelsen tar nye former i en digital hverdag. Mennesker med nedsatt kognitiv funksjonsevne kan bli utnyttet økonomisk og personlig. Andre får identiteten sin stjålet og brukt til svindel og økonomisk kriminalitet.
For diakonien utfordrer dette hva vi retter oppmerksomheten mot: Menneskene som utnyttes, må ikke forsvinne bak pengene som går tapt. – Vi må se mennesket bak statistikken, systemene og overskriftene, utfordrer hun.
Advokatfullmektig Maria Reiten Hindahl møter daglig mennesker som ofte er usynlige for andre i Norge. Hun er også en av dem som gir en respons på boken denne kvelden. Til daglig arbeider hun i det juridiske teamet ved et av Caritas’ ressurssentre i Oslo. Hun forteller at de som oppsøker senteret, sjelden beskriver seg selv som utsatt for menneskehandel eller moderne slaveri. – De kommer med spørsmål om Nav, oppholdsstatus, manglende lønn eller faren for å miste boligen arbeidsgiveren har stilt til rådighet, forteller hun.
Frivillige og ansatte i Caritas møter dem på et språk de behersker, i et trygt miljø. Slik får de et tydeligere bilde av problemene. De møter daglig mennesker som er utsatt for ulike former for utnyttelse, fra sosial dumping til slaveri. Mange befinner seg i vanskelige gråsoner: De er sterkt avhengige av arbeidsgiveren og blir utnyttet, uten at saken nødvendigvis oppfyller straffelovens vilkår for menneskehandel.
I 2025 mottok Caritas Norge, ifølge Reiten Hindahl, 1307 saker. Av disse ble 150 identifisert som grov utnyttelse og seks som mulige menneskehandelssaker. Tallene illustrerer utfordringen hun beskriver: Mange trenger hjelp selv om situasjonen ikke blir håndtert som en menneskehandelssak.
– Rollen som de diakonale, trosbaserte aktørene spiller, er veldig sentral, sier hun, – for mange av menneskene som kommer til oss, har ikke tillit til offentlige instanser som politi, NAV o.l., men de har tillit til de trosbaserte organisasjonene og kirken. Det er noe de kjenner. Og det gir oss tilgang til mennesker som ikke nødvendigvis ville gått til politiet for å anmelde.
– Vi må være tilgjengelige, stille spørsmål og se hele mennesket, sier Reiten Hindahl.
Første stemme – navnløs
Fra Frihetens time, skrevet av Sindre Skeie.
du
og jeg
to
så forskjellige liv
som det går an
du:
så heldig
at jeg ikke engang kan forestille meg det
jo da,
du har dine kamper og sorger du også
jeg sier ikke at det er lett å være deg
men likevel:
jeg
– jeg har ingenting
jeg skulle ha sagt
om mitt eget liv
du vil aldri få vite hvem jeg er
men hvis du – akkurat her og nå –
lukter forsiktig
på stoffet
i skjorten
eller genseren din,
så sniffer du kanskje inn
noen molekyler
eller atomer
som engang
har vært en del av meg
eller
hvis du surfer på porno
på mobilen,
så er det kanskje min kropp
du ser,
det er jeg som blir krenket
på det dypeste
mens jeg må late som om
jeg nyter hvert sekund
og hvis du tenner på det,
så vær så god,
jeg har i alle tilfelle sett for mye
til å la meg sjokkere
eller skuffe
over noe som helst
men du
ikke gå
ikke helt ennå
kan jeg bare få stille deg et spørsmål?
bare ett
hør her:
gror du
det var sånn
jeg ønsket at livet mitt
skulle bli?

Se boklanseringen i sin helhet her:
Kort om boken
Boken er åpent tilgjengelig og kan lastes ned gratis fra Regnum forlag. Last ned boken hos Regnum forlag. Redaktører for boken er: Erica Meijers, Alison Gardner, Hans Morten Haugen, Demaine Solomons and Elorm Ama Stiles-Ocran. Boken er den femte i VIDs diakoniserie.