Under Global uke i år har vi særlig søkelys på at vi som forbrukere kan bruke Åpenhetsloven for å etterspørre ansvarlighet fra norske bedrifter. Men hva mener bedriftene selv? Bryr de seg om at det kommer forespørsler fra oss som forbrukere? Vi spurte Nelly Flatland, som er bærekraftsdirektør i et av Nordens største it-selskaper ATEA.
Nelly Flatland, er ansvarlig for klima og miljøarbeidet i Atea. Atea er det største IT-selskapet i Norden og Baltikum. De har over 8000 ansatte, og i fjor omsatte de for over 60 milliarder kroner.
– Jeg har ansvar for hvordan vi arbeider med risiko knyttet til menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og miljø i våre leverandørkjeder.
Og åpenhetsloven kjenner hun godt, for den pålegger Atea å ha kontroll på leverandørkjedene sine. Og i tech-bransjen er dette svært komplekst! – Før denne PCen står klar til bruk hos deg og meg, har den vært innom cirka 1500 underleverandører, forteller Flatland.
– Og alle aktørene eier sin verdikjede. Derfor er vi som Atea, avhengige av at våre leverandrører – HP, Apple, Dell, Lenovo etc, har kontroll på sine leverandørkjeden, og de igjen er avhengige av sine leverandører: Fabrikker, transport etc, og helt til ytterste ledd: Gruveselskaper og utvinning av råmaterialer. Og vi vet at desto lenger ut vi kommer i leverandørkjeden, desto større er sjansen for brudd på menneskerettighetene og arbeidstakerrettigheter.
Men har det da noe for seg å stille spørsmål til en bedrift?
– Ja, det er bra at vi har et konkret verktøy for forbrukere. Og det vi ser er at de store produsentene lytter når vi sier at et samlet nordisk marked etterspør dette.
Det har altså nytteverdi å sende brev til selskapene: Alle virksomheter måler nemlig hvor mange henvendelser de får på Åpenhetsloven. Og jo flere som sender spørsmål, desto flere bedrifter blir klar over at dette er noe som er viktig for deres kunder og for deres virksomhet.
– De aller fleste av oss ønsker jo å gjøre vår egen bransje mer rettferdig og bærekraftig, og jo fler spørsmål vi får, jo større insentiv og motivasjon får vi til å drive dette arbeidet videre.
Flatland ler litt, og forteller at hun har en litt mørk hemmelighet, – hun liker ikke helt begrepet bærekraft og storforbruket av det. Hun opplever at vi prøver å putte altfor mye inn i det, og at det ender med at folk snakker forbi hverandre – fordi man snakker om ulike ting. Så snarere enn å snakke om bærekraft og hva som er bærekraftig og hvordan tenke bærekraftig, vil hun ha handling.
– Og det å bruke innkjøpsmakten til å praktisere solidaritet er handling, smiler hun.
En liten del av Kongo i pcen
– Jeg tror ikke at det finnes noe «de» og «oss», det finnes kun et globalt «oss»
Flatland har satt seg godt inn i Ateas verdikjeder, og hun tror altfor få vet hvilken risiko det innebærer å produsere de dingsene vi bruker hver dag. Hun klapper på laptopen sin som eksempel. Omtrent 70% av det periodiske systemet er representert i denne, forteller hun.
– Batteriet for eksempel, det inneholder kobolt. Og omlag 70% av verdens kobolt utvinnes i DR Kongo, forteller hun. I DR Kongo er det godt dokumentert alvorlig risiko knyttet til blant annet farlige arbeidsforhold og barnearbeid i deler av småskalautvinningen.
Hun nevner at Amnesty International i 2016 viste til et estimat om at rundt 40 000 barn arbeidet i gruvedrift i sørlige DR Kongo, mange av dem med utvinning av kobolt. Det er alvorlig. Og det er komplekse geopolitiske konflikter som også er drivere i dette. Og Flatland sier vi må være realistiske:
– At du spør meg om å få se Ateas «åpenhetslov-rapport», vil ikke endre situasjonen for gruvearbeiderne i DR Kongo eller fabrikkarbeiderne i Kina over natta, – men med åpenhetsloven går vi i Norge virkelig foran her, dette er nybrottsarbeid.
Og her trekker Flatland inn det kristne verdigrunnlaget. – Jesus selv ba oss om å elske vår neste, og vår neste er også de som graver frem mineralene i telefonene våre i DR Kongo og dem som jobber på en sammenstillingsfabrikk i Kina.
– Jeg tror ikke at det finnes noe «de» og «oss», det finnes kun et globalt «oss» og det synes jeg Global uke setter på agendaen på en fantastisk god måte.
Nellys tips til solidaritet i praksis
- Send en henvendelse til innkjøpsansvarlig på jobben din. Spør helt konkret: Hvordan bruker vi innkjøpsmakten vår? Hvordan sørger de for at de som produserer dette utstyret får det så bra som mulig.
- Send en henvendelse til aktuelle selskap og spør hvordan de jobber med aktsomhetsvurderinger i leverandørkjeden. Ta i bruk nettverktøyet på globaluke.no/apenhetsloven, der får du hjelp til å formulere gode spørsmål.
- Bruk alt utstyret så lenge som mulig – PC, mobil, tastatur, lesebrett etc. Det har en enorm kostnad å produsere nytt. Det koster menneskelig arbeidskraft, det koster omfattende inngrep i naturen, nedbygging og forurensning. Hvordan: Jo, snakk med de du kjøper utstyret av. Eller spør IT-avdelingen din: Hvordan kan vi bruke dette så lenge som mulig? Og for all del: Ikke kast – gjenvinn! Disse inneholder enormt verdifulle råvarer, som vi trenger å få tilbake i kretsløpet.
Kilder brukt i gjennomgangen
- Forbrukertilsynet
- Regjeringen – Evalueringsrapport om åpenhetsloven
- Amnesty International – This is what we die for (2016)
- Amnesty International – Is my phone powered by child labour? (2016)
- IEA – Global Critical Minerals Outlook 2026
Les prosjektleder Elin Finnseth Sæverås’ introduksjon til årets Global uke