Lengst nord i landet, ytterst i havgapet, ble historien løftet inn i vår egen tid lørdag 17.september. I Gjesvær kirke samlet folk seg til foredrag, samtale, matfellesskap og økumenisk fredsgudstjeneste, med spørsmål om ære, makt, tillit og forsoning som rød tråd.
Historisk grunn i havgapet
Gjesvær er et lite fiskevær nesten så langt nord man kan komme, omgitt av hav, vær og vind i den finnmarkske skjærgården. Midt i dette landskapet ligger den lille, hvitmalte Gjesvær kirke.
Kirken var opprinnelig et fiskerhjem drevet av Den indre sjømannsmisjon. Dagens kirke ble vigslet i 1960, etter at det tidligere forsamlingshuset og fiskerhjemmet fra 1890-tallet ble brent under krigen i 1944.
I dag eies og vedlikeholdes kirken av væreier Erling Walsøe, og Nordkapp menighet leier den til gudstjenester, vielser og andre kirkelige handlinger. Denne dagen var Norges Kristne Råd så heldige å få låne det vakre kirkerommet til en hel dag med samtaler om historien som har utspilt seg i nord – og om hvordan menneskene her fortsatt lever midt i det som historiebøkene fylles med om noen år.
Fortidens maktkamper og dagens nordområder
Arrangementet var en del av Kristendom i 1000 år i forbindelse med Nasjonaljubileet 2030, og inngikk i jubileumsstafettens tema Slekt og samfunn. Gjesvær er valgt fordi stedet har en særlig plass i norsk historie: I 1026 skal Tore Hund ha drept Karle, en av Olav Haraldssons menn, her i Gjesvær.
Fortellingen om Tore Hund, Karle og Olav Haraldsson peker inn i en brytningstid der ære, slekt, hevn og lojalitet formet både mennesker og samfunn. Samtidig ble nye rettsordninger, kristne verdier og samfunnsformer gradvis tydeligere. I Gjesvær ble disse lange linjene knyttet til vår egen tid: Hva skjer når tilliten brytes? Hvordan kan samfunn leve videre når konflikt setter dype spor? Og hva kan historien lære oss om fred og forsoning i dag?
Ære som tillit og makt
Professor Jørn Øyrehagen Sunde holdt foredraget Vår ære og vår makt – Tore Hund, ære og makt i middelalderen og i vår samtid. Han belyste hvordan ære og makt formet enkeltmennesker, slekter og samfunn i middelalderen – og hvorfor forståelsen av æreskultur fortsatt er relevant i vår egen tid.
Med utgangspunkt i fortellingen om Tore Hund forklarte Øyrehagen Sunde hvordan ære den gangen handlet om tillit. Han sammenlignet det med ratingen vi kjenner fra FINN.no i dag: Har du lav rating, er det få som vil handle med deg. Slik var det også i middelalderen – uten ære, ingen tillit. Og uten tillit, ingen handlingsrom og makt.
Det var tydelig at Øyrehagen Sunde satte pris på å møte væreier Erling Walsøe, som har en stor samling historiske gjenstander og bøker – til og med lovbøker fra 1700-tallet.
«Hit skal eg absolutt komma tilbake», sa Øyrehagen Sunde på klingende Kinsarvik-dialekt.
Når tilliten brister
Førsteamanuensis Marcela Aranibar Douglas ved UiT Norges arktiske universitet, holdt foredraget Kan freden holde når tilliten brister?. Hun løftet frem takknemligheten som fortsatt lever i Finnmark etter russernes innsats under andre verdenskrig, og alt arbeidet som er gjort på tvers av grensen etter Sovjetunionens fall. Men så er spørsmålet: Hva skjer med dette arbeidet nå, når kontaktflater blir bort, samarbeidsarenaene stenges og mistilliten vokser?
Douglas pekte også på de dype sårene som fortsatt sitter i den eldre samiske generasjonen, og stilte spørsmål ved hvordan yngre generasjoner kan forstå historien godt nok til å legge grunnlag for videre freds- og forsoningsarbeid.
«Et utrolig fantastisk sted», sa Douglas om Gjesvær etterpå. «Det aller fineste var å få snakke med folkene her.»
Douglas fortalte også om arbeid med beredskap og samfunnssikkerhet i Finnmark, blant annet gjennom samarbeid mellom skole, forsvar, politi, sivilforsvar, frivillige organisasjoner og fagmiljøer. Slik ble samtalen i Gjesvær også en samtale om hvordan lokalsamfunn kan bygge motstandskraft, tillit og fellesskap i en urolig tid.
Panelsamtale: Når tillit og tilhørighet settes på prøve
Etter foredragene fulgte en panelsamtale med de to foredragsholderne, Cathinka Dahl Hambro og sogneprest Onar Haugli. Samtalen handlet blant annet om hvordan vi kan unngå å gjenta en velkjent feil: å demonisere «de andre». Deltakerne i samtale med publikum, belyste spenningene mange finnmarkinger lever med, og hvordan restriksjonene etter fullskalainvasjonen av Ukraina har rammet mennesker som tidligere hadde nære forbindelser til naboen i øst. Begrenset handel har ført til tapte inntekter og en følelse av å bli mistenkeliggjort i møte med mennesker man før hadde et godt forhold til. Det kom også innspill fra salen om sorgen etter overgrepene mot samene og fornorskingspolitikken på 1800- og 1900-tallet. Flere oppdager i dag sin samiske bakgrunn og blir samtidig bevisste på språket, kulturen og tilhørigheten som gikk tapt. Samtalen berørte også dagens konflikter om samiske beiteområder som bygges ned av vindkraftanlegg.
Panelet understreket hvor viktig det er å skape arenaer der mennesker kan møtes ansikt til ansikt og snakke om det som er vanskelig. For lokalsamfunnene handler motstandskraft dessuten om å kunne bruke naturressursene, blant annet fiskeressursene, på en bærekraftig måte som gir reelle muligheter og inntekter – ikke almisser.
Sol, servering og lokalt vertskap
Utenfor kirken strålte solen over havgapet. Inne sørget kirkeverge Bente Olava Ravlo og diakon Benedicte Færevåg for at ingen skulle dra fra Gjesvær verken sultne eller tørste. De stilte som vertskap og serveringsansvarlige, blant annet med en varm kyllinggryte. Og sannelig hadde væreier Erling Walsøe laget bløtkake til ære for dagen.
En fredsgudstjeneste for en urolig tid
Dagen ble avsluttet med økumenisk fredsgudstjeneste. Prost Jon Atle Birkeland og sogneprest i Nordkapp, Onar Haugli, var liturger. Assisterende generalsekretær i Norges Kristne Råd, Håkon Sigland, deltok både som gitarist og taler.
Sigland talte over Jesu bønn i Johannes 17: «Må de alle være ett.» Bønner ble lest av flere av de fremmøtte, med representanter fra ulike kirketradisjoner: ortodoks, katolsk, baptistisk og Den norske kirke.
«Enhet er ikke enighet», talte Sigland. «Enhet er at vi alle erkjenner at vi er en del av noe større. Og Gud er større enn våre ord.»
Hvorfor markerer Norges Kristne Råd Kristendom i 1000 år?
Med Kristendom i 1000 år ønsker Norges Kristne Råd både å se bakover og fremover: bakover på hva kristendommen og kirken har betydd for utviklingen av det norske samfunnet, og fremover med et ønske om å øke kjennskapen til kristen tro og gi ny frimodighet. Markeringen løfter frem hvordan kristent menneskesyn og kristne verdier har formet historie, fellesskap og samfunnsliv i Norge.
Samtidig skal jubileet skape arenaer for refleksjon, samtale og felles engasjement på tvers av kirkesamfunn, fagmiljøer, organisasjoner og lokalsamfunn. Norges Kristne Råd skal bidra til å legge til rette for markeringen, men hele kirke-Norge inviteres til å ta del – i bygd og by, lokalt og nasjonalt.
