«Vi vil veldig gjerne, men vi vet ikke helt hvordan.» Den setningen har vi hørt mange ganger, i ulike varianter, fra menigheter over hele landet. Ønsket er der: å skape et inkluderende fellesskap der kristne med ulik bakgrunn faktisk møtes. Men hvordan gjør man det?
Vi har et forslag som er både teologisk solid, praktisk mulig og overraskende gøy: Hva med å begynne med pinse?
Å arrangere pinsefestival 2. pinsedag er en enkel og inkluderende måte for lokale menigheter å skape et trygt rom for å feire på tvers av språk, kultur og kirketradisjoner. Akkurat slik pinse begynte.
Takknemlighet for kirkelivets mangfold
I Norges Kristne Råd har vi hatt privilegiet av å stå midt i utviklingen i norsk kirkeliv de siste årene. Det vi ser, er ikke først og fremst tilbakegang, men bevegelse:
– vekst og vitalitet
– nyskaping og nye fellesskap
– omstilling, sammenslåinger og nye strukturer
– visjoner og drømmer som bæres fram av mennesker med ulik bakgrunn
Og ikke minst: et stadig rikere mangfold.
Vi gleder oss stort når vi lykkes i å samle dette mangfoldige kristne fellesskapet på tvers av kultur, konfesjon og tradisjon. Når det skjer, skjer det noe mer enn god stemning. Da blir kirken synlig, troverdig og levende. Dette er noe vi ønsker også for lokalsamfunn landet over. Ja, vi tror det kan være av betydning for landet vårt: en styrking av fellesskapet.
Pinsefestival – en smak av himmel
I Oslo og flere andre steder, har vi de siste årene fått oppleve det mange har beskrevet som «en smak av himmel» gjennom den årlige pinsefestivalen. Initiativet kom opprinnelig fra kristne migranter i Oslo i forbindelse med grunnlovsjubileet i 2014. Siden har dette vokst til en økumenisk pinsefeiring 2. pinsedag, en fest som virkelig har synliggjort kirken som fellesskap og mangfold i det offentlige rom.
– Dette speiler jo den nye virkeligheten i norsk kirkeliv, forteller Lemma Desta, rådgiver for migrasjon og flerkulturelt arbeid i Norges Kristne Råd, – Jesu navn lyder på norsk, engelsk, tamil, amharisk, oromo, tigrinja, tagalog, portugisisk, karen, chin, kinesisk – og mange flere språk, over hele landet.
Det er ingen tvil: Det norske kirkelandskapet er i endring. Nye internasjonale fellesskap oppstår. Tradisjonelle menigheter blir mer mangfoldige.
– Det vekker glede, men også spørsmål, sier Desta, – for nye problemstillinger oppstår, både teologiske og sosiale. Skjult rasisme, frykt, stereotype forestillinger og usikkerhet kan finnes både hos dem som har bodd her lenge og dem som er nye. Men vi ikke la utfordringene overskygge mulighetene, sier han, – For er det noe jeg har lært i norske skiløyper: Det er i motbakke det går oppover! Sier han med glimt i øyet.
Han understreker at pinsefestivalene har vist at det er mulig å møtes på en måte som er livgivende for kirkevekst og ekte for alle. Ikke fordi folkene som kommer later som om de er like, men ved å feire at de hører sammen. Det skaper rom for å bli kjent som mennesker, og det er i de ekte menneskemøtene at utfordringene kan løses.
– Og så er det jo veldig gøy da! Og mye god mat. Smak av himmel, bokstavelig talt. Ler han.
Pinsen – høytiden som ble litt borte
Jul har sin selvfølgelige plass i Norge. Påsken står sterkt i både kirke og kultur. Men pinse har, ærlig talt, kommet litt i skyggen. Mange, både innfødte og innflyttere, vet lite om hva pinse egentlig handler om, og hvem Den hellige ånd er. Pinsefestivalen ønsker å løfte fram kjernen i høytiden:
– Den hellige ånds gave
– kirkens fødsel
– fellesskapet
– enheten
– frimodigheten
– misjonsoppdraget
Pinse skaper et naturlig rom for enhet der vi møtes i tro, tilbedelse og søskenfellesskap.
Og la oss være ærlige: Ingen kan være kristen uten pinse. I den forstand er vi alle, uansett «kirkemerke», – pinsevenner.
Dette er et ønsket initiativ
Rådsmøtet i Norges Kristne Råd vedtok i 2025 en langtidsplan for å bygge opp en nasjonal tradisjon for økumenisk og flerkulturell pinsefeiring. Målet er tydelig: 2. pinsedag skal bli en samlende festdag på tvers av kirker, kulturer og språk.
Men hvorfor nettopp 2. pinsedag, Lemma?
– Svaret er enkelt: Fordi da er vi fortsatt i pinsen, men uten at de fleste menigheter har sterke tradisjoner eller detaljerte liturgiske forventninger slik de har til 1.pinsedag.
Med andre ord: Det er et rom som er åpent. Et rom for samarbeid, kreativitet og fellesskap.
Lemma Desta har en tydelig invitasjon til menigheter og kristne organisasjoner over hele landet: – La oss sammen starte en bevegelse av pinsefestivaler i by og bygd. Søk hverandre. Bruk lokale økumeniske råd, bønnemøter, ledernettverk og de relasjonene dere allerede har. Planlegg og gjennomfør en lokal pinsefestival, som en felles feiring av Guds nærvær og gaven fra den første pinsedagen.
Kanskje er det nettopp deres menighet som skal ta det første steget der dere bor.
