Den nye rapporten, Global kristendom i Norge, er laget av VID på oppdrag fra Norges Kristne Råd. Den synliggjør kristne migrantmiljøer, deres rolle i kirkelandskapet og deres bidrag som fellesskap og sivilsamfunnsaktører.
Rapporten levner ingen tvil: Kirkelandskapet er i endring. Rapporten løfter fram sider ved migrantmenigheter som er så mye mer enn bare bønnemøter og gudstjenester med lovsang og dans. De store ressursene vi ser her går ofte under radaren.
Terapirom
– Kirkene, menigheten, er et sted hvor migranter, hver person med sin historie, kan gå og slappe av, terapi.
Paul Atina Omayio, pastor i Oslo International Family Church, er tydelig om sine erfaringer.
Han peker på de mange utfordringer hver enkelt innvandrer, med sin egen historie og kultur, møter hverdag ut og hverdag inn, uke etter uke: krav om å snakke norsk hele tiden. – Få deg jobb – betal skatt.
– Menigheten, kirken er et sted hvor vi kan hvile. Det er mer enn bare gudstjeneste med kirkekaffe etterpå – det er et terapirom, et sted å kunne puste hele søndagen uten å krav. Her kan vi synge sanger på språk som ligger oss på hjertet.
– Så serveres ordentlig mat og ikke bare kaffe, sier han, til munter humring fra salen denne mørke, grå desembermorgenen.
Viktige sivilsamfunnsaktører
Lyset skinner der inne bak veggene i de gamle nedlagte bedehus, gamle skolehus … – der bak furutrærne på Nodeland og i Åmli, eller Indre Trøndelag eller Jæren og Bryne. For de er mange, overraskende mange.
Lemma Desta, rådgiver på migrasjon og flerkulturelt arbeid i Norges Kristne Råd, har lenge erfart og tydelig sett de store bidragene og ressursene her.
– De driver språkopplæring, ungdomsarbeid, de gir sosial støtte, hjelpeprosjekter, integreringstiltak og fellesskap på tvers av grenser, sier Lemma Desta. – De er en uvurderlig ressurs – ikke bare for lokalsamfunnet, men på måter som forplanter seg videre over kommunegrensene.
– De ber og faster, synger og danser, leser Bibelen sammen, lever sammen i takknemlighet og lojalitet til samfunnet, også under press fra storsamfunnet, for mange er de usynlige, men så langt i fra ubetydelige!
Tvert i mot, viser rapporten.
Konklusjonen er tydelig: Hvis migrasjon fortsetter vil også menighetsveksten fortsette.
– Våkn opp og se ressursene!
– Jeg håper innvandringskristiske kristne nordmenn og monokulturelle menigheter landet over med denne rapporten endelig kan våkne å se de enorme ressursene her! Hva man går glipp av ved å bare ha forhåndsbestemt seg om at innvandrere tilhører en og samme tro og det er det. Innvandrere gir store bidrag og har store ressurser for kristen-Norge, sier Desta.
Det er få som har fått opp blikket for hvor verdifulle «sivilsamfunn» disse menighetene faktisk er:
– Her skjer mye av forebyggingen mot disse så beryktede «svenske tilstander» skjer, sier han og blunker.
Noen hovedfunn:
- Flere migrantkirker og menigheter enn antatt
- Majoriteten av innvandrere har kristen bakgrunn (60%)
- Disse er blant de mest aktive møtepunktene og integreringsplattformer i samfunnet
- Skjulte tall: Offentlige tall og registreringer skjuler mange menigheter, særlig menigheter som er flerstedsmenigheter med menigheter flere steder uten at hver og en registreres eller som har etablert et nettverk av menigheter og fellesskap ulike steder. Begrepsbruk og hva vi mener med «menighet» er imidlertid sentralt når det kommer til å tolke/korrigere tallene.
Om prosjektet
- Prosjektet «Global kristendom i Norge – En kartlegging av et internasjonalt og mangfoldig kirkelandskap i endring» har på oppdrag fra Norges Kristne Råd til hensikt å kartlegge, beskrive og belyse det internasjonale, flerkulturelle og mangfoldige kirkelandskapet blant kristne med innvandrerbakgrunn i Norge.
- Prosjektet har bakgrunn i Barne- og familiedepartementets ønske om mer kunnskap om dette feltet, særlig med henblikk på uregistrerte og ukjente menigheter blant disse og kristne migrantmiljøers kontakt med det etablerte kirkelandskapet og med sivilsamfunnet for øvrig.