Cathinka Dahl Hambro brenner for å kunne bidra til folkeopplysning og til å avkrefte etablerte myter om kristendommen og vår kristne kulturhistorie. Medbrakt i stillingen som prosjektkoordinator for «Kristendom i 1000 år», tar hun en svært relevant og faglig tyngde.
I Norge er vi midt i en jubileumsstafett frem mot det store Nasjonaljubileet i 2030. Dette året feirer vi et dobbelt jubileum, at det er 1700 år siden det økumeniske kirkemøtet i Nikea og vi fikk den nikenske trosbekjennelsen, og at det er 200 år siden den store utvandringen.
Norges Kristne Råd har i den anledning opprettet en stilling som prosjektkoordinator for «Kristendom i 1000 år». Formålet med prosjektet og ansettelsen er å løfte bevisstheten om kristendommen og kristne verdiers betydning i utviklingen av det norske samfunnet gjennom hele tusenåret. Midt i denne norske jubileumsstafetten, feirer også verdens kirker i 2025 det store internasjonale Nikeajubileet.
«Betydningen av vår kristne arv og historie kan ikke overvurderes. Den er helt avgjørende for hvem vi er og hvor vi er i dag. Den har formet og definert oss.«
Har formet og definert oss
Om viktigheten av å bevare og formidle kristen arv og historie er Dahl Hambro tydelig i talen.
– Betydningen av vår kristne arv og historie kan ikke overvurderes. Den er helt avgjørende for hvem vi er og hvor vi er i dag. Den har formet og definert oss. Det høres kanskje som en klisje i kristne miljøer, og i akademiske humaniorakretser som jeg kommer fra, men jeg tror ikke det er så mye bevissthet rundt dette i samfunnet for øvrig. Det påpekes gjerne når vi snakker om at barn i dag vet så lite om kristendommen, for eksempel om hvorfor vi feirer kristne høytider osv, sier hun, men bedyrer at det såvisst ikke bare gjelder barn.
– Også voksne på min egen alder har gjerne lite kunnskap om både kristendom og historie, og jeg synes ofte jeg møter en holdning om at historie som går noe særlig lenger tilbake i tid enn opplysningstiden hverken er relevant eller interessant. Dette er veldig synd, for det er så utrolig feil! sier hun.
Anledning 1000 år siden innføringa av kristenretten i Noreg på Moster i 2024 ga hun ut bok. Boken, Arven etter Moster , tar for seg kristenrettens betyding i norsk kulturhistorie fra mellomalderen og fram til i dag – og presenterer helt fersk forskning på dette.
– En drøm for en medivalist og teolog!
Dahl Hambro er utdannet innen irsk filologi og middelalderstudier, med særlig vekt på religiøs kultur og litteratur i Irland i middelalderen. Hun tok deretter doktorgrad i en lite kjent religiøs irsk tekst fra senmiddelalderen som i korte trekk dreier seg om overgangen fra hedensk til kristen tid. Etter at hun disputerte tok hun teologistudiet i Tromsø.
Hun berømmer Landslovsjubileet og Mosterjubileet i fjor for å gjøre en formidabel jobb med å formidle kunnskap om eldre historie og kristendommens betydning for blant annet lov og rett, samfunnsinstitusjoner og vår kulturelle arv.
– Det var virkelig folkeopplysning på sitt aller beste. Plutselig ble middelalderen litt kult, og interessant for mange. Arrangementer som tidligere kanskje ville tiltrukket seg 40-50 fagidioter som meg selv, fylte plutselig de største lokalene på Litteraturhuset, Nasjonalbiblioteket og andre steder. En drøm for en medivalist og teolog som meg! sier hun.
Det å bevare og formidle kristen arv og historie er av stor betydning for at vi og kommende generasjoner skal forstå hvem vi er og hva som har formet oss som mennesker og samfunn.
Hun påpeker den store betydningen dette har for vår og kommende generasjoner.
– Det å bevare og formidle kristen arv og historie er med andre ord av stor betydning for at vi og kommende generasjoner skal forstå hvem vi er og hva som har formet oss som mennesker og samfunn. Og det er viktig også for fremtiden, det gir oss et grunnlag når beslutninger skal tas og retningsvalg skal gjøres. Det forteller noe om hvilke verdier og ideer vi har med oss og som ligger i bunn, og hvor de kommer fra.
Hun risikerer «en klisje», som hun sier, ved å vise til det kjente sitatet som tilskrives den franske filosofen Simone Weil: «Hvis man ikke kjenner fortiden, forstår man ikke nåtiden og egner seg ikke til å forme fremtiden».
– Sitatet er jo så mye brukt fordi det sier noe veldig viktig!
Det er knyttet mange myter og feil til vår kristne historie, som har etablert seg som ubestridte sannheter det ikke stilles spørsmål ved.
– Norges Kristne Råd har en viktig jobb å gjøre
Dahl Hambro er tydelig på at det er utfordringer knyttet til vår kristne arv og historie. Og hun mener Norges Kristne Råd har en viktig jobb å gjøre.
– Det er mange fordommer forbundet med kristendommen, og disse knytter seg også til kristen arv og historie. I tillegg finnes det veldig mange myter og feil knyttet til vår kristne historie som har etablert seg som ubestridte sannheter det ikke stilles spørsmål ved. Disse er egnet til å forsterke fordommene. Og de lurer seg inn over alt: i lærebøker, i populærformidlingen, i offentlig ordskifte osv. De trenger å utfordres og avkreftes. Og det er viktig at nettopp representanter for kristendommen bidrar til dette arbeidet i stedet for at vi er med på å perpetuere dem. Så her mener jeg at NKR har en viktig jobb å gjøre.
Hun pepeker på utfordringen med at historie ikke lenger er et eget fag i grunnskolen.
– Det tror jeg er veldig uheldig. For selv om elevene lærer om historie blant annet i samfunnsfag og gjennom KRLE-undervisningen, tror jeg historiekunnskapen blir fragmentert og at det blir vanskelig å få helhet og oversikt. I tillegg tror jeg det sender ut et signal om at historiekunnskap ikke er så viktig. Heldigvis har jeg sett i det siste at flere lærerutdannere inn KRLE og samfunnsfag har tatt til orde for å gjeninnføre historie som eget fag i skolen.
Jeg er trygg på at Cathinka med sin varierte arbeidserfaring og sin høyst relevante utdanning vil ha mye å tilføre arbeidet med Nasjonaljubileet og vår tusenårstema «Kristendom i 1000 år»
– Vil ha mye å tilføre
Generalsekretær Henrik Erhard Hermansen er storfornøyd med ansettelsen.
– Vi er veldig glade for å få en så erfaren og kompetent medarbeider i Norges Kristne Råd, og jeg er trygg på at Cathinka med sin varierte arbeidserfaring og sin høyst relevante utdanning vil ha mye å tilføre arbeidet med Nasjonaljubileet og vår tusenårstema «Kristendom i 1000 år». Jeg ser frem til å få en person som kan bidra til at vi får fremdrift i vårt arbeid, et overblikk og ressurser som skal utvikles og arrangement som skal gjennomføres, sier Hermansen.
Administrasjonsleder og politisk rådgiver i NKR, Håkon Sigland, peker på formålet med prosjektet.
– Med forskjellige vinklinger vil vi peke på hvordan vår arv og våre kirker har spilt en rolle gjennom hele perioden – og også snakke sant om de sidene som ikke har vært positive.
Han tror ansettelsen vil gi arbeidet et kraftig løft.
– Vi håper og tror at ansettelsen av Cathinka i denne stillingen vil være med å gjøre et løft for alle, enkeltpersoner, medlemskirker og samfunnet, i dette, sier Sigland.
Jeg håper og tror at vi skal få utrettet mye i årene frem mot det store jubileet i 2030
Store forventninger
– Jeg gleder meg veldig til å ta fatt på jobben. Jeg ser frem til å jobbe tett med prosjektets arbeidsgruppe og med Nasjonaljubileet 2030. Jeg håper og tror at vi skal få utrettet mye i årene frem mot det store jubileet i 2030 i form av seminarer, debatter og foredrag, deltakelse i det offentlige ordskiftet, for å nevne noe.
1. mars tiltrer hun stillingen som prosjektkoordinator i Norges Kristne Råd.
Siste kommentarer