Det var et program sprengferdig med spennende temaer som ventet oss på Kirkenes verdensråd/World Council of Churches (WCC) sitt hovedkvarter i Genève, 14.-16 januar. Skreddersydd til ære for staben i Norges Kristne Råd.
Og det var en kunnskapshungrig – om enn litt småtrøtt – gjeng som ble tatt i mot av kommunikasjonsleder i WCC, Marianne Ejdersten på hovedkontoret til Kirkenes Verdensråd (WCC) i Genève. Staben hadde stått grytidlig opp på grunn av kansellert fly fra Amsterdam kvelden før. Skjønt, det tok ikke lang tid før man kviknet til i møte med WCCs lederskapsgruppe.

– Vi dro til Genève både for å bygge fellesskap i staben, og for å bli bedre kjent med jobben vår søsterorganisasjon gjør i hele verden. Vi fikk innsikt i ´WCCs arbeid for det globale kristne fellesskapet, og muligheten til å bygge tettere relasjoner med ansatte i organisasjonen, sier Henrik Erhard Hermansen, generalsekretær i Norges Kristne Råd.
I tillegg fikk vi mulighet til å styrke nettverk, samarbeide om felles utfordringer og fordype oss i temaer som økumenisk arbeid, klima, rettferdighet og menneskeverd.
Les også WCCs intervju med Hermansen

Blant dem hadde vi møte med generalsekretær Rev. Prof. Dr. Jerry Pillay. Han ga oss et dypere innblikk i hvordan WCC arbeider for fred, rettferdighet og forsoning globalt.
Gjestfrihet og faglig påfyll
Politisk rådgiver og administrasjonsleder, Håkon Sigland, var takknemlig for gjestfriheten vi møtte blant alle, spesielt fra WCC-staben som prioriterte tid og la opp et flott program. Med seg hjem fikk han blant annet innsikt i styringsstruktur og konsensusbaserte beslutningsprosesser.

– Faglig for min del er det den økumeniske ydmykheten eller varheten som det legges vekt på, og bildet der uventede eller fremmede ting som møter ulike mennesker på ulike steder og kan sammenlignes med opplevelsen av turbulens. Dette er et bilde jeg kommer til å bruke videre i møte med mennesker med ulike åndelige erfaringer eller tradisjoner. Viktig både for egen refleksjon og i undervisning og forberedelser til økumeniske/felleskristne arrangement, forteller Sigland.
Staben fikk en dypere forståelse av hva det vil si å forholde seg til de mange kirkelige tradisjonene, og se seg selv innenfor den store kirkefamilien,
Nikea-jubileet og kirkelige tradisjoner
Vi diskuterte også arrangementer knyttet til 1700-årsjubileet for det første kristne økumeniske råd, holdt i Nikea, i 325 e.Kr. Her fikk vi nærmere innblikk i kirkelige og økumeniske relasjoner, samt WCCs kommunikasjonsarbeid og arbeid på tvers av den verdensvide kirke. Vi lærte også mer om WCC Pilgrimage of Justice, Reconciliation, and Unity.
– Staben fikk en dypere forståelse av hva det vil si å forholde seg til de mange kirkelige tradisjonene, og se seg selv innenfor den store kirkefamilien, sier generalsekretær Hermansen.
Blant høydepunktene trekker kommunikasjonsrådgiver, Gjermund Øystese, innsikten vi fikk i jobben det økumeniske senteret gjør, og ikke minst oppholdet vi hadde på det Økumeniske Institutt på Chateau de Bossey, hvor vi både overnattet og hadde møter hele onsdagen.
– Det var givende å se hvordan det økumeniske senteret jobber for å lære kommende generasjoner i hva økumenikk er. Det var også både opplysende og inspirerende å høre om hvordan de ulike bestanddelene av WCC jobber og hvordan de tenker om bruken av ressursene de har tilgjengelig, sier Øystese som tok sikkert femhundreogåtteognitti bilder fra de mange møtene og besøkene på turen.
– Vi trenger hverandre
Vi i Norge trenger å se oss selv inn i den store globale fellesskapet.
Prosjektleder for Global info, Elin Sæverås, ble veldig imponert over innsikten hun fikk i det globale arbeidet med temaer som moderne slaveri. Spesielt givende var det å møte så mange velvillig innstilte, dyktige mennesker, som tydelig bærer på et sterkt engasjement for å styrke og uttrykke kirkenes enhet om en felles kristen tro, midt i all vår ulikhet og uenighet.

De delte av sine erfaringer og av sin (travle) tid.
– Det var sterkt å høre hvordan unge fra ulike kulturer og kirker blir varig forandret etter noen måneder på det økumeniske instituttet i Bossey, der de studerer sammen og lever tett på hverandre. Veldig mange av disse opptrer senere som nøkkelpersoner for kristen enhet der de bor.

Jeg gledet meg over å høre hvordan de er opptatt av å samle kirkene ikke «bare» rundt forretningsmessige spørsmål, men til bunnplanken av fellesskap rundt bønn og trosdeling, eksempelvis i anledning markering av Nikea-jubileet i år.
– Jeg gledet meg over å høre hvordan de er opptatt av å samle kirkene ikke «bare» rundt forretningsmessige spørsmål, men til bunnplanken av fellesskap rundt bønn og trosdeling, eksempelvis i anledning markering av Nikea-jubileet i år.
Endringskraft
«There is no church so big and so rich, that it wouldn’t depend on the gifts of others; there is no church so small and so poor it wouldn’t be able to enrich others».
Sæverås opplevde også å få høre historier som viser at arbeidet hun selv gjør er en del av en større sammenheng og har endringskraft.
– Staben i Kirkenes Verdensråd og deres kommisjoner arbeider seriøst og faglig med å betjene kirkene med kompetanse til å være endringskraft i sine lokalsamfunn. Parallelt driver de talsmannsarbeid sammen med og på vegne av kirkene for å påvirke maktinstanser til å skape fred, ivareta mennesker og skaperverk. Jeg bet meg merke i at Kirkenes Verdensråd har vært tidlig ute med mye – for eksempel bidro de i arbeidet med å formulere menneskerettighetene.
– Innspillene vi kom med ble notert og tatt på alvor. De inviterte oss også til å formidle gode historier som de kan dele videre med det store fellesskapet. Det ga ny frimodighet til å dele hva vi gjør i Norge, så våre fortellinger kanskje kan inspirere kirker og økumeniske råd i andre land som søker enhet og samhandling.

Sæverås sitter igjen med en styrket overbevisning:
– Vi trenger hverandre og vi i Norge trenger å se oss selv inn i den store globale fellesskapet.
Vi fikk også besøke Det lutherske verdensforbund. Derfra tar Sæverås med meg et sitat som ble delt, ord av biskop og tidligere leder av LVF: «There is no church so big and so rich, that it wouldn’t depend on the gifts of others; there is no church so small and so poor it wouldn’t be able to enrich others».
Flere besøk og stor gjestfrihet
Generalsekretær Hermansen berømmer den store gjestfriheten vi møtte hos WCC og på Bossey.
– Vi er fylt av takknemlighet og har en fornyet tillit til vårt globale økumeniske organ som et instrument og med potensial til å fortsette sin profetiske og representative rolle for å arbeide for å bevare kristen enhet, vitnesbyrd og misjon,» sier han.
– Vi er fylt med håp om at menneskeheten gjennom dette vil motta og dra nytte av Guds utøste nåde i Kristus Jesus.
Fotogalleri fra turen










Siste kommentarer