Hvor mange slaver har du?

Er ikke slaveriet over, tenker du kanskje. Var ikke dette med slik grov utnyttelse av andre noe som tok slutt for lenge siden? I dag kjøpes og selges mennesker som aldri før, og det skjer her – rundt oss. Det er mer vanlig enn de fleste av oss tenker på.

Av: Erhard Hermansen, generalsekretær i Norges Kristne Råd

I løpet av det siste året har det globale antallet som lever i vår tids former for slaveri fortsatt å stige. FNs estimater viser at rundt 50 millioner mennesker utsettes for tvangsliknende forhold, en økning på 10 millioner de siste fem årene. Tallene for tvangsarbeid alene har nådd 28 millioner mennesker mens 22 millioner er fanget i tvangsekteskap. Med et gjennomsnitt på ett av 150 mennesker som lever i grov utnyttelse, er det tydelig at vi ikke er på vei mot en slutt på denne krisen.

For noen får uker siden møtte jeg en journalist i Oslo som har skrevet over 2500 nyhetssaker om arbeidslivskriminalitet i Norge. Mennesker som utnyttes grovt – slik at norske bedrifter skal kunne tilby rimelige varer og tjenester.

Journalisten fortalte at mens han satt og skrev om grov utnyttelse, jobbet renholdsarbeiderne i samme avis under uverdige forhold. De var selv blant de utnyttede. Grensen mellom å mene godt, og være en del av problemet er ikke alltid så tydelig.

På den positive siden har vi sett nye fremskritt i lovgivning og reguleringer som bekjemper tvangsarbeid og menneskehandel både globalt og nasjonalt. Flere land har innført nye lover eller endret eksisterende lovverk for å styrke kampen mot utnyttelse. I Norge har implementeringen av Åpenhetsloven vært et viktig steg i denne retningen, som forplikter virksomheter til å vurdere menneskerettigheter i produksjon og handel. Loven gir også forbrukere rett til å etterspørre informasjon om hvordan produkter blir produsert og hvilke tiltak selskapene gjør for å hindre utnyttelse i sine leverandørkjeder.

Fra førstkommende søndag og en uke frem går kirkene i Norge sammen om «Global uke mot moderne slaveri». Dette har vi gjort siden 2016, og sammen og samtidig setter vi fokus på vår tids virkelig store krise; Grov ut nyttelse av mennesker. Den henger tett sammen med de fleste andre globale kriser

Fra et kristent perspektiv handler det om at hvert menneske er skapt i Guds bilde og har en iboende og urokkelig verdi, uansett bakgrunn eller status. Derfor skal kirken med den største selvfølgelighet kjempe for alle undertrykte og utsatte. Når så mange i dag lever under tvang og forhold som krenker deres verdighet, må vi våge å se problemene i øynene  og handle deretter. Da hører store ord som «kall» med.

Skal vi klare å utrydde moderne slaveri innen 2030, slik verden ble enige om i bærekraftsmålene, må innsatsen intensiveres kraftig. Vi kan ikke lenger ignorere utnyttelsen. Vi må handle nå. Det betyr at vi som forbrukere, borgere og samfunn må stå sammen for å utfordre systemer som tillater urettferdighet. Vi må øve press på myndigheter og selskaper til å ta nødvendige grep. Dette innebærer alt fra å styrke lovverk, forbedre sosial beskyttelse av utsatte grupper, og sikre etisk rekruttering av arbeidere.

Vi kan alle snakke mer om menneskehandel og sosial dumping i Norge. Vi kan ta gode valg gjennom våre daglige kjøp, – og betale de fire kronene ekstra det koster å velge Fairtrade. Åpenhetsloven gir oss rett til å etterspørre hvordan en bare er laget. Men det kreves en bredere samfunnsinnsats for å sikre at alle varer og tjenester er etisk produsert, uten tilknytning til tvang eller utnyttelse.

Verden trenger en global dugnad for å få slutt på slaveriet – for menneskers skyld.

Det står ikke på mulighetene egentlig, men på viljen. Viljen til rettferdighet.

Vi kan kjenne oss små og maktesløse, men sammen kan vi utrette store ting.

Innlegget stod først på trykk i Dagen 7.11.2024

Previous

Next

Legg til kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Ønsker du å dele?

Gjerne del dette innlegget med dine venner!