Etter ukevis med tørke øste regnet ned over solidaritetsmarsjen på Flyktningdagen. Arrangør og utrettelig pådriver Lemma Desta i Norges Kristne Råd valgte å se det som en velsignelse. For vandring ble det, sterke appeller ble det, musikk, bønn og stillhet ble det – i plaskregnet – fra Fritjof Nansens plass og fram til messe i St. Edmunds.
Berømmer kirken: – Det nytter
– Hva om vi plutselig måtte rømme i morgen?
Jon Ole Martinsen (NOAS) holdt appell i St. Edmunds kirke og tegnet oss inn i et mulig scenario – et som rammer de tusenvis av flyktninger og asylsøkere akkurat nå. Hvor landet de kommer til nærmest ber dem snu i døren.
Han takker kirken i Norge. «Den har vært en bauta for flyktningers rettigheter».
Han viser til at også vi kristne har vært utsatt for forfølgelse og mord, men takket være de som sto i mot har vi nå en kirke å stå i. Han understreket at det gir resultater å stå på for egen overbevisning, og viser tilbake til nittitallet i kontrast.
Da ble mange bedt om å skjule egne overbevisninger og heller tilpasse seg for å unngå forfølgelse. Være seg iranere som har blitt kristne, og bedt om å skjule troen så de slipper forfølgelse når de sendes tilbake. Homofile som ble bedt om å tilpasse seg for å unngå forfølgelse – som ved å gifte seg og danne familie. Legge egne overbevisninger til side.
– Hvilken forfølgelse materialiserer seg når du lever i trå med deg selv? Det er spørsmålet.
«Vår plikt»
Kristina Quintano, Team Humanity Norway, la ingenting i mellom i sine to sterke appeller under solidaritetsvandringen.
«Dagen i dag skal minne oss på at det er vår plikt å beskytte mennesker på flukt. Vår største og første plikt må være at vi sørger for at mennesker ikke drukner i forsøket på å søke asyl. 14. juni druknet fem hundre mennesker i vårt ferieparadis. Dette er ikke en enkelthendelse, men et resultat av en villet politikk der EU gjør alt de kan for å holde noen av verdens mest sårbare mennesker ute av vårt synsfelt.»
«(…) vårt drømmeparadis, Middelhavet er noen andres Helvete. På bunnen av Helvete ligger tusenvis av mobiltelefoner med ubesvarte anrop og bekymrede tekstmeldinger som aldri skal få svar. Der nede ligger SIM-kort fulle av bilder og minner, universitetspapirer og drømmer om en fremtid et annet sted.»
Les appellene hennes i sin helhet her
Se også klipp fra intervju med Quintano på NRK Nyheter
Flyktningenes dag: – Det skjer hele tiden
Lemma Desta i Norges Kristne Råd har stort engasjement og drivkraft for verdens flyktninger – han organiserte også solidaritetsmarsjen.
– Verdens flyktningdag er en dag for å hedre og ære flyktninger for deres mot og innsats, en dag for å oppmuntre alle som engasjerer seg å hjelpe dem og linder deres nød, sier Desta.
I regi av Norges Kristne Råd har vi markert flyktningdagen siden 2015, med fokus på tragediene i Middelhavet i mangel på trygge, lovlige fluktveier.
– Årets markering ser på utfordringer vi møter når samfunnet sakte og sikkert mister engasjementet for verden og mennesker i nød. Det må vi ikke godta. Vi må fortsette å si fra, selv når ingen hører oss, sier han og fremhever at vi dagen i dag markerer dagen med den ferske tragiske nyheten av tragedie etter fiskebåten med 750 mennesker forliste nær Pylos i Hellas natt til onsdag forrige uke.
– Det skjer stadig nye ting. Vi må ikke gi oss. Det nytter å holde ut, de nytter å si fra, det nytter å fortsette å minne hverandre og storsamfunnet om verdens flyktningkrise, sier han med uforlignelig engasjement.
BILDER FRA VANDRINGEN I OSLO
Siste kommentarer