Markeringen av kvinnedagen 8. mars er fortsatt viktig, spesielt i et globalt perspektiv. En dag for realitetsorientering verden over om jenters og kvinners situasjon, men også en dag for håpet om at det går an å skape forandring.
Av Ingunn Ulfsten, daglig leder i Pinsebevegelsen
I 2012 laget Evan Grae Davis dokumentarfilmen «It’s a Girl: The Three Deadliest Words in the World». Den handler om en utbredt praksis av spedbarnsdrap og abort på jenter, primært i India, Pakistan og Kina. En praksis som dessverre fortsetter.
FN har beregnet at det «mangler» ca. 200 millioner jenter bare i Kina og India på grunn av dette. I Kina er det ett-barns-politikken kombinert med en patriarkalsk kultur, som har gjort at guttebarn er favorisert og jenter blir abortert bort. I India tilskrives spedbarnsdrapene i stor grad fattigdom og kulturen med medgiften for jenter som familiene ikke ser seg råd til å kunne betale, kombinert med en patriarkalsk kultur der jenter er langt mindre verdt enn gutter.
Davis dokumentarfilm starter med en indisk mor som tragisk nok har kvalt åtte av sine egne jentebabyer i påvente av å få en gutt. Hun gjorde det frivillig; andre blir tvunget til det.
Flest kvinner er offer
Over 40 millioner mennesker er i dag ofre for ulike former for tvangsarbeid eller tvangsekteskap. Over 70 prosent av disse er kvinner og jenter.
Over 40 millioner mennesker er i dag ofre for ulike former for tvangsarbeid eller tvangsekteskap. Over 70 prosent av disse er kvinner og jenter, viser en rapport fra Norad knyttet til norske myndigheters strategi mot moderne slaveri. Koronapandemien har ført til at situasjonen har eskalert. De som hadde det vanskelig fra før av, har fått det verre. For første gang siden man begynte å måle på 2000-tallet, er situasjonen for barnearbeid blitt verre. Man anslår at åtte millioner flere er blitt barnearbeidere nå, og det antas at det går samme vei når det gjelder tvangsarbeid.
Det er et dystert bilde som tegnes med disse eksemplene om spedbarnsdrap og moderne slaveri, som rammer kvinner hardest. Listen kunne vært mye lenger. Våre tanker og bønner går i disse dager til vern om alle kvinner på flukt, spesielt alle mødre, bestemødre og barn som har måttet flykte fra Ukraina.
Hauge og likestilling
Hauge var forut for sin tid på mange vis – også når det gjaldt synet på kvinner og kvinners rolle.
Spranget fra spedbarnsdrap, tvangsarbeid og krig til dagens virkelighet i Norge er langt. Vi må imidlertid ikke glemme at Norge også har hatt en lang vei å gå i disse spørsmålene, selv om det ligger noen år tilbake. Det er mange, både kvinner og menn, som har bidratt til denne endringen i Norge, spesielt fra 1800-tallet av og oppover.
I fjor markert vi 250-års jubileet for Hans Nielsen Hauges fødsel. Jeg vil trekke fram Hauge og de haugianske kvinnenes rolle for likestillingen i Norge. Hauge var forut for sin tid på mange vis – også når det gjaldt synet på kvinner og kvinners rolle. Han ga kvinnene talerett i møtene og tillatelse til å være forkynnere. Hauge var opptatt av at Gud også kalte kvinner til ulike oppgaver, både i og utenfor menigheten. Mange kvinner rundt om i landet, i ulik alder og posisjon, var svært modige og sto opp som forkynnere og ledere, i et samfunn som mente dette var helt upassende. Kvinnene møtte sterk motstand fordi det var «feil» kjønn som utførte oppgaven.
Det triste er at selv med en frontfigur som Hauge, så har mye av det kristne landskapet hengt langt etter i disse spørsmålene, helt opp til vår tid.
Haugianernes holdning viste seg å bli et forbilde for andre folkebevegelser i Norge utover 1800-tallet, fra politiske partier til bondeforeninger. Dette har på mange vis påvirket det norske samfunnet slik det er blitt i dag. Det triste er at selv med en frontfigur som Hauge, så har mye av det kristne landskapet hengt langt etter i disse spørsmålene, helt opp til vår tid.
Det nytter
Det er viktig at vi som kristne og kristne trossamfunn er bevisste på viktigheten av vår tydelige stemme for menneskerettigheter, utvikling og likeverd mellom kjønn, akkurat som Hans Nielsen Hauge var det.
Vår egen norske historie bærer med seg håpet til andre land og samfunn om at fastspikrede kulturer og ukulturer kan endres. Selv om det tar tid, og det kan virke svært langt fram nå når koronapandemien har ført til tilbakeslag på mange områder.
Det er viktig at vi som kristne og kristne trossamfunn er bevisste på viktigheten av vår tydelige stemme for menneskerettigheter, utvikling og likeverd mellom kjønn, akkurat som Hans Nielsen Hauge var det. Vårt omfattende misjons- og bistandsarbeid vitner om at vi har tatt dette på alvor gjennom mange år. Prosjekter som fokuserer på forbedring av jenters og kvinners situasjon er viktigere enn noen gang. Jeg vil også peke på Norges Kristne Råds prosjekt «Global uke», som har skapt bevisstgjøring både i norske menigheter og samfunnet ellers om arbeidet mot moderne slaveri.
Det er gjort mye for å skape endring og bringe håp, selv om vi ikke er i mål enda. Det viser at det nytter. Ingen skal behøve å bli fratatt sin framtid med begrunnelse i å være født med «feil» kjønn.
Siste kommentarer