«Bare sammen kan vi vokse til modenhet»

Jarle Skullerud er synodeformann i Den Evangelisk Lutherske Frikirke. (Foto: Den Evangelisk Lutherske Frikirke)

Enhet ved Guds Ånd – Efeserne 4,1-16.

I vår så jeg en serie på Netflix. I en av scenene ser vi et symfoniorkester som øver, og brått avbryter dirigenten, peker på én og sier: Nå spiller du helt alene! Og så fortsetter han; Det er flott med gode soloprestasjoner, men du må bli ett med resten av orkesteret. Et symfoniorkester er avhengig av hver enkelt – og alle i sammen!

I Evangeliet etter Matteus kapittel 18 og vers 19 er det nettopp det greske ordet for symfoni som brukes når Jesus sier at alt det to av dere her på jorden blir enige om å be om … enige – symfoni. Det skal de få av min far i himmelen. Ber i symfoni!

I teksten vi kan lese fra Efeserne 4,1-16 males denne enheten ut for oss. En utfordrende tekst på mange måter! Og jeg vil forsøke, gjennom noen få bilder fra hverdagen, å trekke fram noe av det som talte til meg i denne teksten.

Konformitet er ikke det samme som enhet. Nei, konformitet gjør at vi ikke trenger enheten. Dersom alle går i takt, trenger vi ikke en enhet.

Det første jeg har lyst til å peke på, er at denne enheten som omtales her, det er ikke en enhet som er vårt oppdrag å lage. Vi er ikke kalt til å skape en enhet. dette er ikke vår enhet. I vers 3 leser vi at dette er Åndens enhet. Og i vers 16 så vi at det er ut fra Jesus at hele kroppen sammenføyes. Vi er lemmer på samme kropp, også når det gjør vondt.

For et par somre siden var jeg hos tannlegen dagen før jeg reiste på ferietur. Dessverre viste det seg at hullet han reparerte hadde nådd inn til nerven i tanna, noe som førte til en veldig tannverk gjennom hele ferien. Det ble en smertefull erfaring av hva det betyr å være lemmer på samme kropp. Jeg kjente smerten fra tanna i hele kroppen, og ferieturen ble delvis ødelagt på grunn av ei tann.

Denne enheten er altså ikke noe vi skal skape. Det er en enhet vi blir født inn i ved Den Hellige Ånd. Det er som når vi blir født inn i en familie. Den enheten brytes ikke av at vi har konflikter eller krangler. Enheten er der, skapt av DHÅ.

Det er en enhet vi blir født inn i ved Den Hellige Ånd. Det er som når vi blir født inn i en familie.

Men det er ingen tvil om at Paulus også oppfordrer oss til å kjempe for å bevare den enheten som DHÅ har skapt. I mildhet, ydmykhet og storsinn, så dere bærer over med hverandre (vers 2).

For å bli i familiebildet: Vi er veldig forskjellige i vår familie, samtidig er det ingen tvil om at vi er en enhet. For noen år siden, kjøpte ei av mine døtre like t-skjorter til oss alle til jul, riktignok med litt forskjellig tekst på, men vi fremstod i alle fall på en facebookfeed som ganske så konforme. Men vi ble jo ikke mer like av å ha like t-skjorter.

Konformitet er ikke det samme som enhet. Nei, konformitet gjør at vi ikke trenger enheten. Dersom alle går i takt, trenger vi ikke en enhet. Det er i symfoniorkesteret, der alle har sin del å spille, sitt instrument å spille på, at enheten må skapes for at det skal bli flott å høre på.

Vi har hatt våre krangler i familien, og våre barn har nok i perioder kjent på at de ikke var fortrolig med å være en del av denne familie-enheten. Men slamring med dører, sår, krangler, perioder der vi skjemmes over våre foreldre – har ikke truet enheten. Det som binder oss sammen fordi vi er født inn i dette fellesskapet.

Tore Strømøy har gjennom 10 sesonger over 20 år hjulpet mennesker med å finne slektninger og gamle venner. Der har blant annet søsken som aldri har møttes, funnet hverandre. Plutselig opplever de en enhet som de var født inn i, men som de ikke engang visste fantes. Eller som de har visst om, men aldri erfart!

Jeg har lært, blant annet ved å være far til tre døtre, at forskjeller hjelper meg til å se mer av hvem Gud er, og hva han vil for mitt liv.

Mens vi venter på å fullt ut å leve i denne enheten som vi er født inn i, så har vi fått et oppdrag. Det står i teksten at Gud har gitt oss noen gaver og oppgaver, slik at vi alle kan bygges opp og tjene hverandre. Tjenesten er en del av det å være underveis mot den enheten som vi er født til å leve i.

I vers 12 og 13 står det nettopp at vi skal bygges opp, ved tjenesten som Jesu etterfølgere, til vi blir det modne mennesket. Ja det står det. Bestemt form entall. Vi blir DET MODNE MENNESKET. En enhet. Det er først når vi er sammen, i enhet, at vi kan bli dette modne mennesket.

Som dirigenten sa til symfoniorkesteret; Nå spiller du alene. Du må bli ett med oss for at dette skal bli et modent musikkstykke. Og så, for på en måte å understreke poenget sitt, fortsetter Paulus med å si at vi ikke lenger skal være som umyndige småbarn. Og da er vi tilbake i flertall. For når vi er hver for oss, da er vi småbarn. Og da har vi ingen mulighet til å nå modenhet, for hver for oss vil vi ikke kunne vokse til den hele og fulle forståelse av sannheten. Vi vil trekkes hit og dit, alt etter hvilke vinder som blåser.

Så avsluttes vår tekst i vers 16. Et vers som minner oss om at alt holdes sammen i Kristus, og at vi alle hører sammen i ham. Dette ble tydelig illustrert for meg da jeg måtte oppsøke en kiropraktor i vår. Jeg hadde fått sterke smerter i hofte og lårmuskulatur, og gikk til kiropraktor for hjelp. Hun fant raskt ut hva hun mente var årsaken til smertene, og mente hun kunne hjelpe meg. Som en del av undersøkelsen målte hun styrken i muskulaturen i låret mitt. Den var ikke noe å skryte av, for å si det mildt. Hun forklarte at hun mente det var bindevevet i underhuden som var problemet, og som gjorde at musklene ikke fikk plass til å arbeide. Så tok hun en sportstape og festet ved kneet mitt, trakk den oppover og festet den andre enden på hofta. Så testet hun styrken min igjen, og jeg hadde full styrke i lår og bein. Da kom jeg faktisk til å tenke på dette verset: Ut fra ham blir hele kroppen sammenføyd og holdt sammen av hvert bånd og ledd. Så har jeg tenkt i ettertid: Så enormt viktig det er å forstå at dersom et lem ikke fungerer, så kan det hindre andre deler av kroppen i å fungere. Og dersom ett lem får lov til å fungere som det skal, så vil det kunne gi styrken tilbake til andre deler av kroppen.

1 Kor 12, 24-27

Men nå har Gud satt sammen kroppen slik at det som mangler ære, får mye ære, 25 for at det ikke skal bli splittelse i kroppen, men alle lemmene ha samme omsorg for hverandre. 26 For om ett lem lider, lider alle de andre med. Og om ett lem blir hedret, gleder alle de andre seg. 27 Dere er Kristi kropp, og hver av dere et lem på ham.

Av Jarle Skullerud, synodeformann i Den Evangelisk Lutherske Frikirke.

Previous

Next

Legg til kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Ønsker du å dele?

Gjerne del dette innlegget med dine venner!