Koronapandemien kan sparke beina under mye av det gode arbeidet som er gjort for å bekjempe moderne slaveri. I kjølvannet av økende økonomiske vanskeligheter, arbeidsledighet, fattigdom og nød risikerer stadig flere mennesker å bli utnyttet og havne i moderne slaveri.
Blogginnlegg av Dag Fedøy (DIGNI), Sondre Høysæter (Hope for Justice) og Gjermund Øystese (Norges Kristne Råd)
I en verden rammet av pandemi, opplever vi den største økningen i ekstrem fattigdom siden 1998. Det er den verste økonomiske krisen siden den store depresjonen på 1930-tallet. Arbeidsledigheten øker i alle land. Ifølge Unesco har 1,5 milliarder elever fått avbrutt skolegangen. Faren er stor for at mange millioner barn ikke kan vende tilbake til skolen på grunn av økonomisk nedgang. Det gjelder særlig fattige, jenter, barn med funksjonsnedsettelser og flyktninger.
Utnytting av sårbare mennesker
En annen alvorlig konsekvens av Covid-19 foregår mer i det skjulte – moderne slaveri. Økonomiske vanskeligheter, arbeidsledighet og fattigdom gjør at grunnleggende menneskerettigheter brytes og gir grobunn for økt menneskehandel og det som inngår i samlebetegnelsen moderne slaveri: Det kan dreie seg om tvangsarbeid eller barnearbeid, seksuell utnyttelse eller tvangsekteskap, men også handel med barn og babyer eller kroppsorganer. Mennesker i ekstremt vanskelige situasjoner utnyttes og familier som mister alt av inntektsgrunnlag tvinges til å la barna jobbe. Allerede før Covid-19 er det anslått at over 40 millioner kvinner, menn og barn i sårbare situasjoner er utsatt for moderne slaveri, samtidig er over 150 millioner barn involvert i barnearbeid ifølge FNs arbeidsorganisasjon ILO.
Hope for Justice er en av aktørene som arbeider mot moderne slaveri. De forventer en stor økning i tallene, og frykter at pandemien vil reversere arbeidet med mange av bærekraftsmålene. De peker på at dette skjer når mennesker mister jobben og inntekten, mangler mat, og når koronasykdom brer om seg. Ikke minst risikerer mennesker på flukt å bli utnyttet. Krig og konflikt, naturkatastrofer og pandemi tiltrekker seg menneskehandlere som gribber. Under ebolaepidemien i Vest-Afrika så man en betydelig økning i overgrep, seksuell utnyttelse, tvangsekteskap, vold mot barn og barnearbeid. Med Covid-19 opplever vi nå samme dynamikk. Forskjellen er at denne gangen omfatter krisen hele verden. Derfor er det viktigere enn noen gang å øke innsatsen for å forebygge og bekjempe moderne slaveri. Midler som er satt av til bekjempelse av moderne slaveri må opprettholdes, og antislaveriinnsatsen må være en del av den nasjonale og internasjonale responsen knyttet til Covid-19.
Norge i front mot slaveri
Norge ønsker å være i front i kampen mot moderne slaveri og har gjort det til en av sine hovedprioriteringer i utviklingspolitikken. I Granavolden-erklæringen forpliktet regjeringen seg til å trappe opp innsatsen mot moderne slaveri. Dette har nå manifestert seg i et eget bistandsprogram, spesielt rettet mot Afrika sør for Sahara. Tiltak skal settes inn for å forhindre, identifisere og bekjempe moderne slaveri og beskytte utsatte grupper og personer.
Kampen mot moderne slaveri er langsiktig og må kjempes på mange fronter. Kirkelige så vel som andre sivilsamfunnsorganisasjoner bidrar gjennom sitt bistandsarbeid hvor de kommer tett på sårbare mennesker og grupper. Desperasjon kan drive mennesker til å gjøre valg de ellers ikke ville ha gjort. Derfor må det settes inn tiltak som kan øke resiliensen hos utsatte grupper. Det handler om at barn og unge får gå på skole. Det handler om tilgang til helsetjenester, rettsvern og å bli lyttet til. Det handler om å ha mat på bordet, et trygt sted å bo, et arbeid å gå til og fellesskap med andre. Å arbeide gjennom lokale partnere og kirker kan styrke familiene og lokalsamfunnene. Vi må støtte sivilsamfunnsorganisasjoner som taler utsattes sak, både direkte gjennom å støtte utnyttede i deres kamp for frihet og bedre vilkår, men også mer langsiktig ved å styrke rettighetene, levegrunnlaget og øke motstandsdyktigheten mot moderne slaveri.
Våre valg i hverdagen
Mange tenker at moderne slaveri er noe som foregår i andre deler av verden. Men i realiteten dreier det seg også om våre valg i hverdagen. Vi er tilknyttet globale, komplekse leverandørkjeder gjennom varer vi kjøper. Det rapporteres stadig om tvangsarbeid, barnearbeid, sosial dumping, diskriminering, elendige arbeidsvilkår og menneskerettighetsbrudd i enkeltledd i kjedene, særlig hos mindre underleverandører i de laveste og mest uoversiktlige leddene.
Samtidig vet vi at norske kirkesamfunn og enkeltmenigheter foretar mange små og store innkjøp gjennom året (kaffe, te, rekvisita, blomster, mat, reklamemateriell, elektronikk, renholds- og oppussingstjenester, osv.) Til sammen utgjør dette millionbeløp. Vi ser et stort potensial til å bidra til en dreining i Norge mot en mer etisk og bærekraftig retning dersom de totalt ca. 2200 menighetenes enkeltvalg er «så etisk som mulig» og at man alltid forsikrer seg om at innhentede tjenester som renhold og bygg følger norsk lov, at varer er miljømerket, FairTrade-sertifisert eller på annen måte et etisk bedre alternativ der hvor det finnes. Mange lar seg også friste til å kjøpe billige klær. Dette bidrar ikke bare til økt forbruk og sløsing av ressurser, valgene våre kan utvilsomt ha konsekvenser for svært mange mennesker. Hvor mye vet vi egentlig om produksjonskjeden og arbeidsvilkårene til de som lager klærne? Vi må alle øke vår etiske bevissthet.
Kommunikasjonsbyrået VON gjorde nylig en undersøkelse blant Norges Kristne Råd sine medlemssamfunn om innkjøpspraksis. Undersøkelsen viser med all tydelighet at det er et klart behov for lettere tilgjengelig informasjon om etiske produkter, merking og sporbarhet. Når organisasjoners og menigheters budsjetter allerede er presset, er det lett for at pris og kvalitet trumfer etikken. Slik er det også i våre hverdager, når du f. eks skal vaske bilen din. Noe skurrer når full utvendig og innvendig håndvask av bilen bare koster et par hundrelapper. Det samme gjelder når husvask utføres for svært lav betaling og skatt ikke regnes inn. Det bør det få oss til å tenke. Ofte er det kyniske bakmenn som utnytter andres marginale livssituasjon og henter ut store fortjenester gjennom svart økonomi.
Lokal og global kamp mot slaveri
Moderne slaveri er en av vår tids store utfordringer. Synergien av konflikter, naturkatastrofer og pandemi forverrer situasjonen for millioner av mennesker som allerede befant seg i sårbare livssituasjoner. Dette kan vi virkelig ikke stå stille og se på at skjer. Vi er selv del av strukturer som ikke er bærekraftige verken for mennesker eller skaperverk. Kampen mot moderne slaveri er derfor «glokal» i sin natur, den må kjempes både i Norge og internasjonalt. Vi må tenke globalt og handle lokalt. Som medmennesker har vi en plikt til å gjøre vårt for at all utnyttelse tar slutt. Alle mennesker har en gudgitt verdighet – den kan ikke selges for penger. Vi kan alle gjøre en forskjell for vår neste.
I grafikken under kan du se hva menigheter/enkeltpersoner kan gjøre konkret for å bekjempe moderne slaveri. Les mer om dette på www.globaluke.no:
Kilder:
https://www.ilo.org/global/topics/forced-labour/lang–en/index.htm
Siste kommentarer