F-ord må stå høyt på agendaen i Sikkerhetsrådet

Gratulerer til oss selv med en viktig plass rundt verdens mektigste bord. I en mer polarisert verdensorden må Norge finne fram f-ord for å få tydelige gjennomslag.

Mathias Slettholm, internasjonalt utvalg i KrF

Av Mathias Slettholm, internasjonalt utvalg i KrF

Så – etter 13 år med valgkamp, ny residens i New York, kongelig rugbyspill på Fiji – ble det altså klart at Norge igjen skal sitte i Sikkerhetsrådet. Det blir en krevende balansegang mellom ulike stormaktsinteresser, men likevel håper jeg vi holder noen prinsipper til grunn og er en tydelig stemme i rådet. Her er noen viktige f-ord jeg håper Norge ofte trekker frem i rådet.

Flyktningpolitikk. Det har aldri vært flere mennesker på flukt i verden. Ifølge Flyktningregnskapet 2020, lansert forrige torsdag er det 79,5 millioner mennesker som flykter. Det er nesten like mange som hele Tysklands befolkning. Flesteparten av disse er internt fordrevet, men det er også mange som krysser landegrensen. Samtidig er det trender som viser større skepsis til å ta imot flyktninger. På spørsmålet «Burde landet vårt vært stengt for flyktninger», sier omtrent halvparten (49%) av de spurte i en stor undersøkelse blant 26 forholdsvis rike land seg enig i 2020. Dette er ti prosentpoeng høyere enn i 2017. Det skal sies at Norge ikke var en av deltakerne, men uansett må vi bruke situasjonen til å få på plass en bedre global ordning, for kombinasjonen økt nivå og mer negative holdninger kan bli farlige på sikt. Eksempelvis er begrepet flyktning kontroversielt, i den forstand at du må være et offer for forfølgelse av mennesker. Samtidig er det naturlig å tro at flyktninger som følge av klimaendringer vil øke i årene som kommer. Hvilken status skal disse ha? Dette spørsmålet blir stadig viktigere, selv om debatten er betent. Den såkalte «New York-erklæringen» om flyktninger i 218 peker for første gang i et FN-dokument på hvordan klimaendringer i seg selv kan få flere på flukt. Da Sverige satt i Sikkerhetsrådet i 2017-2018 fikk de hele Rådet med seg på en uttalelse om sikkerhetskonsekvensene av klimaendringer. Denne er viktig. Norge må være aktive og ta opp den svenske arven i dette spørsmålet Men her håper jeg vi har kløkt. Mange snakker også om at å åpne Flyktningkonvensjonen for endringer, fort kan føre til en mer høyrepopulistisk dreining, noe som gjør det verre for flyktningene. Vi kan ikke mure oss inne fra internasjonal solidaritet, da ville Fritjof Nansen vridd seg i graven.

Folkerett. Norge har alt å vinne på at Folkeretten opprettholdes og respekteres. Da Russland annekterte Krim i 2014 var det et sjokk. For første gang siden andre verdenskrig, ble et land i Europa invadert av et annet. FN har observatører tilstede, men fortsatt er situasjonen preget av usikkerhet. Rundt 13 000 mennesker har blitt drept og nærmere en million mennesker har flyktet som følge av konflikten. Respekten for Folkeretten har vært et mantra i valgkampen til Norges plass i Sikkerhetsrådet. Jeg er spent på å se hva dette betyr i praksis og hvordan Norge faktisk opptrer i Rådet. Det kommer til å bli vanskelige avveininger, mellom et stadig mer proteksjonistisk og innovervendt USA, og et stadig mer aggressivt og utadrettet Kina. Men mye kan også endres av et skifte i den amerikanske administrasjonen i høst. Uansett blir dette en vanskelig balansegang for den norske FN-delegasjonen

Fred. Etter å ha hatt mange år med nedgang i antall konflikter snudde tallene midt på 2010-tallet. Nå ser vi en økning. Norge liker å se på seg selv som en fredsnasjon har hatt et stort engasjement for fred gjennom flere tiår. Noe av grunnen er at vi er et lite land som er sett på som nøytrale. Men dette kan også være i endring. Moderne krigføring er preget av stadig flere ikke-statlige aktører og militsgrupper som rivaliserer. Tradisjonelt diplomati kan bli vanskeligere når det ikke er tydelig hvem som er i krig med hvem. Det er viktig at man involverer bredt nok i en fredssamtale. Nær halvparten av alle verdens konflikter i dag har hatt en skjør fredsavtale hvor man har sklidd tilbake i konflikt. Det gjelder også de fredsprosessene Norge har vært en del av. Fredsarbeid er vanskelig, men viktig. Vi må tørre å være tålmodige i et slikt arbeid, men samtidig blir vår rolle som en nøytral partner vanskeligere når vi sitter i Sikkerhetsrådet og må ta stilling til flere konfliktsituasjoner. Samtidig bør Norge involvere seg mer i FNs fredsarbeid. I dag sender Norge knapt styrker til FNs fredsbevarende operasjoner. Jeg mener at Norge ikke bare skal bidra med penger inn til FN. Flere nordmenn bør også ta på seg de blå hattene. Styrkebidraget er i dag svært lavt, kun 9 personer fra Norge deltar direkte i FNs fredsbevarende operasjoner, alle i Mali. 

Finansiering. Et veldrevet multilateralt system er helt avgjørende for små land som Norge. Dette må fungere. Skal FN ha den tilliten som den viktigste globale normdriveren må organisasjonen sikres nok midler. Norge gir mye bistand, men FN er allikevel kraftig underfinansiert. De siste årene har også en stadig større andel av norsk multilateral bistand gått til andre kanaler som Verdensbanken og diverse fond. Så selv om Norge i ord er tydelige på støtten til FN, mener jeg vi også må styrke kjernebidragene til viktige FN-organisasjoner som Unicef og UNFPA, samt bidra til å gjøre FN mer effektivt. Norge støtter fullhjertet opp generalsekretær Antonio Guterres’ reformarbeid, der utviklingsarbeidet, FNs fredsbevarende operasjoner samt FN-administrasjon står i sentrum.

I Sikkerhetsrådet blir Norge plassert i sentrum av FN. Vårt bidrag inn må være en stor tro på at FN kan tilpasse seg den nye tiden, og at vi trenger en sterk organisasjon som en global normdriver som bringer verden fremover.

Previous

Next

Legg til kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Ønsker du å dele?

Gjerne del dette innlegget med dine venner!