De siste ukenes informasjoner om Koronavirusets spredning og herjinger har berørt oss. Fra å være en sterk beskrivelse om hendelser langt unna har de siste dagene ført pandemien til vårt eget land.
I dag er ingen i Norge uberørte av de grep som gjøres for å håndtere virusspredningen. Vi reagerer svært forskjellig. Noen av oss blir redde, sover dårlig og plages av fryktsomme bilder av det som kan skje. Noen av oss opplever dette som uvirkelig og fremmed. Andre igjen skjerper sansene og lurer på hva de kan gjøre nå med klokskap.
Det vi alle kan gjøre er å hente både trøst og styrke der generasjoner før oss har hentet hjelp i krisetider. Ikke minst Salmenes bok i Bibelen gir oss språk for opplevelsen av livet i kritiske situasjoner. Mange av disse salmene kombinerer beskrivelsen av krisen slik den nå er med ord om trøst og håp til Guds nærhet. Mange av våre mest kjente sanger har hentet sin inspirasjon fra denne eldgamle salmeboken. Jeg tenker særlig på salmen:
Jeg
er i Herrens hender
i alt som med meg skjer.
I smil og gråt jeg kjenner
at Herren er meg nær.
Om jeg i dype daler
må gå den tunge vei,
fra himlens høye saler
hans øye følger meg.
Hele denne sangen er skrevet tett på Salme 23 i Bibelens salmebok. Den starter med ordene: Herren er min hyrde. Guds nærvær knyttes til det trygge og det gode – men også til det ytterst vanskelige. «Selv om jeg vandrer i dødsskyggens dal frykter jeg ikke for noe ondt. For du er med meg. Din kjepp og din stav, de trøster meg.»
Vi møter kriser på mange ulike måter. Det er heller ikke slik at kristentroen ordner opp i alt som er vondt og vanskelig. Men: Bibelens forteller oss at uansett hvordan vår livssituasjon er. Om vi er trygge eller redde, om vi lever eller dør – så er vi aldri alene. Guds kjærlighet slipper aldri tak i oss.
Så får vi møte dagene som kommer og vite nettopp dette: Gud er alltid nær.
Av Paul Eirk Wirgenes, generalsekretær i Bibelselskapet.
Siste kommentarer