Av Marit Kromberg, Kvekersamfunnet. 

Det kommer periodevis studenter som skal skrive oppgave om kvekere, og det liker vi. Vi liker å dele det vi har funnet. Men det er ikke like lett å svare på alle spørsmålene. Noen ganger tar de veldig mot til seg og spør forsiktig om kvekere feier jul og påske og sånn…

Spørsmålet er jo på en måte midt i blinken, men det gjør det ikke lettere å svare på, for det går ikke an å svare et enkelt ja eller nei på en sannferdig måte.

Den enkle, mystiske erfaringen

Mystikeren Angelus Silesius (1624-77), som var født samme år som kvekernes George Fox, skrev mange vers om julen og andre kristne høytider som på en veldig fin måte også belyser kvekernes forhold til både julen, påsken og de fleste ytre feiringer. Her er ett eksempel:

Wird Christus tausendmal zu Bethlehem geboren

Und nicht in dir: du bleibst noch ewiglich verloren

Wilhelm Aarek oversatte det slik i boka til Rufus Jones om Kvekernes tro og virke:

Om Kristus tusen ganger ble født i Betlehem,

men ikke i ditt indre, da var du evig tapt.

Det handler om at kvekere har et avslappet forhold til de konkrete tidene som står i kalenderen. I sannferdighetens navn må det innrømmes at ingen vet akkurat når Jesus ble født eller hvilken dato som etter historiens ulike kalenderrevisjoner egentlig kan feires som selve fødselsdagen. Poenget er at han ble født, og det kan vi feire i hjertet hver eneste dag.

Fastsettelsen av påsken er kanskje litt bedre historisk belagt, likevel feirer ulike kirketradisjoner påsken til ulike tider. Poenget er å bære med seg påskefortellingen i hjertet, minnes bønnen «Skje din vilje», og la oppstandelsen bryte fram i hjertet hver dag. Kvekerteologien legger vekt på den enkle, mystiske erfaringen på det indre planet.

Men på det ytre plan er vi da alminnelige nordmenn som feirer julaften med ribbe eller pinnekjøtt eller torsk, og i påsken drar vi til fjells eller til sjøen eller til og med til Syden, visst gjør vi det! … selv om vi begynner å bli miljøbevisste og reiser mindre.

Gudserfaringen er tilgjengelig for alle

Nå kommer det en høytid til; den høytiden som mange nordmenn ikke kan gjøre rede for, pinsen, men de som bor i byer vet i alle fall at da skal man ut av byen. I tidligere generasjoner pleide kvekerne å bruke pinsehelgen til å feire årsmøte. I pinsen kom de sammen for å erfare Den Hellige Ånds virke i saksbehandlingen, for å feire at ånden kom til alle, «satte seg på hver enkelt av dem» som Bibelen forteller, for det er nemlig slik at alle kan få erfare Den Hellige Ånd. Pinsefortellingen bekrefter det sentrale i kvekerteologien, at gudserfaringen er tilgjengelig for alle, at åpenbaringens tid ikke er avsluttet. Men det krever at vi gir det oppmerksomhet.

Nå for tiden, når vi har utvidet årsmøtefeiringen fra en helg til en halv uke og gjerne skal ha med barna og de unge, er vi nødt til å legge årsmøtet rundt første helg etter at skoleferien er begynt. Det gjør likevel ingen ting, for Den Hellige Ånd er ikke begrenset til den pinsen som står i kalenderen. Hvis vi kan bli stille og rolige inne i oss og åpne oss for åndens virke, kan vi hver dag følge åndens ledelse eller dytt, og la Guds kjærlighet fylle oss og samle oss om det vi er kalt til.

God pinsefeiring!