En spørreskjemaundersøkelse gjennomført i 2013 viser at et flertall av innvandrere deltar i den offentlige feiringen av 17. mai. En viktig grunn til dette er trolig barnetogtradisjonen og skolens aktive rolle i feiringen som involverer foreldrene. Godt over halvparten av befolkningen har hatt en oppgave i forbindelse med 17. mai. Mer overraskende er det at også blant innvandrere har omkring halvparten utført en praktisk oppgave – til tross for kortere botid i landet.
Til tross for høy deltakelse kan en spørre seg om innvandrere deltar bare på grunn av sosialt press, eller om de også deltar fordi de liker feiringen. Den samme undersøkelsen viser at det er liten forskjell på viktigheten minoriteter og majoritet tillegger nasjonaldagen. Et flertall på ca. 80 prosent i alle grupper er helt eller delvis enige i utsagnet «det er viktig å feire 17. mai». Svarene tyder på at de fleste ikke slutter opp om dagen fordi det er vanlig og forventes av dem, men fordi de også mener at feiringen betyr noe og spiller en rolle i samfunnet.
17. mai-paradokset
17. mai er den dagen i året da nordmenn føler seg mest norske. Slik sett er det den norskeste av alle dager. Men samtidig er det noe unorsk ved 17. mai. Dette er «17. mai paradokset». Nordmenn oppfører seg annerledes enn ellers i året. Det er folkefest i gatene og nordmenn er åpne og inkluderende overfor folk de ikke kjenner.
Folkefest i det offentlige rom er ganske uvanlig på våre breddegrader, men vanlig i andre kulturer enn den nordeuropeiske. En del vil kjenne seg igjen fra andre lands folkefester. En forklaring på oppslutningen kan derfor være at mange innvandrere setter pris på den type folkefest som preger 17. mai. I motsetning til de fleste andre folkefester er 17. mai også en folkefest der alkohol spiller en beskjeden rolle. Dette gjør det enklere for muslimer å delta.
En annen grunn til at 17.maifeiringen kan fungere inkluderende for minoriteter er at den ikke bygger på et bestemt religiøst grunnlag. Man feirer ikke en helgen eller en religions seier over en annen religion, slik vi kan se i flere andre nasjonaldagstradisjoner. Den norske nasjonaldagstradisjonen bygger på 1814-hendelsen og er en feiring av framveksten av demokrati og nasjonal og individuell frihet. Inkludering av etniske minoriteter i feiringen kan sees i forlengelsen av denne tradisjonen.
17. mai-feiringen som et symbol på det nye norske fellesskapet
Den norske nasjonaldagen, og ikke minst folketogene, er knyttet til politisk kamp og stridigheter. De siste tiårene har debatten om 17. mai i stor grad handlet om innvandreres deltagelse. Dagen har blitt en anledning til å markere etniske minoriteters plass i samfunn ved å gi dem fremskutte og synlige roller i feiringen som flaggbærere, talere og ledere av 17. mai-komiteen. 17. mai-feiringen har blitt et viktig symbol på det flerkulturelle Norge.
Olaf Aagedal, Forsker I ved KIFO (Institutt for kirke-, religions- og livssynsforsking).
Pål Ketil Botvar, professor Universitetet i Agder
