Bønneuken for kristen enhet

Tema

Materiell

Arkiv

«Du skal elske Herren din Gud … og din neste som deg selv»

Temaet arbeidsgruppen fra Burkina Faso har valgt er hentet fra lignelsen om den barmhjertige samaritan. Kjærlighet er det kristne livets DNA. Jesus bekrefter at det evige livet er å finne i dette:

«Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din kraft og av all din forstand, og din neste som deg selv»

«På disse to budene hviler hele loven og profetene» sier Jesus i Matt 22,40. Det hele sammenfattes altså i dette. Gud er kjærlighet. Og vi oppdager vår felles identitet i erfaringen av Guds kjærlighet (jf. Joh 3,16) og viser denne identiteten til verden ved måten vi elsker hverandre på (Joh 13,35).

Kjærlighetens omfang

Den lovkyndige mannen som var der for å sette Jesus på prøve hadde kunnskap om dette. I hvertfall så det først slik ut. Men når han spør videre – fordi han ønsker å rettferdiggjøre seg selv – viser Jesus ham den veien han trenger å gå.

Spørsmålet den lovkyndige mannen stiller er: «hvem er så min neste?»

Det samme spørsmålet kjemper vi alle med. Hvor langt strekker forpliktensen til å elske seg?

Spørsmålet om omfanget til den bibelske forpliktelsen til å elske, var noe de skriftlærde var uenige om. Den tradisjonelle forståelsen av denne forpliktelsen var å elske israelittiske medborgere og utlendinger som bodde i landet. Senere, påvirket av fremmede makter og deres invasjoner, ble påbudet tolket til ikke å gjelde utlendinger fra okkupasjonsmakter. Med tiden da jødedommen selv ble fragmentert, ble påbudet forstått til kun å gjelde mennesker fra ens egen spesifikke gruppe. Spørsmålet som den lovkyndige stiller Jesus, er derfor en provokasjon.

En kjærlighet som utfordrer våre grenser

Jesus svarer ved å fortelle en lignelse som beskriver en kjærlighet som favner mye videre enn den lovkyndige forventet.

«En mann var på vei fra Jerusalem ned til Jeriko. Da falt han i hendene på røvere. De rev klærne av ham, skamslo ham og lot ham ligge der halvdød. Nå traff det seg slik at en prest kom samme vei. Han så ham, men gikk utenom og forbi. Det samme gjorde en levitt. Han kom, så mannen og gikk rett forbi. Men en samaritan som var på reise, kom også dit hvor han lå, og da han fikk se ham, fikk han inderlig medfølelse med ham. Han gikk bort til ham, helte olje og vin på sårene hans og forbandt dem. Så løftet han mannen opp på eselet sitt og tok ham med til et herberge og pleiet ham. Neste morgen tok han fram to denarer, ga dem til verten og sa: ‘Sørg godt for ham. Og må du legge ut mer, skal jeg betale deg når jeg kommer tilbake.’

Luk 10,30-35

Kristne er kalt til å handle som Kristus ved å elske som den barmhjertige samaritan, og vise barmhjertighet og medfølelse til de som trenger det, uavhengig av deres religiøse, etniske eller sosiale identitet. Det er ikke felles identiteter som skal få oss til å komme den andre til unnsetning, men kjærligheten til vår ‘neste’.

Økumenikkens vei i en polarisert verden

Men visjonen om nestekjærlighet som Jesus presenterer for oss, er under angrep i verden i dag. Kriger i mange regioner, ubalanse i internasjonale relasjoner og ulikheter skapt av strukturelle dynamikker, er alle med på å hemme vår evne til å elske som Kristus.

Mange steder i verden ser vi polarisering, mistillit, frykt og vold prege relasjonene mellom ulike grupper, slik relasjonen mellom jøder og samaritanere på Jesu tid, samt situasjonen i Burkina Faso er eksempler på.

I likhet med presten og levitten i evangeliet, går kristne ofte glipp av muligheten til å opprette kontakt med brødre og søstre på grunn av frykt. Under Bønneuken for kristen enhet ber vi Herren komme oss til hjelp, stelle våre sår og slik sette oss i stand til å gå økumenikkens vei med tillit og håp.

«Fyll oss med din kjærlighet!»

Jesus er «Veien som leder oss til Faderen». Vår søken etter evig liv bringer oss nærmere Jesus, og på den måten også nærmere hverandre. Vår kjærlighet til Gud, og Guds kjærlighet i oss forener oss.

Når vi ikke åpner våre hjerter og sinn til Guds kjærlighets evige og betingelsesløse karakter, blir verden mørklagt av egoisme, vold, likegyldighet og mangel på mening. I vår mangel på barmhjertighet ser vi ikke lenger Jesus i de som er annerledes enn oss selv. I stedet preger mistillit og frykt relasjonene våre.

Derfor ber vi under bønneuken: «Fyll oss med din kjærlighet! Foren oss i deg!»

«Gå du og gjør som han»

Jesus inviterer oss til en bedre vei med sitt svar til den lovkyndige. Han svarer med å stille et spørsmål som viser at vi trenger et helt nytt utgangspunkt og en annen hjerteholdning: Han spør hvem i lignelsen som «viste seg som en neste for ham som ble overfalt av røvere?»

Dette spørsmålet inviterer også oss til selvransakelse: hvem er jeg en neste for?

Kirkefedrene så denne lignelsen som et bilde på Jesus og kirken i verden. Jesus er den barmhjertige samaritan som viser kjærlighet og barmhjertighet til den sønderknuste mannen som representerer mennesket i verden. Jesus er vårt ytterste eksempel på kjærlighetens vei. Han har sagt «følg meg». I lignelsen om den barmhjertige samaritan ber han oss følge samaritanerens eksempel: «Gå du og gjør som han.»

Kirken som vertshus

Herberget i lignelsen ble av kirkefedre ofte tolket som et bilde på kirken. Akkurat som samaritanen brakte den sårede mannen til herberget, slik overlater Kristus verdens sårede og trengende til våre kirker, for å pleie deres sønderknusthet og hjelpe dem til å bli friske. Denne tjenesten for verden er også veien mot enheten som er Guds gave til Guds folk.