Det er mandag i den stille uken og jeg har landet i sofaen, mens jeg tenker på påsken. På alt fra mange gode påskeminner, som et stort antall soloppganger påskemorgen og leting etter påskeegg med ungene da de var små, – til tanken på nedstenging og isolasjon under pandemien. Jeg tenker på hva påske er for meg, og hva andre tenker om påske.
Og så spør jeg ChatGPT om hva nordmenn flest svarer på spørsmålet, hva er påske? Svaret lyder: «De fleste nordmenn svarer ikke først og fremst med religion. Hvis du spør «Hva er påske?» i praksis, vil flertallet av nordmenn beskrive det som ferie, kos og tradisjoner, ikke som en kristen høytid.»
Det gir meg også statistikk, riktignok ganske gammel, som sier at bare rundt 36% forbinder påsken med det kristne budskapet og at de fleste forbinder den med ting som påskeegg, påskekrim, ferie og hygge.
For meg er påsken også dette, og mange andre tradisjoner kunne vært nevnt, og de er viktige for oss, – men den er også mye mer. For meg handler det om det sentrale i påskens budskap, Jesu seier over døden, om mørket som må vike for lyset, om oppstandelsen og håpet som er størst og som bærer gjennom alt, – og jeg trenger det.
Påsken er kirkens viktigste høytid.
Alle påskesangene fyller meg med takknemlighet og glede og bekrefter dette, som «Oppstått er Jesus, Hurra, Hurra» og «Han er oppstanden, Halleluja», – eller som det lyder i en godt brukt sang av Martin Alfsen; «Herre denne dag er din. Vi er sammen for å møte deg. For å feire din oppstandelse og din seier over døden”.
Ja, og kanskje den mest bruke av de mange «Deg være ære, Herre over dødens makt». Jeg husker enda det forskrekkede ansiktet på en av guttene mine da de våknet påskedag under pandemien og jeg stod på verandaen og sang «Deg være ære» av full hals, – slik også tusenvis av andre nordmenn gjorde det.
Det er påske for meg.
Jeg tenker på alle menneskene Jesus møtte gjennom de dramatiske påskedagene, og hvordan han, på samme måte som han møtte kvinnene ved graven, Tomas hans som tvilte, Peter han som fornektet, Emmausvandrerne som undret seg, – ja samtlige som var tynget av sorg og savn, kommer oss i møte, i dag. Når vi minst venter det, når han egentlig kan kjennes langt borte kommer han oss i møte. For; «Han er ikke lang borte fra en eneste en av oss».
Det er påske, og vi kan takke for at lyset er sterkere enn mørket, at Jesus seirer over døden.
For noen år siden gikk vi inn i påsken med stengte kirker og begrensede muligheter til å samles. Mange kjente på savnet av fellesskapet og de hellige øyeblikkene vi deler. Samtidig erfarte vi at håpet ikke kunne stenges ned. Budskapet levde videre – i hjemmene, i bønnene, i troen.
Den begrensningen vi hadde da, har vi ikke nå! Landet rundt samles vi for å feire gudstjenester, synge sammen og dele fellesskapet.
Og, midt i en verden som fortsatt preges av bekymring og uro, krig og dype konflikter, lyder påskens budskap like tydelig: Kristus er oppstått. Håpet lever.
Må denne påsken minne oss om at lyset bryter frem, også når mørket virker sterkt. Og må vi, i møte med hverandre, bære videre det håpet som påsken gir.
Velsignet påske!
Norges Kristne Råd holder påskestengt 30.mars-6.april.