Som en del av oppkjøringen mot 2030 går det en nasjonal jubileumsstafett gjennom landet. Hvert år får et nytt vertskap løfte fram lokale historier og perspektiver og i 2026 er det Sarpsborg sin tur.
I 2030 markerer Norge tusen år siden slaget på Stiklestad med Nasjonaljubileet 2030 – Norge i 1000 år. Kristendom i 1000 år er tusenårstemaet Norges Kristne Råd har valgt for sin deltakelse i Nasjonaljubileet 2030. Målet er å koble jubileumsfeiringen til kirkene i Norge sitt arbeid med å utforske hva kristendommen og kirken har betydd, og betyr, for utviklingen av samfunn, kultur og menneskesyn. Årets tema for stafetten er slekt og samfunn.
Sarpsborg – historisk knutepunkt for slekt og samfunn
Temaet treffer Sarpsborg midt i hjertet. For det var her ifølge tradisjonen, Olav den Hellige ikke bare grunnla en by i 1016, men også sin familie:
– Olav tilbrakte mye tid her, og det var her han giftet seg med dronning Astrid i Borg, forteller Cathinka Dahl Hambro, som leder arbeidet med jubileet i Norges Kristne Råd. – Også deres første barn, datteren Ulvhild, ble født her.
Hun peker også på at hele Østfold er rikt på Olavsminner, kirker, stedsnavn, sagn, kilder og historiske spor som knytter regionen tett til nasjonsbyggingen i middelalderen.
Himmelske dager og jubileumsarrangement våren 2026
Sarpsborg har en stolt tradisjon for å markere Olavsdagene rundt olsok i slutten av juli hvert år. I 2026 vil dette løftes ytterligere, når jubileumsstafetten når byen og et større, økumenisk jubileumsarrangement arrangeres våren 2026. Feiringen vil også fungere som en kickstart for Himmelske dager, som er Sarpsborg kristne råds årlige samling i dagene fram mot pinse.
– Vi planlegger dette arrangementet i samarbeid med Sarpsborg kristne råd, Olavsdagene i Sarpsborg, Den norske kirke og Den katolske kirke, og håper også flere aktører vil bli med, sier Hambro.
Arrangementet er foreløpig planlagt til torsdag 21. mai 2026. Programmet er under utvikling, men ambisjonen er tydelig: å samle bredt, både historisk, økumenisk og folkelig, rundt fortellingen om hvordan slekt, tro og samfunn henger sammen over tusen år.
Jubileumsfeiringen i Sarpsborg – en invitasjon til refleksjon
At Sarpsborg får vertskapet i 2026, er ikke bare en ære, men også en invitasjon: til refleksjon, samtale og lokal deltakelse. Jubileumsåret skal ikke først og fremst feires for folk, men med folk.
For i møtet mellom fortid og nåtid ligger også spørsmålet jubileet stiller oss i dag:
Hva slags samfunn vil vi gi videre til dem som kommer etter oss?
SO SEIER SOGA: En dag i år 1016 seilte Olav den hellige opp Glomma med sine vikingskip. Da han nærmet seg den mektige fossen Sarpr, fikk han øye på neset som stakk fram mot vannmassene. Her måtte det da være et ideelt sted for kongemakt, tenkte kanskje Olav. Ifølge sagaen gikk Olav i land og lot bygge en 650 meter lang og sju meter høy voll som omsluttet hele neset. Innenfor vollen ble veier og tomter staket ut, slik at handelsfolk og håndverkere kunne slå seg ned. Han lot også bygge en kongsgård, kalt Borg og en kirke. Slik ble Sarpsborg til: byen ved fossen. Borg var ikke bare «en by», men et kongelig og administrativt tyngdepunkt: et middelaldersk knutepunkt for slekt, styre og samfunn om du vil.